Jeg elsker allergi!

Da jeg våknet i dag, var det ene øyet mitt klistret igjen. Vi snakker enøyd banditt type. Og jeg skulle ut med Shakra, og måtte på butikken for å handle frokost. Da følte jeg meg virkelig pen. Det hjalp kanskje ikke at jeg kjørte joggebuksestil, med sko som ikke passet til antrekket i det hele tatt. Hvite blomstrete sko, sammen med svarte sokker og svart joggebukse er ikke lekkert. Men siden øyet ikke var til stede, tenkte jeg at i dag kan jeg drite litt i smaken også.
Jeg kjenner jeg gleder meg litt til å ta akupunktur mot allergien. Forhåpentligvis slipper jeg da slike overraskelser når jeg våkner, og jeg slipper å konstant gå rundt med kleenex i lommer, vesker og sekker. Det er mitt mål, og min drøm i dag.

Blåflekk på foten

I går var det min FoU-gruppe som var i vinden. Framføring og opponenter. Vi var enige om å stille i svart/hvitt, noe som tar seg veldig godt ut. Da jeg stod framfor det lille skoskapet mitt den morgenen, tok jeg av en eller annen grunn fram et par svarte (og nydelige) sko, som jeg ikke hadde brukt på lenge. Etter konferansen dro jeg ned til sentrum, og gikk en del. Når jeg endelig kom hjem igjen, hadde jeg fått blåflekker og gnagsår etter de fine skoene. Men dette er nok ikke noe spennende i seg selv. Gnagsår får jeg hele tiden. Men blåflekken var på risten. Ikke på hælen, eller andre logiske plasser. Jeg blir stadig vekk overrasket over meg selv!

HUNDEFOLK!

Vi er de som elsker å slenge dritt rundt oss

Vi er de som drar hunden vår bort til porten til naboen slik at den skal få pisse

Vi er de som kjører milvis for å finne oss ei skiløype, slik at hunden vår kan være til en pest og en plage for naturelskere i kondomdresser

Vi er de som setter vekkeklokken til 06.00 hver søndagsmorgen,slik at vi kan tilfredsstille oss med den gleden av å vite at når vi slipper ut hunden, vil den bjeffe og vekke naboen.

Vi er sadister som oppsøker alt det vi kan finne av offentlige arenaer, slik at vi kan slippe løs hunden og se at den skremmer livskiten ut av alle barn og eldre

Vi oppnår en glede av en annen verden, når hunden vår får hoppe på, sikle på og bjeffe på vår medborgere

Vi ligger på lur bak enhver busk og stein og venter på alt av vilt og sau skal komme frem, slik at vi kan få se hunden vår jakte og drepe.... og drepe....

Vi er de som hver dag, når vi kommer hjem fra jobb, blir møtt med en overstrømmende kjærlig hilsen, som ikke sår tvil om hvor høyt vi er elsket og savnet

Vi er de som blir elsket og tilgitt hver dag

Vi blir sett opp til, tatt hånd om, beskyttet av et vesen som vil ofre livet sitt for å få være sammen med akkurat "oss"

Vi er de som uansett hvor og hvordan vi ferdes i livet vårt, alltid blir fulgt av en lojal venn som aldri svikter

Vi er de som sitter alene sammen med hunden vår, stryker over den varme pelsen og vet at dette er den eneste nærkontakten vi får den dagen.... men vi vet at vi får den... ALLTID

Vi er de som må, og ofte flere ganger i livet, sitte ved siden av det kjæreste vi har, stryke over en elsket en og se livet ebbe ut, og vite at det er "vår" avgjørelse, at "vi" bestemte at nå er "ditt" liv ikke lengre et verdig liv.... og vi gjør det av kjærlighet...

Vi er de som da i etterkant må møte verden som vanlig, som ikke har lov til å sørge....

Vi er hundefolk....

Fra: http://www.facebook.com/notes/margrete-johansen/hundefolk/10150186647656463

Jobbintervju

I dag var jeg på mitt første jobbintervju på lenge. Jeg har ikke så lang erfaring med det, og var ganske spent når jeg våknet i dag. Hva har man på seg? Hva skal man si? Skal man være høflig og le av eventuelt dårlige vitser? Kommer jeg til å finne fram? Slike tanker poppet opp, en etter en. Jeg fant noe nogen lunder anstendig å ha  på meg, og tok bilen, siden været ikke akkurat var på topp. Å finne parkering var ingen sak, det var det heller ikke å spasere bort til kontoret. Jeg fant fram på første forsøk, til og med. Det er ikke ofte!
Vel inne, og med regn i hår, ansikt og resten av antrekket, ville de ta et bilde av meg. Og jeg skal jo ikke være vanskelig de første fem minuttene av jobbintervjuet. Jeg stilte meg opp mot en svært appelsinfarget vegg, og appelsinfarge er jo min beste farge..., og smilte litt småsjenert til kameraet.
Resten av intervjuet gikk som smurt. Jeg slapp å le av småflåsete kommentarer. Det var forøvrig jeg som kom med de mest flåsete kommentarene. Etter en time takket jeg for meg, og gikk til bilen, i håp om å høre fra de igjen. Jeg rakk å komme meg innenfor døra til telefonen ringte. Så nå skal jeg på første oppdrag på fredag. Jeg gleder meg =)

