En sang som gjør meg trist. Definitivt Vesleblakken. Jeg har grått hver gang jeg har hørt den. I følge pappa begynte det når jeg var to år. Men han skulle synge den fordi. Men den stakkars hesten...
Fra jeg var sju, ble det ikke så mye Vesleblakken før jeg var 16. Da dukket den plutselig opp på Beat for Beat. Allerede før første strofe var ferdig, satt jeg og tutet i sofaen. Det samme skjedde i dag, da jeg hørte gjennom den.
Jeg ønsker at historien om Vesleblakken ikke er sann. At han overlever på tross av det harde kjøret!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar