Hvordan klarer man å si det uutsigelige?

Hvordan klarer man å lyve om en sykdom? Greit nok med en forkjølelse. Den vet alle at går over etter litt varm drikke og litt pleie og omsorg. Mange har allerede gjort det, og enda flere kommer til å gjøre det. Men hvordan klarer man å lyve om en mer alvorlig sykdom så alle man kjenner går på det? Jeg har fundert litt på dette en stund. Hvordan man klarer å lure folk trill rundt, ikke bare fremmede, men venner og familie. Å fortelle de du er aller mest glad i, at du kanskje kommer til å forsvinne. At prognosene er dårlige. Og samtidig vite at alt en løyn?

Å ta imot sykebesøk fra alle du kjenner, uten å være syk. Sitte der og snakke om sykdommen din, og redselen for å forsvinne, mens du innerst inne vet at det ikke er sant. At du kommer til å overleve, med mindre sykdommen virkelig inntreffer. Å fortelle om sykehusbesøk som ikke har vært, om medisiner man ikke tar og om forferdelige bivirkninger som man ikke kjenner noe som helst til.

Hvordan klarer man å ta imot penger fra helt fremmede mennesker som vil hjelpe et menneske i nød, uten å være dette mennesket? Å vite at andre trenger det mye mer enn deg?

Jeg tror ikke dette går. Jeg tror noe har vært galt. Kanskje ikke den sykdommen man trodde man hadde, men noe annet, kanskje like alvorlig. Jeg tror man trenger hjelp. Kanskje ikke fysisk, men psykisk. Jeg er ikke noen fagperson innen dette feltet, men for meg kan ingen gjøre noe slikt med viten om at man ikke er syk.

Humpetitten

I hele dag har hjernen min sunget på humpetitten:

Og vi laga unger, og vi passa mat...

Det er i alle fall slik hjernen min vil ha det. Barnesanger var mye bedre før!

Dag 14:

A song that no one would expect you to love




day 15 - a song that describes you
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 17 - a song that you hear often on the radio
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year

Man skal høre mye før man dør...

Selv innenfor litteraturfaget kommer det av og til en original skrue som sier noe som vekker stor medieoppsikt. Et godt eksempel er denne tullingen, som har tolket Ibsen på en litt spennende måte. Jeg kan ikke si meg enig i hans utsagn, men så har ikke jeg så mye kompetanse som han tydeligvis har. Han har jo tross alt kommet i avisa for å ha tolket et dukkehjem, det gjorde ikke jeg. Kanskje jeg brukte litt for tradisjonelle metoder?

Dag 13

A song that is a guilty pleasure



Fordi det er Disney. Med alle sine typer, banaliteter og barnlige gleder. Jeg er egentlig litt for gammel for denne type sanger, men jeg liker de likevel, og hører på de både ute og inne. Men helst når jeg er alene.

Og denne:



Fordi jeg så ofte sier at jeg ikke liker denne typen musikk, men ingen regel uten...

Dag 12

A song from a band you hate

Et lite dilemma: Er det mulig å hate musikk? Det er noe musikk jeg ikke er så glad i, men jeg vil ikke si at jeg hater den. Ikke virkelig, intenst hat. Jeg har sikkert slengt ut en kommentar en gang om at jeg hater denne sangen, men jeg mener ikke reelt hat. Jeg mener at jeg ikke er så glad i den. Musikk er svært subjektivt. Det noen liker, er andre mindre glad i. Det pedagogiske i meg sier at jeg skal akseptere all musikk, og ikke si at jeg hater en sjanger eller et band. Derfor gjør jeg om teksten i utfordringen til a song from a band you don't like so much.

Et annet lite dilemma: jeg husker aldri navnet på band jeg ikke er så glad i. Det er ikke slik at jeg hører en sang, og tenker "denne var ikke så veldig kul. Lurer på hvem som har den!". Det blir derfor et litt tilfeldig valg.
Denne sangen er fra et band jeg ikke liker like mye som andre band:




Fordi den inneholder alt jeg ikke er så glad i når det kommer til pop: Banale tekster, intetsigende musikk og teite rim. Og fordi jeg ikke kommer på en bedre kandidat!

Dag 11, altså søndag

a song from your favorite band

Favorittband fins det mange av. De fleste spiller klassisk rock eller 70-talls pop. De to desidert største, er store over hele verden, nemlig Queen og Pink Floyd. Min oppfatning av Pink Floyd er at låtene må høres i sammenheng. Man kan ikke høre bare en låt, og så stoppe. De gjør det av og til på radioen, og da blir jeg litt sint, men mest oppgitt og frustrert over at fortsettelsen ikke kommer. Dette gjelder særlig låter fra Dark Side Of The Moon. Derfor blir det en Queen-låt! Ikke en av de største. De er fine og flotte, men de er så mye spilt at alle har hørt de. I stedet velger jeg en låt fra mitt favoritt Queen album:



Sangen heter '39, og er et framtidsscenario. Jorda har blitt forsøplet, og menneskene må finne seg et nytt sted å leve. Man sender opp frivillige i verdensrommet. De finner et nytt sted, og reiser tilbake. Når de kommer tilbake, har det gått så lang tid, at mennesket som rase er utryddet.
Når det gjelder musikken, liker jeg særlig godt den akustiske gitaren, og det enkle oppsettet av låta. Mine assosiasjoner går til visesjangeren, der man med en enkel oppbygd musikk vil få fram et budskap.
Som den litteraturviteren jeg holder på å bli, liker jeg også den dype teksten.

Dag 10 (lørdag)

day 10 - a song that makes you fall asleep

Jeg har ikke som vane å høre på musikk når jeg skal sove. Men jeg har ikke noe problem med å sovne til musikk. Jeg har generelt ikke noe problem med å sovne hvorsomhelst, nårsomhelst. Bare spør Bendik. Men om det skal være en sovesang, må det bli denne:



Og i det jeg setter den på, legger Shakra seg ned for å sove.
Fine sangen...

Dag 9

En dansbar sang:

Mange sanger her i verden er dansbare. Den beste sangen akkurat nå er:




Mest fordi jeg savner lektorene mine!

day 10 - a song that makes you fall asleep
day 11 - a song from your favorite band
day 12 - a song from a band you hate
day 13 - a song that is a guilty pleasure
day 14 - a song that no one would expect you to love
day 15 - a song that describes you
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 17 - a song that you hear often on the radio
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year

Bloggfrie dager

Midt i min første dag-til-dag utfordring, ble det plutselig bloggferie. Jeg, Bendik og Shakra tok turen til Levanger i helga, for å finne igjen mistet energi. Det ble masse god mat, litt brettspill, litt snøballkrig og herlige turer med løse hunder. I all avslapningen ble det dårlig med tid og ork til å sette seg ned å formulere en setning. Når helga var over, kom plutselig hverdagen igjen. Og mandager er travle dager her. Først skole og undervisning fra tidlig, så planlegging av timer videre, så hjem og spise litt, for så å dra rett på øvelse... Men i dag er en typisk hjemmedag, så i stedet for å rydde leilighet, oppdaterer jeg utfordringen i stedet...

En positiv innstilling!

Dagen i dag har vært lang og fantastisk. Det begynte i går, med at jeg fikk 4 vikartimer ekstra i dag. Tidligere har jeg hatt 4 timer vikariat i uka på skolen. 4 timer ekstra utgjør noen kroner for en fattig student, så jeg takket ja. Jeg har ikke angret. Dagen i dag har forløpt på denne måten:

• Få betalt for å gå på butikken
• Få betalt for å se på elever lage mat
• Få praksistimer for å se film
• Få servert maten elevene laget på arbeidsrommet. Det gjør ingen ting å få servert nystekt, hjemmelaget pizza med fruktsalat til dessert!
• Få betalt for å lære elever om brannsikkerhet
• Rette prøver
• Komme hjem og slukne på sofaen
• Få servert middag, sammen med en episode House

Rett og slett en herlig dag. Nå gjenstår bare en fordypning i dagens pensjonsordning, så er jeg klar for praksisbesøk i morgen!

Dag 8

A song that you know all the words to:

Først: En sang jeg aldri har hørt før, men som på sin særegne måte var litt morsom:




Så en sang jeg kan hele teksten til:



En liten historie bak sangen: Dette er min gamle ringetone. Jeg hadde den i over ett år. Rundt samme tid hadde vi innflytningsfest i leiligheten. Shakra merket da at for hver gang den melodien kom, dukket det opp noen å passe på. Det endte dermed med at hun bjeffet hver gang telefonen min ringte. Hun har sluttet å si fra når telefonen ringer. Nå "snakker" hun når jeg eller Bendik sier hei i stedet.

Det som er litt artig, er at når jeg satte igang denne sangen, husket hun tydeligvis hva den betyr, og dermed fikk vi en ganske bråkete leilighet. Det måtte så klart filmes, og jeg skal legge det ut litt seinere.

Dag 7

A song that reminds you of a certain event

Avslutningen av mitt år på Toneheim var preget av masse musikk. Vi hadde en fantastisk avslutningstur til Budapest. På denne turen, holdt vi flere konserter i vakre kirker. Den siste kvelden i Budapest sang vi på restauranten vi spiste på:




An Irish Blessing.

For å mimre litt mer, legger jeg ved to bilder fra turen:

Drinker på Pizza Hut i Budapest. De billigste drinkene jeg noen sinne har kjøpt. Med et skilt med den herlige teksten "Kosthold meg" i bakgrunnen.

Kommunistisk soldat. Hard som stein!

Fortid, nåtid og framtid

I prokastrineringens navn, har jeg lest nettaviser for å finne stoff til undervisning på fredag i stedet for å rette oppgaver, som jeg skulle ha gjort. På disse nettavisene dukket det opp historier og vedtak jeg har vært svært opptatt av, og som jeg fortsatt er opptatt av.

Det første jeg leste var om Tsjernobyl-ulykken. Ulykken har fascinert meg siden ungdomsskolen, da vi hadde et gruppearbeid om dette. Skolen kunne altså fascinere meg på den tiden også. I denne oppgaven tok vi for oss både det kjemiske, det fysiske og det psykologiske elementet. Det er i alle fall slik jeg husker det. Vi så etter kjemiske formler, som vi ikke helt skjønte alt av, men vi visste at de var viktige. Det jeg var mest opptatt av var den historiske biten. Hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor varslet ikke myndighetene om ulykken, i stedet for å la dagliglivet fortsette, og dermed øke strålingsrisikoen for de som bodde omkring? Kommunisme og kald krig har alltid vært interessant. Kanskje fordi det er den tiden jeg er vokst opp i? Men Tsjernobyl har hatt konsekvenser for flere land i Europa. I Norge måler man fortsatt bequerell-nivået i mose og i sau. Nedslagsfeltet var hovedsaklig fra Trøndelag og nordover. Flere har forsket på ettervirkninger av kjernekraftverkets nedsmeltning, og de har kommet fram til varierende resultat. 1987-generasjonen i Trøndelag var visst nok særlig utsatt, siden strålingen var størst her. Man har blant annet sett på ADHD i forhold til stråling. Resultatet fra denne studien husker jeg ikke, men jeg er i alle fall glad for at jeg er født på Østlandet!

Jeg leser litt flere artikler, og kommer til denne. Dette går jo rett på yrke og yrkesetikk. Regjeringen går nå inn for å veie alle barn i 3. og 8. klasse, for å minke problemet med overvektige skolebarn. Men hvordan påvirker det elevene? Om du husker din egen skolegang, særlig siste delen av barneskolen og ungdomsskolen, var det stort fokus på kropp. Hvem som kom inn i den minste buksestørrelsen, hvem som hadde stor nese, og hvem som hadde størst BH-størrelse. Regjeringen vil altså gå inn for å veie barn som er psykisk mest sårbar for ytre kritikk. Det er greit at de vil minske kostnadene ved overvekt. Og gå inn for bedre velferd for de som er overvektige. Men å gi helsesøster en vekt, og si "sett i gang" er nok ikke den rette strategien. Man må ha noen verktøy å jobbe med, noen mål å jobbe mot. Og et språk som sier at det er greit. Det er ikke noe galt med deg. Hvilken som helst 9-åring kan skjønne at når helsesøster setter i gang tiltak, så er det noe som må endres. Noe er feil hjemme: mamma lager feil type mat, pappa sier det er greit å spille TV-spill i stedet for å gå ut og leke, miljøet i hjemmet oppfordrer rett og slett ikke til fysisk aktivitet. En 9-åring kan ikke sette ord på dette, men jeg er rimelig sikker på at han/hun skjønner at noe er galt.

Til slutt ble jeg litt for provosert til å fortsette å lese, men fant til slutt en liten godbit (for Shakra). Forskere tror det blir lemmenår i år. Det betyr lange fjellturer og mye jakt for min firbeinte venn!

Dag 6

a song that reminds you of somewhere


Dagens musikalske godbit tar meg tilbake til Levanger. Egentlig gjør den ikke det, men på en måte så minner den meg om hjemme. Om turer. Om korps. Voksenkorps. Dette er nemlig den første sangen jeg spilte med et "voksenkorps". Mamma og pappa har begge spilt i korps siden de var små. De møttes i et korps, og naturlig nok fortsatte de i korps etter at de flyttet til Trøndelag. Som dere kanskje skjønner, var det veldig naturlig for meg å spille i korps, og ironisk nok, møtte jeg Bendik på en øvelse. Jeg spiller fløyte, som min mor, Bendik trompet, som pappa. Men nok om det.

Denne spesielle turen ble vi med på i 1997. Mamma og pappa ble spurt om å være med Åsen Hornmusikklag til Røros. Det var dirigenten i barnekorpset mitt som spurte, og de sa så klart ja. Det er bestandig artig å bli spurt om slikt. Hele hurven ble med. Ina hadde ikke blitt ett år enda, og var naturlig nok alles midtpunkt. Særlig korpsenkene, som var med for turens skyld. De hadde sagt seg villige til å passe oss, mens korpset spilte rundt om i Røros by.
Jeg sitter igjen med mange minner fra denne turen. Blant annet at korpset skulle spille på toppen av kirka i Røros. For å komme opp dit, måtte man opp et utall trapper. Jeg, oppdagende som jeg var på den tiden, ville så klart være med til toppen. Jeg fikk ikke være med ut, men jeg kom helt opp. Problemet for korpset var at tubaen var for stor. Den kom ikke ut luka. I ettertid har mamma sagt at det var like greit. På toppen var det nemlig ikke noen form for sikkerhet, og det blåste så mye at de hadde en følelse av at de når som helst kunne bli tatt av vinden. Bokstavlig talt.


Det sterkeste minnet er likevel en konsert i gruvene på Røros. Det var flere korps som skulle ned og spille, og høre på hverandre. Blant andre Åsen Hornmusikk, med følge. En av sangene de skulle spille var denne:




Dette var tilfeldigvis en av sangene vi også spilte i barnekorpset. Så når det ble Åsen sin tur, og de skulle spille denne sangen, vinket dirigenten meg opp, til alles store overraskelse. Jeg var 10 år, og fikk mammas piccolo. Om dere ikke vet hvordan en piccolo høres ut, er det enkelt og greit et instrument som ligger en oktav over de fleste andre, og skjærer gjennom det meste av lyd. Der satt jeg, og blåste i vei, og fikk stor applaus. Det var en opplevelse og et minne som fikk meg til å ville fortsette å spille, og jeg følte meg verdsatt. Det er godt for en tiåring.

De neste dagene kommer dette:

day 07 - a song that reminds you of a certain event
day 08 - a song that you know all the words to
day 09 - a song that you can dance to
day 10 - a song that makes you fall asleep
day 11 - a song from your favorite band
day 12 - a song from a band you hate
day 13 - a song that is a guilty pleasure
day 14 - a song that no one would expect you to love
day 15 - a song that describes you
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 17 - a song that you hear often on the radio
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year

Musikk kan bygges av glede

Jeg har hørt litt mer. Begynner å få en fin vane med å høre musikk jeg ikke har hørt før nå. Og albumene flyr forbi. De siste dagene har jeg hørt: Billie Holiday, med Lady in Satin, Sarah Vaughan, med Sarah Vaughan At mister Kelly's, Ella Fitzgerald, med The Gershwin Song Book Volume 1 og Ray Charles, The genius Of Ray Charles. Og mens jeg skriver dette, hører jeg på den fantastiske Miles Davis, med Kind Of Blue (Legacy Edition).

Jeg har funnet noen perler i popmusikkens historie i disse albumene. Store damestemmer, behagelige og avslappende sanger, og nydelige melodier. Jeg har nesten en ny favorittartist i Sarah Vaughan. Hun synger klassikere som klassikere skal synges. Anbefales på det sterkeste.

1950-tallet begynner å gå mot slutten. Jeg har kun 2 album igjen å høre. I løpet av disse lyttestundene, har jeg oppdaget mye, forkastet noe og omfavnet andre. Det har delvis åpnet min musikkhorisont, både i forhold til sjangre og artister. Og det er jo derfor jeg gjør dette. For å oppdage noe nytt!

Sommer kommer!

I går var første dag i vårjakke, uten votter og lue. Jeg kunne gå ute i Trondheim sentrum uten å fryse i vårværet. Det er en fantastisk følelse. Det å lukte vår når man er ute. Å plaske litt i tidligere snøhauger, som nå har blitt søledammer. Jeg synes til og med det er herlig å høre at regnet dunker på vinduet mitt. Så lenge jeg er inne, og regnet er ute. Og det er det som regel i 1. etasje i en blokk...

Vi var ute med Shakra i går, og lekte og kastet ball. Uten å fryse. Nå kommer snart den tiden på året der man kan gå med åpne jakker, og t-skjorte. Uten å fryse. Man kan sette seg ut for å spise lunsj og middag. Kanskje til og med frokost? Sitte i sola og kose seg med godt selskap og god mat. Jeg gleder meg!

Dag 5

a song that reminds you of someone.

Jeg kunne valgt Bendik. Men det gjør jeg ikke. Det kan fort bli litt for mange klisjèer på en gang. Hjerte, smerte, kjærestepar og så videre. Derfor går sangen til den andre jeg bor med. Oppgaven spesifiserer jo ikke hvilket vesen denne "noen" er...

Shakra, min tredje samboer, elsker rå grønnsaker. Det er nesten bedre enn kjøtt. Vanligvis får hun gulrot, men hun er også glad i potet. Rå potet.




Dagens oppfordring: Poteter er sunt. Spis potet, masse potet.

Dag 4

En sang som gjør meg trist. Definitivt Vesleblakken. Jeg har grått hver gang jeg har hørt den. I følge pappa begynte det når jeg var to år. Men han skulle synge den fordi. Men den stakkars hesten...
Fra jeg var sju, ble det ikke så mye Vesleblakken før jeg var 16. Da dukket den plutselig opp på Beat for Beat. Allerede før første strofe var ferdig, satt jeg og tutet i sofaen. Det samme skjedde i dag, da jeg hørte gjennom den.

Jeg ønsker at historien om Vesleblakken ikke er sann. At han overlever på tross av det harde kjøret!

Dag 3

A song that makes you happy.

Mange å velge mellom her, du gitt. Men etter en nøye overveielse, faller vaget på en god gammel trønderrocker. Åge. Ingen over, ingen ved siden. Vømmøl og Hans Rotmo er nærme, men ikke helt der oppe.

Sangen handler om orkanen som kom til Trøndelag da jeg var ung. Jeg husker noe av det som skjedde. Blant annet at jeg satt i badekaret når strømmen gikk, så mamma måtte komme ned med stearinslys. Det var kos. Noe som ikke var like kos, var at pipa vår knakk. men vi fikk heldigvis igjen penger fra forsikringsselskapet, i motsetning til noen andre (i følge Åge).

For dere som ikke er like sikre i trøndersk språk, legger jeg med teksten:

Det smalt i lause teinner, knuste vindu brækte heinner,
å plutselig va huset ut`n tak
Hæst å ku flaug igjænnom lufta, forsikringspængan fordufta
Det var livlig her på årets første dag!

Eit grantre flaug ferbi mæ å det slo sæ aildri ned.
Fire trusa å eit gebiss såg æ for.
Eit gammelt feskebruk det sto å skalv å villa itj vær med.
Før det la i vei rætt utover fjordn.

Det smalt i lause teinner, knuste vindu brækte heinner,
å plutselig va huset ut`n tak
Hæst å ku flaug igjænnom lufta, forsikringspængan fordufta
Det var livlig her på årets første dag

Ei melkerampe dainsa med ein moped å ein ljå,
førti tusen laks kom flygan inn på land.
Fæmti tusen sa no eiarn mens hain dukka ferr ein sjark.
Som kom virvlan gjænnom lufta å forsvainn.

Ei gammel feide vart kort og godt grævd ned,
å nån nye dukka plutselig opp.
Ein forsikringsagent emigrert te utlandet eit sted.
Det e vel sekkert det lurast hain hadd gjort.

Alt ska erstattes sa eit slips med mainn oppi,
mens blikke vingla å hain vrei sæ som ein orm.
Takstmainn leita høgt å lavt å ka trur du at hain sa.
Det hadd vært likar vess det brainn å itj va storm.

Så moralen dein e klar, følg med været mor å far.
Å vesst storm og orkan nærme sæ på nytt.
Da tar du bensinkanna fræm å tenne på ditt hjæm.
Dæ vil pængan kom å du vil itj bli snytt.

Det smalt i lause teinner, knuste vindu brækte heinner,
å plutselig va huset ut`n tak
Hæst å ku flaug igjænnom lufta, forsikringspængan fordufta
Det var livlig her på årets første dag

Hvem kan vel ikke bli i godt humør av denne teksten?

Dag 2

Dag to er en vanskelig dag. Hva skal man si, når oppdraget er å finne en sang jeg ikke er glad i? Skal det være en sang jeg ikke har noe forhold til? Det fins mange av de! Skal det være en sang jeg ikke liker? Det er ikke like mange, og det er vanskelig å finne noe jeg ikke liker mer enn noe annet. Om det gav noen mening.

Dagens oppdrag er uansett: Dag 2: your least favorite song

Om man skal minke antall sanger litt: Jeg liker det meste. Alt fra klassisk til moderne. Fra absurde barnesanger til dype og meningsbærende rockelåter. Fra sanger om drap til de om kjærlighet. Men jeg vil at musikken skal ha litt sjel. Jeg vil også gjerne høre at det er noen som spiller. At det ikke er laget på data, mikset og så slengt på en plate. Om jeg skal velge ut en sjanger jeg misliker mer enn de andre, må det bli teckno eller hard trance. Selv om jeg kan høre på det, får jeg ofte vondt i hodet av denne musikken etter en viss tid. Det hjelper ikke at jeg må tvangshøre den, siden min kjære nabo liker å spille denne typen musikk høyt. Helst når jeg skal sove, lese eller skrive noe viktig. Eller jeg er syk. Sist uke hørte jeg så mye teckno og hard trance som jeg aldri har gjort før!

Mitt valg faller derfor på denne låta. Litt fordi vokalisten er litt småekkel (jeg har syntes det veldig lenge, og kommer nok ikke til å ombestemme meg), litt fordi det er hard trance, og litt fordi jeg må (rettere sagt: jeg har utsatt meg for dette).

Og jeg er i gang!

Dag 1:  your favorite song, eller min yndlingssang, som det heter på godt norsk.

Men hva skal man velge? Det finnes så utrolig mye bra musikk der ute. Valget faller på denne!

Hvorfor?
Hva mer trenger man i livet? Sangen vekker det barnslige i meg, men den har også en herlig og morsom melodi, og teksten skildrer livets simpelhet på en positiv måte. Og så er det fra en herlig film, med dyr som kan snakke med mennesker. Teksten skildrer rett og slett en fin måte å leve livet på. Man kan ikke gjøre annet, enn å "ta livet som det faller seg, og le!"

Utfordringstid!

Jeg fant, jeg fant, sa studenten mens hun klikket seg inn på facebook.
Hva fant du nå da, sukket Shakra fra den andre enden av sofaen.
Jeg fant en utfordring og en grunn til prokastrinering, sa studenten, og hev seg rundt for å begynne!

Yes! En challenge jeg kan fikse. Den handler om musikk, og ligger ute på facebook (for de som ikke har skjønt det enda). De følgende dagene kommer jeg derfor til å skrive om følgende:

day 01 - your favorite song
day 02 - your least favorite song
day 03 - a song that makes you happy
day 04 - a song that makes you sad
day 05 - a song that reminds you of someone
day 06 - a song that reminds you of somewhere
day 07 - a song that reminds you of a certain event
day 08 - a song that you know all the words to
day 09 - a song that you can dance to
day 10 - a song that makes you fall asleep
day 11 - a song from your favorite band
day 12 - a song from a band you hate
day 13 - a song that is a guilty pleasure
day 14 - a song that no one would expect you to love
day 15 - a song that describes you
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 17 - a song that you hear often on the radio
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year

Dere er herved advart.

P.S.: Det er mulig det kommer noe annet innimellom. Om noe revolusjonerende skulle skje.

Lyttestund

Da har jeg endelig somlet meg til å lytte litt til musikk igjen. I dag har jeg hørt tre nye album: Tito Puentes Dancemania, Little Richards Here's Little Richard og Machito med Kenya.

De to sistnevnte høres for meg ut som klassisk 50-talls musikk. Når den står på, føler jeg at jeg er i en eller annen diner, får servert burger og jukeboxen i hjørnet spiller stadig vekk musikk. Veldig amerikansk. I alle fall for meg. Tekstene er ikke nødvendigvis så dype, men omhandler den store kjærligheten: Kvinnen med stor K. Musikken svinger, og jeg blir i godt humør av å høre den.

Tito Puente har en mer latinamerikansk sound. Det svinger av denne musikken også, men det svinger med en helt annen rytme.

Alle bruker storbandbesetning, dvs. blåserekke med komp. En god sound, i alle fall for min del. Jeg liker å høre at musikken er ekte. At den har sjel. Musikken jeg har hørt i dag, kan jeg godt sette på igjen, bare for å kose meg med sounden. Kanskje ikke den beste avslapningsmusikken, men hvem trenger å slappe av?

Kvinner er fra vettet og menn er fra sans og samling

Bendik har mange bøker og hefter. For meg er det to som er interessante: "Hundre fordeler med å være mann" og "Kvinner er fra vettet og menn er fra sans og samling". Når jeg er i litt dårlig form, bruker jeg å sette meg ned med en av disse godbitene (eller Jan Guillous Hamiltonserie". I dag er en av de dagene. Den er tidvis morsom, og jeg vil dele et lite utdrag med dere:

KJEMISK ANALYSE AV KVINNEN:

Element: Kvinne
Symbol: KV
Atomvekt: Godkjent som 59, men kjent for å variere mellom 52 og 90
Oppdager: Adam
Forefinnes: Rikelige mengder i alle bymessige strøk, med noe lavere konsentrasjon i utkantstrøk og mer øde områder.
Fysiske egenskaper:

1. Overflaten er vanligvis dekket med et lag maling
2. Koker for ingenting, fryser uten grunn.
3. Smelter dersom spesialbehandling blir gitt.
4. Sur dersom ukorrekt brukt. Kan forårsake hodepine. Behandles forsiktig.
5. Finnes i varierende utgaver fra godt utspedd til rikt innhold.
6. Bøyer seg for press dersom riktig teknikk benyttes.

