Liten Shakraoppdatering

I dag har vi vært på Stjørdal igjen for nok en sjekk av Shakras venstre øye. I påska var det helt rødt og matt. På litt over to måneder har det blitt mye bedre. Heldigvis. Vi har kuttet ned på dryppinga, nå er det to ganger om dagen som gjelder: morgen og kveld. To ulike medisiner, men likevel mye mindre å passe på. Håpet (og planen) er at hun bare skal bruke en medisin daglig. Øyet nå er blankt og hvitt, og vi kan se en tydelig pupil. Jeg krysser fingre og tær for at det skal fortsette slik.

Post masterskriving

Både jeg, Shakra og Bendik er enige om at dette livet er å foretrekke!

Masteroppgave og champagne

Da Bendik kom hjem i dag, hadde han med champagne til meg, siden masteroppgaven er ferdig og levert til trykk. Som vanlig er Shakra i sentrum:

Flaska var på dette tidspunktet tom, men det virker som om Shakra synes korken smaker fortreffelig!

Shakra og medisiner

Shakra må være tidenes enkleste pasient. Hun maser faktisk om å få medisin. Jeg tror ikke det er fordi hun synes det er noe godt å få øynene dryppet 8 ganger om dagen, men fordi hun får så mye godt. Hver gang vi reiser oss nå, går hun på kjøkkenet og setter seg ned. Tar vi fram medisinen begynner halen forsiktig å bevege seg fra side til side. Det hjelper kanskje at hun får pølse og tørket lever som belønning.

Jeg er i alle fall skjeleglad for at vi slipper unna tvangsforing av tabletter. Den første dvergschnauzeren vi hadde, Tass, nektet å ta medisinene sine. Han var typen som spiste rundt tabletten, enten den var hel eller knust. Men han spiste også rundt rosinene i boller...

siste fra Paris:

Er sokker med anti-skli.
Shakra har et sår under poten som må beskyttes. Når hun har på kragen velter hun alt og alle, og derfor sokken. Og en tispe må ha rosa ballerinasokker!

Dagens Shakra

Bortskjemte lille dyret. Først herjer hun med en oppvasksklut (som hun forøvrig fikk av undertegnede), så gikk hun rett over på beinet. Om dette er et hundeliv, vil jeg gjerne være med på det!

Kattejakt

I stedet for å skrive, har jeg og Shakra i dag vært på kattejakt på verandaen:

Utkikksposten

Shakra har en fast utkikkspost på stua. Her har hun oversikt over hele kongeriket...

En liten hundebonus:

To kompiser var ute og luftet hundene sine en lørdagskveld. Den ene hadde en labrador, og den andre en chihuahua. Det var varmt, og strupene til karene ble etter hvert svært så tørre. Da de rundet et hjørne, fikk de se en bar. Fyren med labradoren sa til kompisen :

"La oss gå inn der og ta oss noen halvlitere!”

"Ja, det hadde vært fristende, men vi kommer jo ikke inn der med hundene.."

"Ingen fare. Bare gjør som jeg," sa retrievereieren. Tok på seg et par solbriller, og strena mot døra.

Han ble selvfølgelig stoppet. "Du kommer ikke inn her med hunden", var beskjeden han fikk.

"Jammen, det er førerhunden min skjønner du."

Fyren slapp selvfølgelig inn. Så var det kompisens tur. På med brillene, og mot døra.

"Du kommer ikke inn her med hunden!"

"Men jeg er blind, og det er førerhunden min.."

"En chihuahua? Som førerhund?"

"Chihuahua? Nei fillern, har de gitt meg en chihuahua...."

Shakras lille hule

Shakra har fått sin egen lille hule i leiligheten. Her har hun alt hun trenger: egen seng (med tre tepper), mat og drikke, håndduk til å tørke seg med om hun har behov for det (noe som jo aldri skjer...) og en klokke, så hun kan holde et øye med tiden og vite når det er på tide med en luftetur.
En snedig ting med disse bildene er at Shakra harlært seg at man kan unngå blitzen på kameraet ved å se bort. Etter utallige forsøk på å få et bilde med blikkontakt fant jeg ut at prosjektet var fånyttes. Men når det ikke er blitz bår det veldig bra, så det er heldig vis ikke det siste bildet jeg har med blikkontakt!

Av og til føles Shakra litt umulig

Men hun er aldri så umulig som denne:




Men i dag er hun bare slik:

Hun har krøllet gulvmatten til en stor klump, gått i de obligatoriske sirklene rundt og lagt seg ned. Hun nekter å reise seg, og vil bare nyte dagen. Så lenge ingen skal ut en tur. Da er hun kjapp til å reise seg og springe til døra...

Fengselsfugler

I Symreveien har de et grønt gitter. Dette er laget av ett lett materiale, og er godt under en meter. Når Shakra blir for plagsom på kjøkkenet, eller hundene skal være alene hjemme en kort stund, er det bare å sette gitteret forran døra. Hun rører det ikke. Tror det kan ha noe med en delvis traumatisk barndoms(valpe?)opplevelse, der et gitter nesten falt over henne:

Hipp Hurra!

Hipp hurra for denne jenta som er 3 år i dag:

Tiden går så fort når de er små... ;)

Nytt bein

Shakra har hatt en tendens til å kaste seg over alle bein hun får, og bli ferdig med de i løpet av 5 minutter. Derfor bestemte jeg meg for å gi henne et litt større bein enn de man får i butikken, og fikk tak i et lårbein fra okse. Det er nesten like stort som dyret, og jeg håper hun kan ha det en stund. Selv om Bendik blir gal av det...

Shakra møter sau. Igjen

Som du ser, er Shakra i bånd, og sauene innenfor gjerdet. Men det var fristende å tenke på hva som kunne ha skjedd om de var på samme side, og Shakra var løs!

Bildetid

Nytt kamera betyr mange nye bilder. Og da er Shakra et yndet motiv:

Når jeg kjøpte kameraet, var det med en badeball. Denne fikk 

så klart Shakra!

Jeg tror dette er mitt yndlingsbilde, av de 100 bildene jeg allerede har tatt av dyret.

Bare se på de ørene!

Shakra har et så stort uttrykkspotensiale i øynene sine. På hvert bilde uttrykker øynene et helt unikt uttrykk! Jeg føler meg heldig som får oppleve disse!

Bikkjeslagsmål

I dag fikk endelig Shakra se mellomschnauzeren som bor tvers over gata. Vi har sett henne mange ganger i vinduet, der hun majestetisk holder utkikk over sitt kongedømme. Men vi har hatt til gode å møte henne snute til snute tidligere.

Når vi i dag skulle på ettermiddagsspaseringen, altså en kort tissetur, kom det et grått halvstort vesen luskende rundt naboens hushjørne. Hun gikk i store sirkler rundt Shakra, uten å komme helt bort. Shakra, som tydeligvis ville leke, stod nesten helt rolig og fulgte bevegelsene hennes. For å gjøre en lang snusehistorie kort: Det gikk ca fem minutter før den grå lå i bakken, og hverken jeg eller eieren av mellomschnauzeren var klar over hva som kom til å komme før det plutselig var der.

Jeg har aldri sett Shakra slåss ordentlig tidligere, men hun har tydeligvis potensiale til å vinne noen kamper, selv om hun ikke går inn for det. Jeg er fortsatt ikke helt klar over hvem som terget hvem, men jeg har aldri sett dyret mitt terge opp til slåsskamp. Kanskje hun har blitt voksen og eksentrisk. Kanskje var det den andre hunden som terget. Ellers så kan det være at hun rett og slett ikke liker den nye naboen!

Et illustrerende bilde

fra da vi var på Inderøya:

Fotografen kommer!

Både i går og i dag har det vært hektisk i husholdningen Henriksen/Solheim Eid. Midt på dagen i går kom det nemlig en telefon om fotografering av leiligheten. Dette hadde vært flott å få til, tenkte begge to. Men vi må rydde og vaske. Leilighetene har ikke vært representabel på en stund, grunnet min tidlige pakking, klesvasking og eksamensskriverier, og Bendiks dingser og ting (også kalt elektronikk). Gårdagen gikk med på å rydde. Flytte kasser på loftet, få unna ting fra bord, hyller og skrivepulter. Og det var mange ting. Vi brukte hele kvelden på effektiv rydding. Vi stuet unna det det var plass til i hyller og skap (tilnærmet fjortisrydding - den ryddingen man ikke vil gjøre, men som foreldre tvinger på en), bar som noen helter opp på lofetet, og i bilen. Min snille mor var innom og tok med flere kasser som tok opp mye plass.
I dag har vi vasket. Fliser, ovner, vindu, gulv, bad og alle andre overflater. Og det tar tid å vaske alt grundig. Særlig når det er en liten stund siden sist det ble gjort. I tillegg måtte man prøve å få i seg litt mat (frokost ble inntatt kl. 14.00, middag er enda ikke inntatt eller påtenkt). Gardinene skulle strykes. Flere ting skulle på boden. Biene mine på vinduet måtte ned.
Vi avtalte at før fotografen kom, skulle jeg ta med Shakra ut, så det ikke ble så mye hår i leiligheten. For er det en ting den hunden kan, så er det å røyte. Når det begynte å nærme seg, tok jeg og Shakra turen ut på sykkel. Opp til Ladestien og tilbake. Det var varmt og hardt underlag, så vi tok oss god tid. Prøvde i alle fall. I begynnelsen var dyret så ivrig at hun dro til av alle krefter. Og det var forsåvidt greit det. Hun hadde trekksele, og lov til å dra. Men dette førte til at før vi kom til OBS!, var hun så sliten, at vi omtrent holdt marsjtempo.
Ved den nye parken på Lade tok vi en liten pustepause og hilste på en Bouvier. Dette er en hund som ligner mye på en Riesenschnauzer, men med mykere pels. De ble ikke helt venner, men det var ikke Shakra sin feil. Hun bare stod i ro, mens den andre hunden knurret. Vi gikk fort videre til et lite basseng, så den lille sorte skulle få drikke litt. Men det hadde ikke hun tenkt. Hun spankulerte rett ut i vannet, og rullet seg rundt. Det var sikkert godt med litt kaldt vann i den svarte, varme pelsen.
På vei tilbake syklet vi forbi et bilverksted. Utenfor stod det en ung mann og spylte biler. Jeg spurte høflig og forsiktig om han ikke kunne spyle litt på Shakra også, så hun ikke ble alt for varm. Det kunne han. Men dyret var mer interessert i å drikke vannet, så det ble ikke en langvarig stopp. Men jeg fikk brukt litt engelsk i dag også, da mannen ikke snakket norsk.
Vel hjemme, hadde fotografen forlatt åstedet, og bildene kommer sikkert ut etter hvert. Håper de ble fine, og at de var verd alt slitet. Vi fikk i alle fall vasket leiligheten grundig!

Ut på tur!

