Da har jeg endelig somlet meg til å lytte litt til musikk igjen. I dag har jeg hørt tre nye album: Tito Puentes Dancemania, Little Richards Here's Little Richard og Machito med Kenya.
De to sistnevnte høres for meg ut som klassisk 50-talls musikk. Når den står på, føler jeg at jeg er i en eller annen diner, får servert burger og jukeboxen i hjørnet spiller stadig vekk musikk. Veldig amerikansk. I alle fall for meg. Tekstene er ikke nødvendigvis så dype, men omhandler den store kjærligheten: Kvinnen med stor K. Musikken svinger, og jeg blir i godt humør av å høre den.
Tito Puente har en mer latinamerikansk sound. Det svinger av denne musikken også, men det svinger med en helt annen rytme.
Alle bruker storbandbesetning, dvs. blåserekke med komp. En god sound, i alle fall for min del. Jeg liker å høre at musikken er ekte. At den har sjel. Musikken jeg har hørt i dag, kan jeg godt sette på igjen, bare for å kose meg med sounden. Kanskje ikke den beste avslapningsmusikken, men hvem trenger å slappe av?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar