En sommer er over

Og med den er også sommerjobben slutt for denne gang. Kanskje er det siste gang jeg har sommerjobb? Tanken er forlokkende, men økonomien får vel styre det. Hvem vet... Kanskje jeg trenger ekstra mye penger neste sommer til ett eller annet sprell?
I år som i fjor har jeg lært litt av å kjøre truck.

• Jeg får til det jeg vil, om jeg bare vil det nok. Om det er å kjøre truck på en tilfredsstillende måte eller å kontrollere temperamentet mitt så jeg ikke enda en gang kommer midt i en diskusjon om bokmål og nynorsk.
• Gutter er og blir gutter. De er store i kjeften, skryter og er verdensmestre. Det kan være alt fra biler til dialekter. Alt skal konkurreres om.
• Ørene tåler å høre ganske mye før de faller av. Ikke en tredjedel av det jeg har hørt i sommer egner seg på trykk i noen som helst form.
• Om man vil det nok, kan man klare å få selv garvede truckkjørere til å bli overrasket over hvor fort man kan komme med en motkommentar til en frekk bemerkning.
• Gutter er trivelige, så lenge de ikke skal være verdensmestre. 
• Selv lærere kan ha en praktisk sans. Det er i alle fall det jeg har fått høre i sommer.

Plutselig

På mandag stod jeg opp tidlig, tok på meg de gule klærne, og gikk på jobb. Alt var som vanlig. Det var en ganske treig dag, og vi fikk i oppdrag å hente en del ting på felleskjøpet. På vei i den rekvirerte bilen fikk jeg en telefon. Helt ut av det blå. Det var en trivelig dame som lurte på om jeg hadde lyst på jobb til høsten. Det var en skole jeg ikke hadde søkt på, men som jeg egentlig kunne tenke meg å jobbe på i framtiden. Jeg hadde altså ikke søkt på stillingen. Det hele skjedde helt plutselig. I løpet av en liten stund var jeg forvandlet fra en avslappet truckkjører til en stresset student som skulle på sitt første virkelige jobbintervju.
Jeg fikk fri fra Skogn for å reise, men måtte innom Magneten, det lokale kjøpesenteret, for å finne noen klær. Jeg er i pakkemodus for tiden, og har ikke oversikt over hvor jeg har noen ting. Og man kan ikke komme på sitt første ordentlige jobbintervju i gule klær, eller i klær som har utringning til navlen, som var de to alternativene jeg hadde. En trivelig butikkansatt hjalp meg til å finne fram til en nydelig hvit bluse, med tilhørende singlet. I tillegg hadde jeg rotet fram en dongeribukse.
Stresset satte jeg meg inn i bilen, og kjørte ut på veien. Over høytalerne hadde jeg selskap av ABBA, for til slike anledninger må jeg ha syngmedmusikk. En halvtimes kjøretur etterpå, og bilen var parkert. Jeg tuslet nervøs inn på skolen, for å møte de jeg skulle møte, uten å vite hvem de egentlig var.
Jeg fikk en kopp kaffe i hånda, og skulle sitte en liten time og snakke om hvem jeg er, og hvilke tanker jeg har omkring undervisning. Uten å ha fått forberedt meg ordentlig, som man gjerne vil til slike intervju. Hvilke fordeler har jeg i en undervisningssituasjon? Hvilke ulemper har jeg som nyutdannet pedagog? Hva er mine tanker om fremtiden? Hva vil jeg skrive master om? Alt dette var ting jeg ble bombardert med. Og prøvde å svare på etter beste evne.
Selv om intervjuet var relativt uformelt, var jeg stresset og nervøs. Mange spørsmål fløy gjennom hodet mitt: Hva tenker de om meg? Er jeg god nok for dette? Takler jeg sitasjonen på en god måte? Hva kommer de til å spørre meg om? Hvordan skal jeg formulere meg? Vil de ha meg?
Etter en time på rektors kontor, gikk jeg ut med en blandet, men hovedsaklig god følelse. De ville jo tross alt ha meg. De hadde ikke ringt om de ikke ville det. Men hadde jeg snakket godt nok for meg? I bilen hjem var det singalong igjen. Mest for å roe nervene. Det ble også en noe nervøs telefonsamtale med min kjære.
Vel hjemme måtte jeg sjekke mailen for å se om noe hadde kommet. Og jammen var det ikke noe der. Det var til og med et jobbtilbud.
Så nå holder jeg på å sjekke ut læreboka jeg skal bruke i undervisningen til høsten. Gjør meg opp tanker, mest om hvordan jeg vil møte elevene, men også om hvordan jeg vil legge opp året. Hva jeg skal bruke pengene på... Mest av alt er jeg takknemmelig for at jeg får en sjanse til å være lærer. Og for at noen ville ha meg. Lille meg som studerer nordisk på NTNU: ikke alle lærere kan si at de ble headhuntet til jobben, men det kan jeg!

Helene Harefrøken

I år igjen er det mange harer på Norske Skog. Jeg ser de stort sett hver dag når jeg går til og fra arbeid. På fabrikkområdet. Det ser ut som om de trives i de grønne lungene der. De sitter og spiser, og enser ikke menneskene som går forbi. Lever i sin egen lille verden, der mat er det viktigste som finnes. Det har ikke kommet noen inn enda. Men så mange som de allerede er, så regner jeg med at det ikke tar lang tid.

I går, på vei hjem fra arbeid, var det en hare som fikk veldig lyst til å røre litt på seg. Det gjorde den ved å hoppe rundt meg mens jeg gikk oppover stien. Flere runder rundt beina mine. Jeg kan ikke la være å smile når noe slik skjer.

I dag tidlig, ville en hare prøve seg på asfalten ved inngangen. Den hoppet med friskt mot bortover. Turen endte fort da den kom til et gitter. Hadde den hoppet en meter lengre bort, hadde den kommet ut i friheten (eller til rovdyrene, om man vil).

Harene har vært der så lenge jeg har, det vil si i alle fall i fem år. Men det har ikke vært så mange av de på lenge. Hvordan de har kommet seg dit, tror jeg ikke noen vet. Men de har ingen fiender der inne etter at reven forsvant. Ja! Det har vært rev på fabrikken. Oter også. Det er nesten en dyrepark. Men det er utrolig trivelig å bli møtt av slike uskyldige vesen tidlig om morgenen.

Dyrene i skogen

I dag har jeg sett hare, måse, geiter, kyr, grevling og rådyr. Det synes jeg ikke er så aller verst på en varm sommerdag. Det kan legges til at grevlingen var død etter å ha blitt påkjørt i løpet av natten (dette var på vei til skogn), rådyret ville bare vise bakenden sin, og at jeg ser harer og måser hver dag, men det minker ikke gleden ved å se det store mangfoldet i norsk natur. Geiter og kyr ser jeg også hver dag, siden de er på veien til arbeid. Men hver dag har jeg lyst til å stoppe å si hei til dem ;)
Det som er godt med slike dager, er at jeg har et herlig, stort og svart dyr som venter på meg hjemme. Og selv om "lille kattepus" ikke er så liten lengre, og bjeffingen ikke ligner så mye på mjauing, så har hun samme humøret!

Norske Skogs artsliste

På skogn er det som kjent mange som jobber. Men det er også noen som faktisk bor på fabrikken. De holder til på lageret, ved kontorene og over alt hvor man ferdes. Det er ikke snakk om en eller annen obskur menneskerase, men harepuser og måser.

For å ta det siste først: Norske Skog Skogn har alt for mange måser. Og det virker som om samtlige av disse har reir med egg. Disse må jo forsvares for enhver pris, noe som gjør at tilfeldige forbipasserende kan risikere å måtte dukke unna opptil flere stupende gale fugler. Ikke er de fine å se på, og ikke synger de noe fint heller. I mitt studie av papirfabrikkmåser har jeg kommet fram til at de er livsfarlige om man kommer for nærme. Det er godt det er hjelmplikt, selv om jeg kanskje hadde gått med ett eller annet hardt på hodet uansett.

Harepusene er mye triveligere. Men også her er det problemer ute og går. Siden disse er glade i å springe og i å formere seg, blir det etter hvert veldig mange av harepusene, og disse må finne seg nye plasser å bo. De ender som regel opp på lageret, der de suser av gårde blandt papir og trucker. Det har hendt seg at en liten stakkar Helene Harepus har blitt foreldreløs! Men i motsetning til måsene, er harene veldig fine og elegante å se på der de suser, ja nærmest flyr, bortover gresset, asfalten eller betongen. Og så gjemmer de seg som regel i nærheten av meg, så jeg kan observere dem når de tror ingen ser dem. Til og med harer har hemmeligheter.

I tillegg til disse to dyreartene har det tidligere også blitt observert både oter og rev på fabrikkens områder. Så det er vel ikke lenge til de tjener like mye penger på papir som på dyrehagedrift?

Sommerjobb

Man vet det er sommer når man lyser opp tilværelsen. I mitt tilfelle skjer dette ved at jeg får på meg den GULE synlighetsuniformen...
Da var første dag på Norske Skog over, og jeg overlevde i år også. Ikke mange forandringer i rutinene eller foredragene, men det var kjekt å få en oppsummering. I år som i fjor ble det nye klær. Man må jo ha en ny bukse, når de har endret designet på lommene... Nye vernesandaler ble det også. To par er jo alt for lite. Slites ut på null komma niks! Den største forandringen fra i fjor er at vi er færre ferievikarer i år. Det kommer sansynligvis til å bety mer arbeid, noe som forhåpentligvis kommer til å gjenspeiles på kontoen!

Jobb

Som den arbeidende studenten jeg er blir det ikke så mye tid til overs til lesing (ja... jeg kunne kuttet ned på tv-tittingen, men det er en fin måte å slappe av på!). Og av og til blir man litt frustrert over ting som går galt. Derfor har jeg bestemt meg for å skrive en liste med positive og negative sider.

Negativt (ja jeg begynner med det verste):

Det bruker mye tid, som jeg egentlig ikke har, bl.a. må jeg jobbe en del mens det er gruppeundervisning.
Jeg skader meg i ett sett. I dag kuttet jeg meg opp, og måtte ha hjelp til å plastre det.
Tekniske feil. I dag gikk det en god stund før vi kom igang, pga tekniske problemer i OSLO.
Dødtid. Dødtid=rydding. Og rydding er noe jeg ikke liker, og derfor prøver å unngå!
Jeg blir sliten, og orker ikke å gjøre noe fornuftig når jeg kommer hjem, og setter meg i stedet ned og ser TV/skriver nyttige ting på bloggen.
Stress. Noe jeg rett og slett hater!
Vente på bussen. Hver gang jeg er ferdig på jobb, må jeg bestandig vente LENGE på bussen (ja, jeg ser at dette ikke har så mye med jobbinga å gjøre, men om jeg ikke hadde jobbet, hadde jeg sluppet å vente så mye på bussen).

Positive sider:

Penger, noe jeg desperat trenger uansett hvor mye jeg har.
Jeg får bruke den fine GULE buksa.
Gratis kaffe
Trivelige folk