Det er så sant. Og ikke bare det, men når en ting blir ødelagt, kan man være sikker på at to tre ting til blir ødelagt. Den siste uka har vi for eksempel: Kjøpt nye briller til meg og sendt bilen til verksted for å få den til å starte igjen. Som om ikke det var nok, røyk oppvasksmaskina i går.
Satser på at det blir en stund til neste runde!

Det var for godt til å være sant!

Ikke overraskende har mine fem år som student satt sine spor. En ting er at jeg kan en del mer enn det jeg gjorde da jeg startet. En annen ting er at øynene har blitt flittig brukt til lesing og skriving. Og mye lesing og skriving på PC fører til slitasje på øynene. Mitt løfte til meg selv var at jeg skulle til optiker når jeg var ferdig med studiene. Nå er jeg ikke helt ferdig enda, men det kjennes litt slik ut. Turen gikk derfor til første og beste optiker i går. Og jo da, øynene er ikke like gode som når jeg startet. Så nå blir det lesebriller.

Jeg skjønner at det er bursdag snart!

Bendik har gitt meg forbud mot å gå på ulike steder i leiligheten. Det startet med at jeg ikke fikk gå i boden ute. Så fortsatte det med at jeg ikke får gå i fryseren. Nå får jeg heller ikke inn i den ene skuffen i kjøleskapet. I går kveld fikk jeg streng beskjed om å ikke gå på kjøkkenet. Det opphørte heldigvis, så i morgen kan jeg lage meg frokost uten at Bendik er til stede. Men med denne eskaleringen kan jeg snart ikke gå ut av soverommet når jeg våkner...

Plattingsommer

Det er litt lite møbler ute enda, men det er ikke mulig å sitte inne i det været vi har nå:

Problemet er at etter en liten stund ute blir huden min rød og varm. I morgen går jeg til innkjøp av solfaktor. Det er nemlig noe vi fortsatt mangler.

Totalt unyttig forskning:

Jeg har, gjennom et halvt års forskning funnet ut at jeg jobber best når jeg drikker eple- og kanelte samtidig som det er lyd rundt meg.

Nålestikkemannen

Jeg har vært hos nålestikkemannen i dag, det vil si: jeg har tatt akupunktur. Problemet med å ta akupunktur tidlig på dagen er at jeg ikke får gjort noe som helst etterpå. Jeg blir så forbaska trøtt. Så det var den dagen. Lykke til med neste!

Esker fulle av drømmer

Morfar etterlot seg mange drømmer hjemme hos mamma og pappa. Sist uke fikk jeg gå gjennom de, og plukke ut de jeg ville ha med meg i den nye leiligheten. Til sammen ble det tre esker fulle av drømmer:

Jeg lever...

...såvidt. Jeg har bare ikke tid til å nyte det fullt ut. For tiden går det i retting og flytting. To tidkrevende gjøremål. Flere livstegn kommer om en stund. Når jeg får litt overskudd igjen!

Verdens beste mat:

er den maten som er laget med kjærlighet:

Denne fikk jeg servert av min kjære for noen dager siden.

Mitt møte med Onkel Politi

I går var en Inderøya dag. Det vil si: stå opp før 6, hive seg i  bilen og sitte stille og kjøre i 1,5 timer, hoppe ut, gjøre klar det siste til undervisninga, undervise i 4-6 timer i strekk, hoppe i bilen, kjøre i 1,5 timer igjen, komme hjem og slenge seg i godstolen. Til nå har dette stort sett gått etter planen. Kjøringa altså. Det største problemet har vært et strekk med veiarbeid mellom Levanger og Stjørdal. Av og til har vi stått stille i 5-10 minutter, men det ødelegger ikke mitt tidsskjema.

I går var det imidlertid helt annerledes på vei hjem. Allerede på Røra (10 min. etter kjørestart) møtte vi det første bilhavariet. Varseltrekanten var plassert ut, og ingen skade skjedd. Vi kjørte videre i 15 min. og kom nesten til Levanger sentrum. Der stod en annen bil. Også denne relativt hel, med varseltrekanten ute, og ingen personskader. I Vuddudalen (ca. 35-40 min kjøring) stod en trailer i veien. Denne hadde ikke kommet seg inn i ei lomme, men stod midt i kjørebanen, og skapte rimelig mye kø. I motsatt kjøreretning, heldigvis. Når vi kom til Stjørdal var det ekstremt mye kø i begge kjøreretninger. Det var nesten vanskelig å komme seg gjennom de to rundkjøringene på grunn av køen. Når vi kom til Hell-tunellen, så vi hvorfor: En kjedekolisjon med 6 biler involvert. Heldigvis ingen personskader. Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på Die Hard 4.0, like før Bruce Willis "flyr" med bilen.

