Hvordan klarer man å si det uutsigelige?

Hvordan klarer man å lyve om en sykdom? Greit nok med en forkjølelse. Den vet alle at går over etter litt varm drikke og litt pleie og omsorg. Mange har allerede gjort det, og enda flere kommer til å gjøre det. Men hvordan klarer man å lyve om en mer alvorlig sykdom så alle man kjenner går på det? Jeg har fundert litt på dette en stund. Hvordan man klarer å lure folk trill rundt, ikke bare fremmede, men venner og familie. Å fortelle de du er aller mest glad i, at du kanskje kommer til å forsvinne. At prognosene er dårlige. Og samtidig vite at alt en løyn?

Å ta imot sykebesøk fra alle du kjenner, uten å være syk. Sitte der og snakke om sykdommen din, og redselen for å forsvinne, mens du innerst inne vet at det ikke er sant. At du kommer til å overleve, med mindre sykdommen virkelig inntreffer. Å fortelle om sykehusbesøk som ikke har vært, om medisiner man ikke tar og om forferdelige bivirkninger som man ikke kjenner noe som helst til.

Hvordan klarer man å ta imot penger fra helt fremmede mennesker som vil hjelpe et menneske i nød, uten å være dette mennesket? Å vite at andre trenger det mye mer enn deg?

Jeg tror ikke dette går. Jeg tror noe har vært galt. Kanskje ikke den sykdommen man trodde man hadde, men noe annet, kanskje like alvorlig. Jeg tror man trenger hjelp. Kanskje ikke fysisk, men psykisk. Jeg er ikke noen fagperson innen dette feltet, men for meg kan ingen gjøre noe slikt med viten om at man ikke er syk.