Hysj!

Når det er dårlig med stemme, kompanserer man på andre måter. Jeg gjør det ved å snakke. Det er i alle fall det jeg har gjort i dag. Når man har fem skoletimer, må man som regel snakke en del. I dag har jeg prøvd å holde det på et minimum, men det blir fortsatt en del ord når man skal forklare oppgaver, vise og forklare filmer og sette i gang timene. Men gøy er det.

Når jeg nå endelig har kommet meg hjem, holder jeg kjeft. Jeg prøver i alle fall. Men det er ikke så lett. Det er så mye jeg skulle ha sagt. Fortalt om timene jeg har hatt i dag, om hva som irriterer meg, og hva som er flott i livet mitt. I stedet sitter jeg lenket fast i sofaen uten mulighet til å uttrykke meg verbalt. Da blir det bloggen det går ut over.

Men jeg vil heller ikke lesse alle mine problem over på de som (eventuelt) leser bloggen. Jeg er egentlig ganske heldig, når alt kommer til alt. Og selv om jeg har hatt flere hostekuler i løpet av dette innlegget, er jeg glad jeg er meg, at jeg er der jeg er og at jeg har en fantastisk gjeng med mennesker rundt meg!