Dag 6

a song that reminds you of somewhere


Dagens musikalske godbit tar meg tilbake til Levanger. Egentlig gjør den ikke det, men på en måte så minner den meg om hjemme. Om turer. Om korps. Voksenkorps. Dette er nemlig den første sangen jeg spilte med et "voksenkorps". Mamma og pappa har begge spilt i korps siden de var små. De møttes i et korps, og naturlig nok fortsatte de i korps etter at de flyttet til Trøndelag. Som dere kanskje skjønner, var det veldig naturlig for meg å spille i korps, og ironisk nok, møtte jeg Bendik på en øvelse. Jeg spiller fløyte, som min mor, Bendik trompet, som pappa. Men nok om det.

Denne spesielle turen ble vi med på i 1997. Mamma og pappa ble spurt om å være med Åsen Hornmusikklag til Røros. Det var dirigenten i barnekorpset mitt som spurte, og de sa så klart ja. Det er bestandig artig å bli spurt om slikt. Hele hurven ble med. Ina hadde ikke blitt ett år enda, og var naturlig nok alles midtpunkt. Særlig korpsenkene, som var med for turens skyld. De hadde sagt seg villige til å passe oss, mens korpset spilte rundt om i Røros by.
Jeg sitter igjen med mange minner fra denne turen. Blant annet at korpset skulle spille på toppen av kirka i Røros. For å komme opp dit, måtte man opp et utall trapper. Jeg, oppdagende som jeg var på den tiden, ville så klart være med til toppen. Jeg fikk ikke være med ut, men jeg kom helt opp. Problemet for korpset var at tubaen var for stor. Den kom ikke ut luka. I ettertid har mamma sagt at det var like greit. På toppen var det nemlig ikke noen form for sikkerhet, og det blåste så mye at de hadde en følelse av at de når som helst kunne bli tatt av vinden. Bokstavlig talt.


Det sterkeste minnet er likevel en konsert i gruvene på Røros. Det var flere korps som skulle ned og spille, og høre på hverandre. Blant andre Åsen Hornmusikk, med følge. En av sangene de skulle spille var denne:




Dette var tilfeldigvis en av sangene vi også spilte i barnekorpset. Så når det ble Åsen sin tur, og de skulle spille denne sangen, vinket dirigenten meg opp, til alles store overraskelse. Jeg var 10 år, og fikk mammas piccolo. Om dere ikke vet hvordan en piccolo høres ut, er det enkelt og greit et instrument som ligger en oktav over de fleste andre, og skjærer gjennom det meste av lyd. Der satt jeg, og blåste i vei, og fikk stor applaus. Det var en opplevelse og et minne som fikk meg til å ville fortsette å spille, og jeg følte meg verdsatt. Det er godt for en tiåring.

De neste dagene kommer dette:

day 07 - a song that reminds you of a certain event
day 08 - a song that you know all the words to
day 09 - a song that you can dance to
day 10 - a song that makes you fall asleep
day 11 - a song from your favorite band
day 12 - a song from a band you hate
day 13 - a song that is a guilty pleasure
day 14 - a song that no one would expect you to love
day 15 - a song that describes you
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 17 - a song that you hear often on the radio
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year