Spesielle egenskaper: Kan snakke uavbrutt i telefon uten tretthetssymptom.
Kjemiske egenskaper:

1. Har stor tiltrekning til gull, sølv, platina og mange edelstener.
2. Absorberer store mengder dyre substanser
3. Kan eksplodere spontant dersom sviktet.
4. Uoppløselig i væsker, men viser økende aktivitet med bløtlegging i alkohol.
5. Avviser billig materiell.
6. Upåvirkelig av sunn fornuft.
7. Den kraftigste pengeforbruksmaskin i verden.

Bruk: Svært dekorativ, spesielt i sportsbiler. Kan i høy grad forbedre avspenningsnivået. Kan varme og trøste under enkelte omstendigheter. Kan kjøle ned når de er for varme.

Tester: Blir blussende rød når den blir oppdaget in natura. Blir grønn når plassert ved et bedre eksemplar.
Advarsel:

1. Svært farlig unntatt for erfarne fagfolk. Vær ytterst varsom ved bruk.
2. Det er ulovlig for menn å være i besittelse av mer enn ett eksemplar ad gangen.

Noe sier meg at det er skrevet av en mann, men jeg humrer litt for meg selv likevell.

Tenn et lys for Japan?

Dere må misforstå meg rett når jeg skriver det jeg kommer til å skrive. Det som har skjedd i Japan er så klart forferdelig. Det er både trist og grusomt. Det er som å ha en vond drøm, for så å våkne opp til en enda verre virkelighet.

Jeg skylder på media. Jeg tror det er vår tids medierace som har skylden i det jeg kommer med. For det er gjennom media vi hører om den ufattelige katastrofen. Det er her all informasjon kommer om antall omkomne, antall savnede, og antall berørte. Det er også gjennom media at vi får høre alle enkelthistoriene. Og enkelthistoriene er grusomme. Som alt annet i denne situasjonen. Men for min del blir det alt for mange inntrykk på en gang. Jeg klarer ikke å relatere meg til foreldrene som fant sin 18-årige datter omkommet. Jeg klarer ikke å relatere meg til den stakkars moren som fikk sitt lille barn revet ut av armene når tsunamien kom.

Jeg bryr meg. Det er menneskelig. Jeg er ikke en psykopat, eller en negativt rettet narsissist. Jeg er et enkelt menneske som ikke har opplevd mye grusomt i mitt liv. Jeg lever mitt gode liv i Norge, et av verdens beste land, i følge mange indekser og undersøkelser. Jeg klarer ikke å relatere meg til så mange enkelthistorier på kort tid.

Mediene pøser ut informasjon. Hvem som er savnet, hvor de er savnet. Bilder av byer før og etter katastrofen. Jeg kan ikke si noe om hva som foregår på TV. Jeg har ikke sett TV siden ulykken inntraff. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke kan. Men hadde jeg hatt TV, er det ikke sikkert den hadde stått på. Fordi det blir for mange inntrykk på en gang.

Jeg vil sansynligvis ikke tenne et lys for de som er savnet, omkommet eller lider på andre måter. Ikke fordi jeg ikke kan, men fordi jeg ikke vil. Jeg vil ikke sitte i trygge Trondheim, og vise for innbyggerne i Trondheim at jeg føler med jordskjelvoffer, og tsunamirammede japanere. Hva bryr det dem om de ser et annet lys i et nytt vindu. Om jeg hadde hatt råd, ville jeg heller ha sendt penger. Men mine økonomiske rammer gir meg ikke muligheten til å gi mer enn jeg allerede gjør til Røde Kors. Jeg ser derfor ingen grunn til å bade i min egen selvopptatthet gjennom å tenne lyset som facebook så ivrig reklamerer for.

Jeg hadde akkurat samme opplevelse av tsunamien som var i jula. Jeg klarer ikke å ta inn så mange emosjoner på en gang. Jeg føler jeg blir bombardert med de.

Mediene bruker denne naturkatastrofen til å øke sitt eget salg. En norsk nettavis hadde prøvd å visualisere tsunamien for sine lesere. Det gjorde de ved å la musa være tsunamien, som feide inn over landet. For meg blir det usmakelig. Media konkurrerer om å selge den mest rørende og tårevåte historien. De ender med å billedlig oversvømme leseren med informasjon. Som leseren emosjonelt ikke er moden for. Veldig få i min bekjentskapskrets vet hvordan en ekte katastrofe er. At mange av de du kjenner ikke lever, eller at man ikke får kontakt med de.

På mange måter har jeg det samme forholdet til tsunamiofrene, som jeg har til andre verdenskrig. Ikke en naturkatastrofe, riktig nok, men jeg klarer ikke å forholde meg til enkeltskjebnene. Jeg vet det var forferdelig mens det pågikk. Mange døde, som ikke hadde trengt å dø. Under umenneskelige forhold. Likevel er det en del av historien som fascinerer meg. Hva som skjedde når, og hvor, og hvordan. Jeg kan gå på museum, og bli fascinert av enkeltgjenstander. Jeg har også vært på Hollowkoastutstilling. Det ble en ny opplevelse, og først da klarte jeg å se enkeltskjebnene. Ikke høre om de, eller fortelle mekanisk om hva som skjedde. Det gikk inn på meg. Men det tok sin tid, og det måtte mange historier til for at det skulle gå opp for meg.