Det mest traumatiske med kjøreturen i går var likevell mitt møte med Onkel Politi. Dette skjedde like før vi kom inn i Stjørdal sentrum (altså etter ca en time i bilen). Vi kjørte som vanlig, fulgte bilene som lå forran, og bilene bak fulgte oss. Det gikk greit unna, og vi var egentlig fornøyd med at vi holdt tidsskjema på tross av alt vi hadde opplevd. I en sidelomme ser vi en politibil, og vi begynner å lure på om det er en eller annen form for kontroll de skal begynne med .Dette var ganske interessant, for hverken jeg eller min passasjer har noen gang blitt stoppet i en politikontroll av noe slag. Skuffelsen ble derfor stor når vi oppdaget at han kjørte inn like bak oss. Jeg ble litt overrasket over at han brukte blålysene til å komme seg inn på veien, for så å skru de av igjen. Innerst inne kunne jeg tenke meg å ha blålys på taket selv, for å slippe unna litt kø... Etter to-tre minutter, setter plutselig politibilen på blålysene igjen, og som seg hør og bør, kom jeg meg ut av veien på mest effektive måte. I dette tilfellet en veilomme som lå veldig kurant plassert. Bilen bak meg valgte å stoppe på akkurat samme plass. Men politibilen skulle ikke forbi. Når jeg så i speilene, så jeg en uniformert politimann komme mot meg. Tankene svirret og jeg lurte litt på hva jeg hadde gjort. Jeg kunne ikke komme på noe som helst som skulle tilsvare at jeg skulle bli stoppet av politi. Uniformen og mannen kom nærmere, og kakket på ruta mi. Jeg så opp på ham med et nervøst blikk, og ble nesten litt skuffet da han bare vinket meg videre. Ingen action. Jeg måtte ikke vise førerkort en gang.

I ettertid er jeg veldig nysgjerrig på hva de ville med bilen bak meg!

Magnetkjærlighet

Jeg har kjøpt ordmagneter. Engelske ord som kan kombineres på ulike måter, og ofte får abstrakte meninger, og ikke henger sammen i det hele tatt. I den forbindelse har jeg vært poetisk, og satt sammen noen dikt, og "kloke ord" :)


eat soar
say luscious
drive languid
play sordid
sleep some
but wax

Første dag på trening

I dag var det på tide å sette kroppen på prøve. Første prøvelse kom når vekkeklokka ringte. 0700 er litt tidlig på en fridag. Men kroppen bestod med glans, og fikk til og med i seg mat.

Den største prøven var derimot 2 timer på trening. Jeg satte meg i bilen med godt mot, og tenkte at jeg skulle gjøre så godt jeg kunne, så fikk jeg heller gi meg litt tidligere. Jeg fant til og med fram uten problem. Første halvtime var kanskje den hardeste. Cardio Express heter det visst. Det vil si at man springer intervaller på to minutt, med et minutts pause mellom, i en halv time. For meg som ikke har vært på en joggetur i år var det hardt for kroppen. Det var ikke et tørt plagg på meg. Videre ble det Zumba. Koordinasjonen var bedre en forventet, men ikke alle musklene ville samarbeide like godt etter intervallene. Litt ukontrollerte skjelvinger og konsentrasjon gjorde at det kanskje ikke ble optimal trening. Videre ble det styrketrening. Og fy søren hvor tungt det var. Mage og rygg. De stedene jeg har minst muskler av alle steder. Og etter de to tidligere øktene ble det ikke akkurat lett. Jeg kommer til å være stiv og støl til neste gang. Avslutningen var perfekt: 20 min strekk av alle muskelgruppe.

Etter godt og vel 2 timer på trening, gikk turen videre til OBS!Sport, der det ble investert i en del treningsutstyr. Dyrt, men godt, og skal jeg en gang komme i form, må man ha utstyret til det. Sko, tightser, sokker og overdeler.

Nå sitter jeg bare og venter på å bli sprek, fram til torsdag, da jeg skal i ilden igjen!

Korte betraktninger

1. man blir sliten av å være på farten en hel dag. Dette oppdager jeg gang på gang på gang på gang. I dag var det "bare" 15 timer ute av huset. Det vil si ut døra kvart over seks, hjemme igjen kvart over ni.
2. elever har mange spørsmål, og ikke alle er like lette å svare på. Som forskjellen på en liknelse og en fabel. Eller hvorfor en historisk roman er fiksjon. Svaret har jeg, men det er ikke bestandig like lett å formidle det jeg vet til de som lurer.
3. Middag er ikke oppskrytt. Etter 15 timer ute er jeg egentlig skrubbsulten,  men har mistet all middagsmatlyst siden det er så seint, og jeg er så sliten.
4. Det er flott med en herlig kjæreste som vet hvordan det er å være sliten, og lar meg være litt for meg selv når jeg kommer hjem. Det er nesten like flott med en hund som kommer sjeleglad i mot meg når jeg endelig kommer hjem.