AD/HD-dag

I dag har jeg hatt mark i rompa. Jeg har ikke helt visst hvor jeg skulle gjøre av meg. Jeg har det slik fortsatt.
Dagen startet ikke så tidlig, halv ti, nærmere bestemt. Etter en kort krangel mellom meg og senga, endte det med at jeg sto opp. Ut en kort tur med Shakra. Inn og skrive ferdig drøfting til FoU-oppgave. Rette på norskoppgave. Se over samfunnsfagsoppgave. Når jeg var ferdig med dette, var ikke klokka mer enn tolv. Resten av dagen skulle jeg ikke gjøre noe skolearbeid. Det hadde jeg bestemt selv. Men hva skal man gjøre?
Jeg tok med meg Shakra ut på sykkeltur. Drepte en time der. Vasket badet, det tok en halv time. Vasket opp. Spiste litt mat. Brettet sokker. Kloka var fortsatt bare fire.
Trimmet Shakra for første gang. Med maskin. Kjempegøy, og resultatet ble ikke så verst. Ikke helt proft, men det var første gangen, så jeg er storfornøyd. Nå er jeg ikke helt sikker på hva jeg skal gjøre lengre. Jeg kan så klart ta en storrengjøring av leiligheten, men da tror jeg Bendik blir gal. Jeg kunne rydde i papirene mine, men det er bare fjorten dager siden jeg gjorde det. Jeg kunne lest en bok, men jeg har ingen bøker jeg har lyst til å lese, og biblioteket er stengt nå.
Så det store spørsmålet er fortsatt: HVA SKAL JEG GJØRE?

Kunsten å lese en bok

Jeg har akkurat gjenoppdaget kunsten å lese en bok fra perm til perm. Som litteraturstudent blir det ikke tid eller ork til så mye koselesing, mest pensum her i gården. Det fører til at jeg har lest mange av de store verkene, men det blir ikke det samme. Så for bursdagspengene mine kjøpte jeg meg en koselesebok. Som jeg leste ut på en dag. Den var rett og slett fantastisk. Dårlig Karma heter den, og handler om... ja nettopp... dårlig karma. Om hvordan man kan få bedre karma gjennom å gjøre gode handlinger. Om hvordan det religiøse systemet er bygd opp, og at maur kan snakke.
En herlig bok, som jeg vil at alle sammen skal lese. Kanskje litt banal, men det gjør godt for både kropp og sjel!

Shakra og mentaltesting

I går var det Shakra sin tur til å testes. Det var mentaltesttid. Testen går ut på å finne ut hva hunden egner seg til, altså dens naturlige drifter og talent. Jeg var ikke med. I stedet var jeg hjemme og skrevskrevskrevskrev. Men i følge Bendik tok den lille voffsen det hele med knusende ro. De møtte opp på banen i fem-tiden, men kom ikke i ilden før rundt ni. Hele tiden lå Shakra i bilen og observerte resten. Helt rolig. Jeg tror Bendik var mer nervøs enn Shakra. Resultatet av testen har jeg ikke sett enda. Det eneste negative var vel at hun er litt skeptisk til skudd. Jeg skjønner henne godt. Hun har ikke peiling på hva de lydene er en gang, og så skal hun plutselig forholde seg til de. Noe som var litt rart, var at hun ikke ville leke. Den firbeinte som benytter enhver sjanse til litt skøy hadde ikke vært interessert for en femmer. Men det kan ha vært selve situasjonen. Dessuten: hvem vil vel ha en prøve om leking? Det ødelegger litt av morroa.

I dag har hun vært sliten. Ligger som et slakt oppå føttene mine. Når jeg prøver å skrive, prøver hun å få så god plass som mulig. Hun lever rett og slett et hundeliv!

Å høre opptak av seg selv

Jeg sitter og hører opptak fra gårsdagens konsert med flotte Bispehaugen Ungdomskorps. Det er litt skummelt å høre seg selv spille. Jeg hører alt jeg gjorde feil, og overser i stor grad det som jeg gjorde bra. Jeg gleder meg over andres enkeltprestasjoner og samspill, men klarer ikke å se det jeg selv gjorde bra på de arenaene. Det er for all del gøy å høre hva vi faktisk gjorde, og hva som funket. Men å høre seg selv er stort sett bare skummelt.

