Fortid, nåtid og framtid

I prokastrineringens navn, har jeg lest nettaviser for å finne stoff til undervisning på fredag i stedet for å rette oppgaver, som jeg skulle ha gjort. På disse nettavisene dukket det opp historier og vedtak jeg har vært svært opptatt av, og som jeg fortsatt er opptatt av.

Det første jeg leste var om Tsjernobyl-ulykken. Ulykken har fascinert meg siden ungdomsskolen, da vi hadde et gruppearbeid om dette. Skolen kunne altså fascinere meg på den tiden også. I denne oppgaven tok vi for oss både det kjemiske, det fysiske og det psykologiske elementet. Det er i alle fall slik jeg husker det. Vi så etter kjemiske formler, som vi ikke helt skjønte alt av, men vi visste at de var viktige. Det jeg var mest opptatt av var den historiske biten. Hvordan kunne noe slikt skje? Hvorfor varslet ikke myndighetene om ulykken, i stedet for å la dagliglivet fortsette, og dermed øke strålingsrisikoen for de som bodde omkring? Kommunisme og kald krig har alltid vært interessant. Kanskje fordi det er den tiden jeg er vokst opp i? Men Tsjernobyl har hatt konsekvenser for flere land i Europa. I Norge måler man fortsatt bequerell-nivået i mose og i sau. Nedslagsfeltet var hovedsaklig fra Trøndelag og nordover. Flere har forsket på ettervirkninger av kjernekraftverkets nedsmeltning, og de har kommet fram til varierende resultat. 1987-generasjonen i Trøndelag var visst nok særlig utsatt, siden strålingen var størst her. Man har blant annet sett på ADHD i forhold til stråling. Resultatet fra denne studien husker jeg ikke, men jeg er i alle fall glad for at jeg er født på Østlandet!

Jeg leser litt flere artikler, og kommer til denne. Dette går jo rett på yrke og yrkesetikk. Regjeringen går nå inn for å veie alle barn i 3. og 8. klasse, for å minke problemet med overvektige skolebarn. Men hvordan påvirker det elevene? Om du husker din egen skolegang, særlig siste delen av barneskolen og ungdomsskolen, var det stort fokus på kropp. Hvem som kom inn i den minste buksestørrelsen, hvem som hadde stor nese, og hvem som hadde størst BH-størrelse. Regjeringen vil altså gå inn for å veie barn som er psykisk mest sårbar for ytre kritikk. Det er greit at de vil minske kostnadene ved overvekt. Og gå inn for bedre velferd for de som er overvektige. Men å gi helsesøster en vekt, og si "sett i gang" er nok ikke den rette strategien. Man må ha noen verktøy å jobbe med, noen mål å jobbe mot. Og et språk som sier at det er greit. Det er ikke noe galt med deg. Hvilken som helst 9-åring kan skjønne at når helsesøster setter i gang tiltak, så er det noe som må endres. Noe er feil hjemme: mamma lager feil type mat, pappa sier det er greit å spille TV-spill i stedet for å gå ut og leke, miljøet i hjemmet oppfordrer rett og slett ikke til fysisk aktivitet. En 9-åring kan ikke sette ord på dette, men jeg er rimelig sikker på at han/hun skjønner at noe er galt.

Til slutt ble jeg litt for provosert til å fortsette å lese, men fant til slutt en liten godbit (for Shakra). Forskere tror det blir lemmenår i år. Det betyr lange fjellturer og mye jakt for min firbeinte venn!