Bowlingproff?

Tror ikke det. Ikke etter gårsdagens fadese på bowlingbanen i alle fall. Av fem runder, klarte jeg å komme over 100 poeng en lusen gang. En gang, altså! Da er det jammen godt at mine medspillere (som ikke trenger å komme ut med navn) var på ca samme nivå. Det vil si: nesten alle.

Det viktigste med kvelden var å ha det gøy, og det klarte vi med stil. Godt og vel 290 poeng per runde (om man regner i bowlingpoeng der ca. 300 er maks på en runde). De siste 10 poengene var ikke langt unna, men noe må man ha å strekke seg etter!

En ting er i alle fall sikkert: Det er godt å komme tilbake til Trondheim. Selv om ikke leiligheten er ferdigoppakket, og jeg er konstant tett på grunn av at nesa må vende seg til et nytt miljø. Selv om det regner, og jeg har tusen ting som skulle blitt gjort, men som utsettes gang på gang. For det er i Trondheim folkene mine er. Jeg digger dere!

Ting man kan gjøre i den nye leiligheten:

• Rydde. Så langt vi det si å finne et hjem til alle tingene våre
• Sove
• Ise av fryser!

Da vi kom til den fantastisk fine leiligheten vår på søndag, kom vi hjem til en fryser som var stappfull. Av is og kram snø. Da vi dro fra leiligheten, haddde tydeligvis ikke fryserdøra vært ordentlig lukket, og da skjedde det uunngåelige. Det var ikke akkurat planen å begynne med avising av fryseren den første kvelden sammen i ny leilighet, men enkelte ting kan man ikke utsette. 
Heldigvis har jeg en handyman hjemme, så mens jeg bestemte hvor jeg vil ha bilder, og ryddet litt småting, satt han framfor fryseren og fikset problemet på ingen tid. Jommen er jeg heldig!

Bryllup

Om noen lurer: Vi kom oss opp til Alta etter to dager i bil (og litt jobbing), samt en overnatting i Gällivare, om noen er bereist i de svenske skoger. Etter ankomst på fredag, ble det litt øving, før vi satte nesen mot en restaurant med lokale spesialiteter, og for vår del var det rein som stod på menyen. Lørdag var det klart for den store dagen, været var fint, og vi ventet nysgjerrige på bussen som skulle frakte oss til vielsen, som skulle foregå utendørs. På vei oppover ble vi guidet av en veldig trivelig kar. Vi fikk høre mye om utbyggingen av Alta-vassdraget, noe som passet meg utmerket! Ved ankomst gikk vi ned en sti, og et nydelig landskap møtte oss, i en cannyon. En kort oppsummering av bryllupet: Bruden var nydeig, de sa ja, maten var herlig, gavebordet var fullt, kakebordet det samme. Det ble en lang, men fin dag. Søndag tok vi turen hjem igjen, mette og fornøyde!

Hjelp!

I går var siste dagen på Norske Skog. Etter å ha kommet hjem fra arbeid, bestemte jeg meg for å skjemme meg bort. Det gjør jeg stort sett hver gang noe slikt skjer: jeg er ferdig med en arbeidsplass, jeg starter på en ny, jeg er ferdig med eksamen, Bendik begynner på skole, Bendik har fått jobb, Shakra har bursdag og så videre.
I går gikk turen til frisøren. Håret trengte desperat en klipp, men jeg ville og så nappe og farge øyenbrynene.

Etter å ha sett meg selv i speilet x antall ganger, synes jeg fortsatt det har blitt veldig mørkt. Jeg ser nesten ut som en streng gammel tante. Kanskje missis Trenchbull fra Mathilda? (Beklager skrivemåten, men jeg vet at du vet at det ikke er meningen, og at du skjønner hvem jeg mener).

Flytting

Det er ikke hver dag man pakker sammen alt man eier og har, og flytter til ny leilighet. Men når man først gjør det, er det godt med fantastisk hjelp. Og det hadde vi på lørdag. Det var fire herlige mennesker som hjalp til med både kjøring og siste nedpakking, samt litt utpakking. Det hele var smertefritt over på litt over fire timer. Tre biler og en henger var i aksjon. Shakra var i god forvaring hos svigerfar og svigermor lånte bort stor bil. Da er det ikke noen sak!

Plutselig

På mandag stod jeg opp tidlig, tok på meg de gule klærne, og gikk på jobb. Alt var som vanlig. Det var en ganske treig dag, og vi fikk i oppdrag å hente en del ting på felleskjøpet. På vei i den rekvirerte bilen fikk jeg en telefon. Helt ut av det blå. Det var en trivelig dame som lurte på om jeg hadde lyst på jobb til høsten. Det var en skole jeg ikke hadde søkt på, men som jeg egentlig kunne tenke meg å jobbe på i framtiden. Jeg hadde altså ikke søkt på stillingen. Det hele skjedde helt plutselig. I løpet av en liten stund var jeg forvandlet fra en avslappet truckkjører til en stresset student som skulle på sitt første virkelige jobbintervju.
Jeg fikk fri fra Skogn for å reise, men måtte innom Magneten, det lokale kjøpesenteret, for å finne noen klær. Jeg er i pakkemodus for tiden, og har ikke oversikt over hvor jeg har noen ting. Og man kan ikke komme på sitt første ordentlige jobbintervju i gule klær, eller i klær som har utringning til navlen, som var de to alternativene jeg hadde. En trivelig butikkansatt hjalp meg til å finne fram til en nydelig hvit bluse, med tilhørende singlet. I tillegg hadde jeg rotet fram en dongeribukse.
Stresset satte jeg meg inn i bilen, og kjørte ut på veien. Over høytalerne hadde jeg selskap av ABBA, for til slike anledninger må jeg ha syngmedmusikk. En halvtimes kjøretur etterpå, og bilen var parkert. Jeg tuslet nervøs inn på skolen, for å møte de jeg skulle møte, uten å vite hvem de egentlig var.
Jeg fikk en kopp kaffe i hånda, og skulle sitte en liten time og snakke om hvem jeg er, og hvilke tanker jeg har omkring undervisning. Uten å ha fått forberedt meg ordentlig, som man gjerne vil til slike intervju. Hvilke fordeler har jeg i en undervisningssituasjon? Hvilke ulemper har jeg som nyutdannet pedagog? Hva er mine tanker om fremtiden? Hva vil jeg skrive master om? Alt dette var ting jeg ble bombardert med. Og prøvde å svare på etter beste evne.
Selv om intervjuet var relativt uformelt, var jeg stresset og nervøs. Mange spørsmål fløy gjennom hodet mitt: Hva tenker de om meg? Er jeg god nok for dette? Takler jeg sitasjonen på en god måte? Hva kommer de til å spørre meg om? Hvordan skal jeg formulere meg? Vil de ha meg?
Etter en time på rektors kontor, gikk jeg ut med en blandet, men hovedsaklig god følelse. De ville jo tross alt ha meg. De hadde ikke ringt om de ikke ville det. Men hadde jeg snakket godt nok for meg? I bilen hjem var det singalong igjen. Mest for å roe nervene. Det ble også en noe nervøs telefonsamtale med min kjære.
Vel hjemme måtte jeg sjekke mailen for å se om noe hadde kommet. Og jammen var det ikke noe der. Det var til og med et jobbtilbud.
Så nå holder jeg på å sjekke ut læreboka jeg skal bruke i undervisningen til høsten. Gjør meg opp tanker, mest om hvordan jeg vil møte elevene, men også om hvordan jeg vil legge opp året. Hva jeg skal bruke pengene på... Mest av alt er jeg takknemmelig for at jeg får en sjanse til å være lærer. Og for at noen ville ha meg. Lille meg som studerer nordisk på NTNU: ikke alle lærere kan si at de ble headhuntet til jobben, men det kan jeg!

Et kjedelig menneske?

Nå har jeg arbeidet i litt over en uke, og ingenting spesielt har skjedd. Jeg har på gule klær, kjører truck, og har nok en gang lært meg å lukke ørene når noen sier noe jeg ikke liker. Jeg har sett mange harepuser, koser med to hunder i stedet for en, og er fortsatt livredd måsene som stadig vekk prøver å angripe meg. Jeg står opp klokka seks hver dag, og legger meg litt i tidligste laget. Jeg har blitt en gjennomsnittsarbeider.
Bendik er i Trondheim, og pakker, vasker og er generellt flink. I dag er det visning på leiligheten. som ser slik ut på finn.no. Jeg er spent på om noen kommer. Men jeg regner med det, siden det skal være visning... Håper noen vil ha leiligheten, så vi slipper å betale dobbel leie i to måneder.
Jeg er generelt lite på nett, har ikke lader til mobilen, og er ikke særlig tilgjengelig. Livet er kjedelig, men når pengene kommer rasende inn, skal jeg få tilbake det livet jeg har i Trondheim...