Feminisme

Eksamen nærmer seg, og jeg prøver å sitte og lese pensum. Men det er utrolig vanskelig, særlig når jeg blir provosert av meningene som kommer fram. Russiske formalister, amerikanske nykritikere, til og med franske strukturalister går bra. Men feministene... Der har jeg et enormt problem.

Greit nok, jeg er for like rettigheter mellom kvinner og menn. Jeg synes det er irrasjonelt at kvinner ikke får kjøre bli i Afghanistan og at kvinner fikk stemmerett lenge etter menn. Men jeg synes ikke det er greit å overdrive rollen til det patriarkalske som mange litteraturkritikere gjør.

Eksempler på meninger de har ytret er at kvinnen må ta til seg den teknologiske utviklingen, og utnytte de muligheter den gir. Det er i og for seg greit nok. Men de videre forslagene blir helt på tryne: Vi skal lage mekaniske livmorer, så kvinnen slipper å være gravid, og når ungen kommer ut, skal samfunnet som fellesskap ha ansvar for oppdragelsen. Vi skal altså ha en enorm dugnad med å oppdra hverandres barn, uten mulighet til å påvirke holdning og familieidentitet.

Et annet utsagn er at hele samfunnet er en mannlig konstruksjon. Jeg henger fortsatt med på tanken, og vet at alle klassiske vitenskaper er grunnlagt av hvite, middelaldrene, middelklassemenn fra Vesten. Det er igjen fortsettelsen som kan være litt vanskelig: Språket er også en mannlig konstruksjon, som gjør at kvinnen ikke hører hjemme i det. De fleste menn jeg kjenner ville sagt at dette ikke stemmer helt. De kjenner ingen kvinner som ikke behersker språket på lik linje med menn, om ikke bedre. Kvinner er kjent for å snakke mer enn menn. Kvinner bruker altså denne mannlige konstruksjonen i mye større grad enn oppfinnerne selv. I tillegg kommer det faktum at språk er en sosial konstruksjon, som (sannsynligvis) har oppstått i samspill mellom ulike mennesker, og som utvikles videre av andre mennesker i andre kulturer. Jeg har ikke lest noe om at språket er en mannlig konstruksjon tidligere, før jeg leste om det i forhold til feminisme.

Til slutt kommer vi til feministisk psykoanalyse, som sier at kvinnen er redd for alle ting som er lange og harde, som for eksempel en penn, fordi det er et symbol på fallos, som visstnok skal være svært sentral for den kvinnelige underbevisstheten. Om man er redd for pennen fordi den symboliserer fallos, må man i samme slengen være redd for lange stearinlys, gardinstenger og fjernkontroller. På den andre siden kan det forklare den mannlige lysten til å ha kontroll over fjernkontrollen...

Guro gjør ting hun ikke trodde hun kom til å gjøre (enda)

Om noen hadde sagt til meg for fem år siden, før jeg begynte på lektorstudiet, at i løpet av ditt åttende semester, kommer du til å lage sokkerotter og pinnekors som en del av undervisninga, hadde jeg sansynligvis ledd, og sagt at  "nei, kjære deg, det tror jeg ikke noe på!"
Om de hadde gjort det, hadde jeg måttet bite i meg de ordene i dag.
Vi holder nemlig på med uteskole, og da skal man helst gjøre litt annerledes. Gruppa mi skal ha om svartedauden, og da må man ha visse rekvisitter. Det innebærer å stappe sokker med avispapir, og lakke haler og øyne med neglelakk.
Og som om det ikke er nok, har vi vært ute i skogen og funnet pinner, som vi har bundet sammen til flere kors. Ni i alt.
En ting er sikkert: Elevene bør verdsette rottene og korsene vi har laget. Om ikke, skal det gå lang tid før jeg lager sokkerotter igjen...

Man skal høre mye før man dør...

Selv innenfor litteraturfaget kommer det av og til en original skrue som sier noe som vekker stor medieoppsikt. Et godt eksempel er denne tullingen, som har tolket Ibsen på en litt spennende måte. Jeg kan ikke si meg enig i hans utsagn, men så har ikke jeg så mye kompetanse som han tydeligvis har. Han har jo tross alt kommet i avisa for å ha tolket et dukkehjem, det gjorde ikke jeg. Kanskje jeg brukte litt for tradisjonelle metoder?

skråblikk på religion

dette er nok et utdrag fra sosiologiboka mi:

World religions, a humorous view:
Taoism: shit happens
Protestantism: Let shit happen to someone else
Catholicism: If shit happens, you deseved it.
Judaism: Why does shit always happen to us?
Atheism: No shit
T.V. Evangelism: Send more shit
Buddhism: If shit happens, it is not really shit
Zen Buddhism: What is the sound of shit happening?
Hinduism: This shit happened before!

Noe å tenke på...

I mine sosiologistudier, kommer jeg stadig over ting som er verdt å tenke over. Dette er et utdrag av boka jeg leser nå; Sociology - an introduction (og jeg gidder ikke å oversette, så dere får skjerpe engelskkunnskapen):
in the millennium year of 2000, the earth was home to some 6 billion people who live in the cities and countryside of nearly 200 nations. To grasp the social 'shape' of this world, imagine the planet's population reduced to a single settlement of 100 people. A visit to this 'global village' would reveal that more than half (61) of the inhabitants are from Asia, including 21 from the Peoples Republic of China and 17 from India. Next, in terms of numbers, we would find 13 from Africa, 12 from Europe, 8 from South America, 5 from North America and 1 from Oceania.
A study of this settlement would reveal some startling conclusions. People believed in very different 'Gods': 32 were Christian, 19 Muslim, 13 Hindus, 12 practised folk religions, 6 were Buddhists, 2 belonged to other religions like Confucianism and the Bahai'i faith, 1 was Jewish and 15 were non-religious. There are some 6,000 languages but over half of the hundred spoke Chinese, 9 spoke English, 8 spoke Hindi, 7 spoke Spanish, 4 spoke Arabic, 4 spoke Bengali, 3 spoke Portugese, and 3 spoke Russian.
The village is a rich place, with a vast array of goods and services for sale. Yet most people van do no more than dream of such treasures, because 80 per cent of the village's total income is earned by just 20 individuals.
Food is the greatest worry for the majority of the population. Every year, workers produce more than enough food to feed everyone; even so, half the village's people - including most of the children - go hungry. The worst.off 20 residents (who together have less money than the richest person in the village!) lack food, safe drinking water and secure shelter. They are weak and unable to work. Every day some of them fall ill with life-threatening diseases. Another 50 do not have a reliable source of food and are hungry much of the time.
Villagers talk of their community's many schools, including colleges and universities. Of 38 school-aged villagers, 31 attend school but few (7.5) reach university. Half of the village's people can neither read nor write.
Så da er det kanskje ikke like ille å ikke komme til VM i fotball?

Norsk Sjølvstendigheit (eller subsidiar)

Når jeg kommer hjem en tur, bruker jeg som regel å rote litt rundt i gamle papirer. Denne gangen fant jeg et kåseri fra langt tilbake i tid, da jeg fortsatt gikk på skole (og ikke universitet), som fortsatt er ganske slående. Jeg beklager på forhånd om noen skulle finne innholdet støtende ;)

NORSK SJØLVSTENDIGHEIT

eller Subsidiar

for 1000 år sidan var verda omgitt av ein gigantisk orm, i Åsgard budde dei store gudane, som Odin og tor, og i Noreg fekk vi heilage kongar. Arven etter dette i dag er ein orm ingen har sett, men alle trur finst, i Seljordsvatnet, ei tru på mekaniske dingsar som ikkje fungerer som dei skal, og Jens Stoltenberg. I løpet av 1000 år har vi gått frå å vere ei stormakt til å bli det amerikanske barn kallar hovudstaden i Sverige. Kva gjekk feil?

Den første feilen blei gjort i vikingtida. Ei stormannsgalen bondedotter nekta å hoppe i høyet med nokon før dei samla heile Nooreg til eit rike. Til slutt kom ein mann som var desperat nok til å gjere det; Harald Hårfagre samla folk med ulike kulturar i eit land. Du kan tenkje deg sjokket for den urbaniserte handelsmannen frå Bergen som måtte dele land med ein treig grisebonde frå Trlndelag og ein fiskar frå Lofoten som var større i kjeften enn bergensaren. Det er ikkje rart det blei mange vikingtokt.

Etter kvart kom middelalderen til Noreg, som vanleg litt etter resten av Europa. I 1349 kom svartedauden til landet. Fleire gardar blei forlate og dei bøndene som overlevde trong fleire middel for å drive økonomisk lønnsamt. Svartedauden utrydda dei fleste lærde som på denne tida var prestar, munkar og nonner. Ei kort stund var Noreg eit godt land å leve i...

Danskane overtok styringa av Noreg, og med på kjøpet kom det danske skriftspråket. Bøndene prøvde seg på å dyrke solfylte tomatar som danskane kunne ete med salat, persille og hakka løk. For å få til det, var dei avhengige av meir støtte frå det offentlege.

Tida gjekk, og i 1814 samla ein gjeng høglytte, bannande og illeluktande bønder seg på Eidsvoll og skreiv ei lang lovsamling for å få fleire subsidiar.

Så kom Napoleonskrigen. Danmark inngjekk eit veddemål med Sverige, med Noreg som innsats. Og mens Napoleon med sin hær til eksilet drog, kom Carl Johan til Noreg.

Først i 1905 var vi lei av dei herskesjuke naboane. Då blei vi eit sjølvstendig rike, med ein dansk konge. Vi tok viktige val, som å vere nøytrale under imperialismen og å vere britisk nøytrale under 1. verdenskrig, mens bøndene kjempa for fleire subsidiar.

2. verdskrig starta på akkurat same måte som 1. verdskrig slutta; med norsk nøytralitet. Mot dei allierte. Dette ilkte ikkje Tyskland, som ville ha "the magnifisent fjords" og andre viktige strategiske og kulturele støttepunkt. 9. april gjekk Tyskland inn i Noreg og Danmark, som ein "2 for 1 deal". Dette var noko heile landet tok sterk avstand frå, sidan dei meinte Noreg var det landet som blei lagt med gratis. På bakgrunn av dette blei det etter kvart oppretta motstandsgrupper. Dei bestod hovudsakleg av bønder osm kjempa for eit fritt Noreg. Og fleire subsidiar.

Endeleg, den 8. mai 1945, blei Noreg fritt igjen etter det tredje utanlandske styret. Dette bli feira stort, særleg blant bøndene. Om enn på din spesielle måte, med å søke om støtte til landbruksmaskiner.

Hippietida kjem, og ungdommen blir opprørsk. Med langt hår og store blomster på kjøkkentapetet får bøndene midler for å kjøoe meir jord.

Oljeeventuret startar, og vi får eit oljefond som veks. Nordmenn vil ha norske varer, noko bøndene likar. Men dei treng fortsatt meir subsidiar.

Jappetida kjem, og dresskledde Blinderngutar som snakkar i telefonen blir meir viktige enn bøndene. Dette gjer bøndene opprørske, og dei krev meir offentleg støtte.

1990-talet kjem. Spice Girls syng om girlpower, Gro er statsminister og oljefondet når nye høgder. Dette får bøndene til å skrike etter meir pengar.

Så kjem vi til 2000, årtusenskiftet. Alle er redde for kva det kan gjere med alle dei mekaniske dingsane vi kunne klart oss utan. Kanskje vi får ein teknologisk steinalder? Bøndene høyrer om dette, og sidan dei sitt i regjering med Venstre - "partiet utan eigne meiningar", og KrF, med ein fotballgal prest i spissen, får dei fleire subsidiar, så dei kan finne opp hjulet på nytt.

Tida går, og 6 år seinare har vi feira Ibsen, og oss sjølv, eit år, SV har komme i regjering og vi har fått eit grenselaust Europa, der nordmenn kan ta med 2 liter øl, to liter vin og ein liter sprit heim frå sydenferie. Pink Floyd har vorte gjenforent, noko som ikkje skulle skje før grisar flaug. Dette har skremt bøndene, som krev fleire subsidiar. Igjen...

'Twas brillig, and the slithy toves
Did gyre and gimble in the wabe;
All mimsy were the borogoves,
And the mome raths outgrabe.

Klokka var fire og de slimete tovene snurret rundt
og lagde hull i gressområdet rundt solskiven
alle de shabbyutseende fuglene var mimsy
og de bortkomne grønne grisene plystra med et nys


får noen noe ut av dette?

Nytt semester

Da har det nye semesteret begynt. Timeplanen viser at jeg skal bli en morgenfugl, og så langt har det gått overraskende bra. I går gikk jeg til innkjøp av (nesten) alle pensumbøkene, og gledelig nok var det ikke mer enn 7 bøker, pluss noen artikler. Dette er like mye pensum som jeg hadde i Hist 1250 i fjor, så jeg vet at jeg kommer meg gjennom det. Jeg har til og med begynt å lese litt, i "de norske trygdene", som rett og slett var litt interessant. Det hjelper så klart at det var en del historie i den, som jeg kunne fra før =)

Ellers har Shakra vært med å øve for første gang. Hun ble ikke introdusert for piccoloen med en gang, men det ble en og annen høy tone. Til alles store begeistring lå hun stille og hørte på. Lite klaging der i gården!

EKSAMENSNERVER!

JA!

Jeg vet det er en stund siden jeg har lagt ut noe. Dette kommer av et ganske vanlig fenomen. Det oppstår i to perioder i året. Kjennetegn ved personer som går gjennom dette fenomenet er at de ofte blir fraværende, lever i sin egen verden, får dårligere humor enn vanlig (som regel på grunn av utslitthet/utbrendthet eller sukkerkick), og oppholder seg på steder de ellers ikke ville være så mye på.

Det er snakk om eksamen. Jeg er midt oppe i dette stresset nå. I skrivende øyeblikk har jeg vært på skolen i 11 timer, 47 minutter og 13 sekunder. Med andre ord er jeg ganske sliten. Jeg er rett og slett så sliten at jeg ser dobbelt! Jeg tør ikke gå alene hjem, bare av den grunn at jeg er redd for å rote meg bort. Til sammen i løpet av de nesten tolv timene, har jeg hatt under en time pause. Ja, jeg vet at det ikke er sunt, men det er så mye som skal leses, tokes, oversettes og kommenteres. I dag har jeg fokusert på historie, nærmere bestemt verdenshistorie. Jeg har skrevet Khruchshev alt for mange ganger (så mange ganger at det går automatisk), lest om den kalde krigen, imperialisering, avkolonisering, endelig skjønt historien bak statsrådssaken (som er alt for inviklet til at jeg skal gå videre inn på det) og levd for sukker og kaffe. Mat er for tiden litt oppskrytt, men det blir vel middag når jeg kommer hjem etterpå. Og så blir det rett i seng. Jeg har vært en dårlig kjæreste (les: fraværende) og usosial. Jeg har ledd av ting som egentlig ikke er så morsomme, laget elendige rim (gjør det sjæl, tranebær! osv). Men nå er det kveld.

Men jeg lever fortsatt i troen om at jula skal komme før eksamen!

Eksamenslesing

Da har den siste inspurten startet. Jeg er nesten gjennom pensum (jeg burde vel egentlig gjort det tidligere, men ting går ikke bestandig som man planlegger det), og jobber hardt for å bli ferdig så fort som mulig. I dag har jeg f.eks. fordypet meg History of the Modern World after 1850, også kjent som "den store, kloke boken". Problemet som oppstår når man leser så konsentrert (som dere sikkert er klar over) er at man mister konsentrasjonen. Litt utpå dagen i dag kom jeg til rakettkappløpet under den kalde krigen. I den forbindelsen tenkte jeg at jeg skulle ta fram mine fantastiske kunskap om rakettforkortelser. Men dette gikk ikke så bra. Jeg ble sittende i en ti minutter lang (ufrivillig) pause og tenke på dette. Det verste var at jeg ble sittende å tenke på hva det engelske ordet for sjø var (og ja! det stod i boka rett foran meg).
For de som lurer, så kom jeg på alt dette til slutt. Men nå skal jeg slutte å kødde bort tiden min på internett, og lese litt mer (og kanskje lure enda litt mer...?)