I praksis må jeg ha et standpunkt i forhold til katastrofen. Jeg må snakke med elevene om katastrofen, og derfor må jeg ha en viss oversikt over hva som foregår. Mer enn det klarer jeg ikke å ta inn over meg.

Det er ikke meg det er synd på. Det er japanerne. Men på grunn av medienes behov for oppslag, klarer ikke jeg å ta alt inn over meg. De det er synd på, er den stakkars mora som ikke finner igjen barnet sitt, og de stakkar foreldrene som fant sin egen datter død. Det er enda mer synd på de stakkars barna som ikke vet om foreldrene er i live.

Misforstå meg rett. Jeg prøver å strukturere tanker og følelser rundt katastrofen. Men for meg er det enda for nærme, både historisk og gjennom medieoppmerksomhet, til at jeg klarer å forstå hva som har skjedd. Tankene mine er på mange måter i Japan, samtidig som jeg er hjemme i leiligheten min. Medfølelse går til alle som er rammet av katastrofen jeg enda ikke har klart å ta inn over meg.

Pfu!

Jeg var på skolen for første gang på ei uke i dag. Og det var godt. Fikk gjennomført fem timer. Er litt sliten akkurat nå, men det er mest godt. At jeg ville, og at jeg klarte. Har også vært på Dragvoll i dag. Det har ikke vært et like stort savn. Men må man så må man.

Jeg fikk nemlig en mail for fjorten dager siden om at jeg måtte levere masteravtale, siden de ikke fant den på instituttet, og den skulle ha vært inne for fjorten dager siden. OG gjett om jeg ble stresset. For jeg har ikke hørt noe om en masteravtale. Tankene vandret (det var ikke akkurat sånn at jeg hadde mye annet å tenke på!) til masterskriving. For om masteravtalen skulle være på plass nå, så måtte sikkert masterskissen være på plass til 1. mai, og det er noe jeg ikke har hatt tid til å tenke på en gang. Masterskisse på plass betyr at jeg har lest boka, og annen litteratur rundt den, funnet veileder og begynt å tenke på hvordan jeg vil vinkle den. Det er en del arbeid. Arbeid som jeg ikke har tid til å gjennomføre.

Men så viser det seg at jeg ikke trenger å stresse. Snakket med alltid trivelige Eli på kontoret, fikk fikset masteravtalen slik at den uansett er på plass, og fikk litt info om hva som skjer videre. Det er ikke så mye enda. Og det er jeg glad for!

Hjelp søkes!

stilling nr. 01

Avlastningshjelp søkes snarest i Trondheim:

Pleietrengende, delvis narsisistisk, og selvmedlidende student søker avlastningshjelp i Trondheimsområdet. Studenten er for tiden syk, og savner selskap, stemme og mat. Arbeidet vil i all hovedsak foregå på dagtid, fra ca. 9.00-16.00, da pasienten allerede har utmerket hjelp på ettermiddag/kveld, men det er også mulighet for å få jobbe på dette tidspunktet. Stillingen har, som andre pleiestillinger, betalt matpause, som vil si at man må være tilgjengelig ved behov. Stillingens varighet vil være fram til mandag, da det beregnes at pasienten skal være frisk til dette tidspunktet. Sentrale oppgaver ved ansettesle vil være:

• å fôre pasienten
• å holde henne med selskap
• å ha en positiv holdning
• å ikke la pasienten få synes alt for synd på seg selv

Personlige egenskaper vil legges stor vekt på.

Lønn: etter avtale i himmelen.

Ved interesse eller spørsmål ang. stillingen, ta kontakt med undertegnede.
Svar ønskes snarest!

sofagrisen

For å illustrere gårsdagens innlegg om sofagrisen/sofahunden kommer noen bilder dedikert til rolige riesenschnauzere:

Legg merke til at hun sover på en pose med potet sticks. Hun prøvde seg ikke på den. Den var bare god å sove på!

Kosetid

Når jeg er hjemme hele dagen, er det på sin rette plass å ha litt kosetid med Shakra. Og gjett om vi koser oss. Akkurat nå har jeg en stykk hund på fanget, som bare vil bli klødd og klappet på. Da er livet herlig!

Hvem kan si nei til de øynene?

Alle gode ting er tre

Gode, og gode, fru Blom. Jeg sitter i alle fall i stua mi, uten TV, med et treigt nett, og sist, men ikke minst, lungebetennelse. Da har man lov å klage litt.

Kvinnedag eller fetetirsdag?

Fetetirsdag (Feitetirsdag eller feittirsdag, også kalt hviletirsdag) er dagen før fasten begynner. Feitetirsdag er tirsdagen etter fastelavnssøndag og blåmandag, og dagen før askeonsdag. Datoen for feitetirsdag varierer mellom 3. februar og 9. mars, ut fra når påsken faller.
Siste dag før fasten skulle det tradisjonelt fylles opp med kraftig kost. Det er fortsatt mange steder i Norge, spesielt i Trøndelag og Nord-Norge, tradisjon for å spise saltkjøtt og kålrotstappe på feittirsdag. En annen tradisjon er å spise melkemat, egg og melmat, som fastelavnsboller, som en overgang til de magre fastedagene. Betegnelsen hvitetirsdag skal ha sammenheng med denne tradisjonen.
I mange land er fetetirsdagen kjent som mardi gras (fra fransk) og er den siste dagen i karnevalet. Blant de mest kjente mardi gras-feiringene er New Orleans Mardi Gras og karneval i Brasil. Fetetirsdagen er en folkelig fest som ikke har noen plass i liturgiske kalendrer eller kirkeårsliturgier- Den er heller ikke del av fastetiden. Men dagen har antitetisk tilknytning til fastetiden ved sitt iboende budskap om den tilskyndende faste. (Fra Wikipedia.no).


Kvinnedagen faller i år på samme dag som fetetirsdag. Kvinners frigjøring, rødstrømper og BH-brenning.

For min del har jeg allerede spist fetetirsdagsmåltid. To ganger. Min familie har tradisjon for dette, og alle samles hos min kjære mormor til middag. I år ble det også fetetirsdagsmat hos svigermor.

Dagen feires forøvrig sengeliggende, med legetime utpå dagen.

Marley and me

Når jeg er syk, vil jeg ofte se sippefilmer. Og jeg får som regel lov til det. Fordi det gjør livet mitt bedre der og da. Helt til jeg begynner å grine, og hoster fordi jeg griner. I dag var en slik dag. En perfekt dag. Jeg ville se "Marley & me", og fikk lov til det. Da ble jeg plassert i sofaen, fikk mat av min kjære, og koste meg. Bedre ble det da Shakra også ville komme og kose. I godt og vel en og en halv time lå hun helt stille, med hodet på magen min, mens jeg satt i armkroken til verdens beste. (For dere som ikke vet det, er Marley & me tidenes tristeste hundefilm). Det var knapt Shakra reagerte på alle bjeffene som var i filmen. Hun bare lå og koste. Sammen med oss. Snakk om et perfekt hverdagsøyeblikk.

Jeg gråt, som vanlig, mot slutten. Hvem kan la være?

Hysj!

Når det er dårlig med stemme, kompanserer man på andre måter. Jeg gjør det ved å snakke. Det er i alle fall det jeg har gjort i dag. Når man har fem skoletimer, må man som regel snakke en del. I dag har jeg prøvd å holde det på et minimum, men det blir fortsatt en del ord når man skal forklare oppgaver, vise og forklare filmer og sette i gang timene. Men gøy er det.

Når jeg nå endelig har kommet meg hjem, holder jeg kjeft. Jeg prøver i alle fall. Men det er ikke så lett. Det er så mye jeg skulle ha sagt. Fortalt om timene jeg har hatt i dag, om hva som irriterer meg, og hva som er flott i livet mitt. I stedet sitter jeg lenket fast i sofaen uten mulighet til å uttrykke meg verbalt. Da blir det bloggen det går ut over.

Men jeg vil heller ikke lesse alle mine problem over på de som (eventuelt) leser bloggen. Jeg er egentlig ganske heldig, når alt kommer til alt. Og selv om jeg har hatt flere hostekuler i løpet av dette innlegget, er jeg glad jeg er meg, at jeg er der jeg er og at jeg har en fantastisk gjeng med mennesker rundt meg!

Radio!

Når vi ikke har noen TV, og nettet er treigt (jeg skal slutte å klage nå!), er det veldig godt å ha radio. Man trenger ikke å ha noe å sitte å se på, bare det er litt lyd rundt meg. I går, når vi kjørte til Inderøya, gikk stafetten. Og vi hørte på radio. Spenningen var stor, nesten større en når man ser det på TV: Man kan jo ikke se hva som skjer, og er avhengig av hva som sies. Og de er gode til å holde på spenningen. Det skulle forresten bare mangle. Det er tross alt jobben deres.

Men jeg ser for meg at når radiovertene kommer hjem, er de så leie av å høre sin egen stemme, at de holder kjeft resten av dagen...

adios, adieu...

Tv'en er nå vel hjemme hos OBS! med reklamasjon. Jeg sitter igjen i stua mi, og har ingen ting å se på. Ingen film, siden den teite PC'en ikke vil spille av disker. Ingen sport, siden nettet er så treigt at vi ikke kan se direktesendinger. Prøvde å streame litt (lovlige) TV-program, men gav opp når et 45 min. langt program tok over tre timer å se. Ingen penger å kose seg med. De neste dagene (eller ukene) kan bli veldig lange. Kanskje jeg i det minste får gjort unna litt skolearbeid. Tror ikke det. Jeg skal bare sitte hjemme og klage!

TV-fri

Etter en relativt lang dag på Malvik kom jeg hjem, og ville se siste innspurt i kvinnestafetten på TV. Full av optimisme gikk jeg i et hurtig tempo fra bussen, tok fram husnøkkelen i god tid, og låste meg inn. Som vanlig var det full jubel når jeg kom hjem, men feiringen av hjemkomsten måtte utsettes til sporten stod på. Strømmen ble slått på, og full av forventning slo jeg på TV'en. Med fjernkontrollen i hånda, og en hund rundt beina, ble jeg mildt sagt overrasket over resultatet. Ingenting. Ingenting skjedde. Bare en svart sjerm. Med lyd.

Bendik ble tilkalt, men han kunne ikke gjøre så mye mer enn det jeg allerede hadde gjort.

Etter en heftig leteaksjon, ble heldigvis kvitteringen funnet i god behold i en av boksene i stua. Så nå blir det snart en tur på OBS! for å bytte.

Plagiat?

Hva tror dere? Les først innlegget jeg skrev i går, gå så inn her...

Trenger jeg å si mer?

Summertime

I alle fall nesten. I dag er første vårdag. Det betyr at det snart blir varmt, at snøen og isen forsvinner, at vinterjakker og tjukke gensre må vike plassen for skinnjakker og stilige topper. Jeg gleder meg. Våren blir feiret med tights og genser, i stedet for bukse, stilongs, ullsokker og andre varme klær. Tilbehøret var riktig nok pannebånd, hansker og vinterjakke. Men jeg har gått ute i vårklær i dag.

Det neste blir vel en utepils...