Ironisk nok

er det reklame for "Vi menn" på kvinneguiden

Jeg gikk sulten på butikken

Og endte opp med veldig mye frukt: Eple, pærer, stjernefrukt, druer, mandarin, appelsin, fersken, kiwi og mango. Det ble det en gigantisk fruktsalat av. Sikkert fruktsalat for 15 personer der. I tillegg var det med vaniljesaus. Godt med dessert i alle fall. Og til middag blir det hjemmelaget fiskegrateng. Livet er herlig!

Min 17. mai

Dagen startet litt for tidlig. 06.00 for å være presis. Nattesøvnen hadde ikke vært på topp. Alle i vår blokk og blokkene rundt hadde nemlig bestemt seg for å ha fest den natten. Det medførte en del bråk og rop til langt ut på morgenkvisten.
Uniformene hang klare. Jeg hadde nemlig lurt med Bendik til å bli med (hurra for deg!) å spille. Vi brukte mer tid enn planlagt på å komme i gang, noe som medførte at vi ble fem minutter for seine til alt vi skulle gjøre tidlig. Hente litt folk her, pakke sammen litt der. Og gå ut med Shakra. Selv om vi var seine, rakk vi starten på marsjeringa, selv om vi gikk glipp av dagens første "Ja, vi elsker", som vi hørte på avstand. Det låt knall, særlig med tanke på klokkeslettet. Etter dette, gikk vi "vekkerunden" på Ila. Jeg gikk og håpet at de som hadde vært på fest nå våknet og ikke fikk sove igjen. Hevnen er søt...
Etter marsjering og kranspåleggelse, ble det frokost. Ferske brød, mye pålegg og kaffe var godt for en trøtt korpsmusiker. Stolene var også gode. Det er nemlig noe man lærer som korpsmusikant på 17. mai: Man utnytter enhver mulighet til å sitte.
Programmet for resten av dagen var rimelig stramt: Fra frokost gikk vi rett til barnetoget, der vi skulle gå to runder. Så var det en liten halvtimes pause, før det ble borgertog, og spilling på sykehjem. Liv og røre i byen er bestandig gøy, det samme er det med publikum.
Etter en slik dag blir man litt sliten, både i kroppen og hodet. Jeg blir mest sliten av å stå i ro. Marsjeringen er ikke noe problem. Det er det å stå i rett, og ikke kunne gå litt som sliter på føttene. I tillegg fikk jeg den store æren å bære stortromma i siste runde av barnetoget. Dette instrumentet er relativt mye større enn det jeg vanligvis marsjerer med, så jeg ble litt sliten i skuldrene også.
Siste del av dagen ble brukt i halvsøvne på sofaen, før det ble tidlig i seng. Jeg fikk likevell med meg BUK på TV. Det ligger også ute på NRK nettv, 17. mai, aller første del. Også det høres bra ut =)

17. mai - et korpsperspektiv

I går var den Norske dagen. Dyrking av Norske tradisjoner, Norsk mat og Norske klær. Og korps. De fleste er enige i at korpsene er en del av tradisjonen med 17. mai. Vi spiller marsjer, lager lyd i toget og tar turen innom de som ikke kan komme til sentrum og se. Det hadde vært trist om korpsene ikke hadde vært der. Men når det gjelder å støtte opp om korpsbevegelsen ellers i året, er det ikke så mange som er like flinke.
For en liten uke siden kunne man lese at korpsene er de som kjøper mest nyskreven musikk i Norge. Samtidig er bevegelsen en av de største i Norge. Men når det gjelder støtte, er det ikke mye å hente. Kommunene støtter delvis opp om prosjekter som korpsene har. Men det meste av utgifter betales av medlemmene. Når det er konserter, er det vanskelig å få publikum til å komme. Man er heldige om man har en halv sal. Det er også gjerne de samme som kommer til hver konsert. Ofte er dette gamle medlemmer, som holder seg oppdaterte på vennskap og musikk.
Jeg har flere venner i Trondheim som enda ikke har vært og hørt på Bispehaugen. Det er ikke det at de ikke vet om det, men de prioriterer i større grad et kafébesøk i stedet. På mange måter forstår jeg det, men det hadde vært godt å ha kjente fjes i salen. Det hadde vært godt om de kunne støttet litt opp under hva jeg driver med på en annen dag enn 17. mai. Det er for all del ikke slik at alle gjør dette. Noen har vært på omtrent hver konsert jeg har vært med på i løpet av de fire årene jeg har vært her. Creds til de!
For min egen del vet jeg at jeg kunne vært flinkere til det samme selv. Å støtte opp om mine venners interesser. Å være der for de når de trenger meg. Men man blir også litt tiltaksløs og giddeløs når de samme vennene ikke kommer gang på gang. Jeg snakker en del om korps, og prøver å gjøre det klart for de rundt meg at dette er viktig for meg. Selv om jeg kødder med det er det fortsatt viktig. Jeg bruker nesten like mye tid på korps som jeg gjør på studiene.
Ved å sitte i styret for Bispehaugen, vet jeg hvor mye jobb det er før hver konsert, hva som skal til for å styre så mange mennesker og hvor mye det koster. Jeg vet at det er ikke bare bare å få sammen en konsert. Man trenger noter. Og øvingslokale. Og konsertlokale, utstyr, blomster, program, plakater, engasjerte mennesker og publikum. Dette kommer ikke av seg selv. Mange har jobbet hardt, både på egen hånd og i fellesskap for å få det til å gå opp, både økonomisk og tidsmessig. Jeg prøver å forholde meg utelukkende positivt til de utfordringene jeg møter, men av og til møter man en vegg, og har lyst til å gi opp.
Tilbake til 17. mai. Jeg har gått i tog nesten hvert år siden jeg var 3. Det er ett år jeg ikke gjorde det, og jeg har aldri følt meg så bortkommen før. Jeg klarte ikke å se hele toget, fordi jeg var så rastløs. Jeg liker togene og spillingen. Men det er mye annen spilling jeg liker mye bedre. Som å få til et vanskelig parti i et stykke. Og å oppleve hvor fantastisk et stykke kan bli når 40 musikere arbeider sammen. Og den herlige følelsen man har etter en vel gjennomført konsert. Vi klarte det!