I helga var vi på Inderøya. Ut på kvelden på fredag, var det på tide med en tur ut i naturen. Vi skulle egentlig bare være late, og slippe Shakra i en innhegning, og la henne springe fritt. Vi gikk ut med godt humør, og tuslet mot målet. På vei bortover, kom vi på at vi måtte sjekke at det ikke var satt ut kyr der før vi slapp den lille svarte. Bendik tok føringen, og krøp under strømgjerdet, sammen med Shakra. Plutselig knakk hun sammen, og landet på ryggen i gresset. Der rullet hun seg rundt et par ganger, før vi skjønte hva det  var hun rullet seg i: Kubærsj! Hele venstre side av hunden hadde skiftet farge fra svart til brun. Det var ingen vei utenom: hun måtte vaskes.
En av fordelene med Inderøya er at det er vann nesten over alt. Dermed satte vi nesa mot ei flytebrygge, så hun kunne få vasse litt og bli svart igjen. Vi gikk langs drivhus og hager i full blomst. På traktorveier jeg ikke har vært på før. Forbi det Bendik mener er et gammelt sprengstofflager, og ned til vannet.
Shakra er veldig glad i å vasse, men hun har ikke svømt før. Dette viste seg igjen på fredag. Vi slapp henne i vannkanten, så hun kunne bade, uten å ha oss på slep, før vi tuslet ut på bryggekanten, med en gulrot i hver hånd. Den lille sorte storkoste seg, sprang i vannkanten og plasket som bare en Riesenschnauzer kan.
Etter en liten halvtime i fjærekanten, begynte vi å tusle hjemover. Over et berg, på en sti jeg aldri har gått på før.
Jeg prøvde meg på flere ting jeg egentlig ikke kan. Jeg prøvde å finne ut om geografien til stedet, og prøvde også å orientere meg i forhold til kjente plasser. Jeg brukte sikkert fem minutt på å finne kirkespiret som stakk fram bak noen åskanter. Mange ting var relativt lette å finne tilbake til. Inderøy sentrum, "den gyldne omvei" og veien til Røra var relativt lett. Etter utkikksstoppen gikk vi videre. Da begynte blomsterfanen i meg å våkne. Jeg stoppet opp ved hver blomst, og spurte Bendik om hvilken sort dette var, nysgjerrig som bare et barn kan være. Jeg har hatt kjenskap til mange ulike blomstertyper tidligere, da min morfar var utrolig flink til å ta barnebarna med ut på oppdagelsesferd. Men dete har kommet i bakleksa de siste årene, da hjernen i større grad brukes til litteraturkunnskap en blomstersorter.
Det aller beste med turen var regnet. Mens vi gikk på stien, begynte det å smådryppe litt, og vannmengden økte hyppig. Men fordi vi gikk i skogen, hørtes det ut som at regnet falt mot taket en kald høstkveld, mens man sitter forran peisen med en varm kopp drikke. Det er en av de beste lydene som fins!

HUNDEFOLK!

Vi er de som elsker å slenge dritt rundt oss

Vi er de som drar hunden vår bort til porten til naboen slik at den skal få pisse

Vi er de som kjører milvis for å finne oss ei skiløype, slik at hunden vår kan være til en pest og en plage for naturelskere i kondomdresser

Vi er de som setter vekkeklokken til 06.00 hver søndagsmorgen,slik at vi kan tilfredsstille oss med den gleden av å vite at når vi slipper ut hunden, vil den bjeffe og vekke naboen.

Vi er sadister som oppsøker alt det vi kan finne av offentlige arenaer, slik at vi kan slippe løs hunden og se at den skremmer livskiten ut av alle barn og eldre

Vi oppnår en glede av en annen verden, når hunden vår får hoppe på, sikle på og bjeffe på vår medborgere

Vi ligger på lur bak enhver busk og stein og venter på alt av vilt og sau skal komme frem, slik at vi kan få se hunden vår jakte og drepe.... og drepe....

Vi er de som hver dag, når vi kommer hjem fra jobb, blir møtt med en overstrømmende kjærlig hilsen, som ikke sår tvil om hvor høyt vi er elsket og savnet

Vi er de som blir elsket og tilgitt hver dag

Vi blir sett opp til, tatt hånd om, beskyttet av et vesen som vil ofre livet sitt for å få være sammen med akkurat "oss"

Vi er de som uansett hvor og hvordan vi ferdes i livet vårt, alltid blir fulgt av en lojal venn som aldri svikter

Vi er de som sitter alene sammen med hunden vår, stryker over den varme pelsen og vet at dette er den eneste nærkontakten vi får den dagen.... men vi vet at vi får den... ALLTID

Vi er de som må, og ofte flere ganger i livet, sitte ved siden av det kjæreste vi har, stryke over en elsket en og se livet ebbe ut, og vite at det er "vår" avgjørelse, at "vi" bestemte at nå er "ditt" liv ikke lengre et verdig liv.... og vi gjør det av kjærlighet...

Vi er de som da i etterkant må møte verden som vanlig, som ikke har lov til å sørge....

Vi er hundefolk....

Fra: http://www.facebook.com/notes/margrete-johansen/hundefolk/10150186647656463