Ut på tur!

I helga var vi på Inderøya. Ut på kvelden på fredag, var det på tide med en tur ut i naturen. Vi skulle egentlig bare være late, og slippe Shakra i en innhegning, og la henne springe fritt. Vi gikk ut med godt humør, og tuslet mot målet. På vei bortover, kom vi på at vi måtte sjekke at det ikke var satt ut kyr der før vi slapp den lille svarte. Bendik tok føringen, og krøp under strømgjerdet, sammen med Shakra. Plutselig knakk hun sammen, og landet på ryggen i gresset. Der rullet hun seg rundt et par ganger, før vi skjønte hva det  var hun rullet seg i: Kubærsj! Hele venstre side av hunden hadde skiftet farge fra svart til brun. Det var ingen vei utenom: hun måtte vaskes.
En av fordelene med Inderøya er at det er vann nesten over alt. Dermed satte vi nesa mot ei flytebrygge, så hun kunne få vasse litt og bli svart igjen. Vi gikk langs drivhus og hager i full blomst. På traktorveier jeg ikke har vært på før. Forbi det Bendik mener er et gammelt sprengstofflager, og ned til vannet.
Shakra er veldig glad i å vasse, men hun har ikke svømt før. Dette viste seg igjen på fredag. Vi slapp henne i vannkanten, så hun kunne bade, uten å ha oss på slep, før vi tuslet ut på bryggekanten, med en gulrot i hver hånd. Den lille sorte storkoste seg, sprang i vannkanten og plasket som bare en Riesenschnauzer kan.
Etter en liten halvtime i fjærekanten, begynte vi å tusle hjemover. Over et berg, på en sti jeg aldri har gått på før.
Jeg prøvde meg på flere ting jeg egentlig ikke kan. Jeg prøvde å finne ut om geografien til stedet, og prøvde også å orientere meg i forhold til kjente plasser. Jeg brukte sikkert fem minutt på å finne kirkespiret som stakk fram bak noen åskanter. Mange ting var relativt lette å finne tilbake til. Inderøy sentrum, "den gyldne omvei" og veien til Røra var relativt lett. Etter utkikksstoppen gikk vi videre. Da begynte blomsterfanen i meg å våkne. Jeg stoppet opp ved hver blomst, og spurte Bendik om hvilken sort dette var, nysgjerrig som bare et barn kan være. Jeg har hatt kjenskap til mange ulike blomstertyper tidligere, da min morfar var utrolig flink til å ta barnebarna med ut på oppdagelsesferd. Men dete har kommet i bakleksa de siste årene, da hjernen i større grad brukes til litteraturkunnskap en blomstersorter.
Det aller beste med turen var regnet. Mens vi gikk på stien, begynte det å smådryppe litt, og vannmengden økte hyppig. Men fordi vi gikk i skogen, hørtes det ut som at regnet falt mot taket en kald høstkveld, mens man sitter forran peisen med en varm kopp drikke. Det er en av de beste lydene som fins!