Masteroppgave:

LEVERT!

Nå er det bare å finne ut hva fritid er. Og vente på resultatet!

Esker fulle av drømmer

Morfar etterlot seg mange drømmer hjemme hos mamma og pappa. Sist uke fikk jeg gå gjennom de, og plukke ut de jeg ville ha med meg i den nye leiligheten. Til sammen ble det tre esker fulle av drømmer:

Fornøyd!

Jeg er så langt fornøyd med egen skriveinnsats:

7389 ord og 17 sider.

Det vil si at om alt får stå (som det så klart ikke får), har jeg skrevet nesten en halv masteroppgave. Klapp på skuldra til meg!

Flaks!

I går var vi på utkikk etter masse ting til den nye leiligheten. På vår søken kom jeg over et boksalg, som jeg så klart måtte inn på. Og der fant jeg boka "Krigshistorien - oppgjør med mytene". Jeg tenkte at denne kan være grei å ha som supplerende kilde til masteroppgaven min. De historiebøkene jeg har fra før omfavner alle den norske innsatsen og kritiserer i liten grad rettsoppgjøret.

I dag når jeg skulle sette meg ned å begynne, måtte jeg gjøre noen undersøkelse om boka, og kom tilfeldigvis over dette utdraget:

"Det har neppe siden Jens Bjørneboe provoserte nasjonen med romanen «Under en hårdere himmel» (1957) vært formulert en skarpere og mer rammende kritikk av vårt rettsoppgjør i de første etterkrigsårene. En av høstens viktigste utgivelser."

Flaks, med andre ord!

Metatekst

Nå har jeg skrevet på de samme fire oppgavene i nesten et halvt år. Fundert på formuleringer, og hvor jeg vil med tema. Hvilke referanser som er sentrale og hvorfor i all verden jeg skal skrive mer i løpet av dette halvåret enn det jeg kommer til å gjøre på masteren min. Og nå som det nærmer seg slutten, skal jeg jammen skrive en metatekst.
En tekst om hvorfor jeg valgte de oppgavene jeg valgte. Jeg er så lei av å tvere ut om de samme temaene, og så skal jeg skrive om hvorfor jeg gjør det. Av og til blir jeg litt oppgitt. Mest over meg selv.

Oppgaveskrivedag

Jeg skulle stå opp tidlig i dag for å skrive oppgave.
Men når vekkerklokka ringte, holdt dyna meg igjen. Og puta tok et godt tak i håret mitt, så det var umulig å komme seg opp.
Jeg skulle begynne med en gang jeg stod opp.
Men så skulle Shakra ut på do. Og så var det vått i gresset. Herlig vått, ikke kaldt, men friskt. Så vi endte opp med å være ute en stund, og bare lukte på vått gress og høre på fuglene som hadde stått opp.
Jeg skulle begynne med en gang jeg kom inn.
Men da måtte man ha litt frokost. Og jeg kan ikke spise frokost når det er stilt, så jeg skrudde på TV'en. Og når man først har begynt å se på et program, må man nesten se det ferdig.
Jeg skulle begynne med en gang jeg skrudde på PC'en.
Men så måtte jeg sjekke om jeg hadde fått mail. Og det hadde jeg. Og det man må gjøre da, er å svare på mailen.
Og så måtte jeg sjekke facebook, for å se om det hadde skjedd noe der. Og det hadde det jo gjort. Så da måtte jeg oppdatere meg på hva alle sammen hadde gjort de siste timene.
Så måtte jeg så klart lese gjennom en rekke aviser, for å se om det hadde skjedd noe annet enn det som stod på facebook.
Så måtte jeg ta bloggrunden. Ingen morgen foruten. For på bloggrunden får man jo en enda mer inngående innføring i hva som har skjedd det siste døgnet.
Når jeg var ferdig med det, var det på tide å begynne.
Bortsett fra at jeg fikk en utrolig stor trang til å beskrive min prokastrinasjon for alle som gidder å lese om den.
Når jeg er ferdig skal jeg begynne å skrive.
Jeg skal bare finne fram bøkene mine først...