Våkenatt

Nesten i alle fall. Det ble seint i seng, og tidlig opp for meg i dag. Klokka halv seks ville ikke kroppen sove mer, og sa klart i fra at det var på tide å stå opp! Selv om hjernen ikke var våken, lystret den. Så nå, når klokka er fire, har jeg allerede vært våken i over 10 timer. Og jeg kan ikke legge meg tidlig i kveld. For da er det øvelse. Så i dag kommer jeg til å være våken i i alle fall 18 timer i strekk. I tillegg er det 17. mai i morgen (hurra,hurra,hurra), som igjen betyr at jeg må opp til seks. Altså 18 timer våken, 6 timer søvn, så 10 timer marsjering, så oppgavemaraton. Ikke at jeg klager altså, men det er litt synd på meg av og til ;)

Blæ!

Jeg sitter og skriver utviklingsdokument. Et dokument om meg, og hva jeg har lært. Dette strider mot alle mine oppgaveinstinkt, som sier at jeg skal skrive om kjente teorier og fagpersoner. Jeg har ikke en kjent teori, og jeg er ikke en kjent fagperson. Altså sliter jeg litt. Jeg vet ikke hvor mye av meg jeg skal ha med. Dette fører til at det blir lite meg, mye elever. Men de dokumenterer nok ikke min utvikling. Jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal formidle min læring til en annen!

Jeg har skaffet meg donorkort, har du?

Da jeg var innom apoteket på torsdag, så jeg en enkel brosjyre med donorkort på. Jeg har lenge tenkt å skaffe meg det, og torsdag var en akkurat passe dag å gjøre dette på. For meg har det vært helt naturlig å donere bort organer om jeg selv ikke har bruk for de lengre. Om det kan redde liv, er det ingen ting å tenke på.
Norge har ikke et donorregister, fordi det ikke er mange nok som melder seg inn. Derfor sees hele befolkningen på som potensielle donorer.
Organdonasjon har ingen aldersgrense, den diskriminerer ikke, medisiner er intet hider, ei heller seksuell legning, røyking eller hudfarge. De eneste hindrene er om du har kreft eller AIDS. Det blir en normal begravelse etter organdonasjon. (all informasjon er hentet fra Stiftelsen Organdonasjon
Jeg håper jeg slipper å ta det i bruk med det første. Men jeg har i alle fall tatt et standpunkt om hvordan kroppen min kan redde andre om det trengs. Vi har alle sju organer vi kan gi bort. Jeg har skaffet meg donorkort, har du?

Marsjering og knekk i kneet

I går var det marsjøvelse, og vi prøvde å lage litt lyd på det ellers så stille Møllenberg. Før marsjøvelsen skulle jeg på  Bispehaugen skole, og dele ut litt uniformer. Jeg gikk ut på gangen, Bendik ventet i bilen (ja, i går var vi late, siden Bendik skulle få med seg uniform hjem). Skoene stod rett forran meg, og jeg satte meg på huk for å ta de på. Med ett låser kneet mitt seg, og jeg klarer ikke å få det tilbake. Når jeg til slutt klarer det, skjer det med et brak, og det gjør vondt i hele foten. Men det ordner seg, tenkte jeg i mitt stille sinn. Jeg gikk ut døra, tok det rolig ned trappa (mer med ro enn 90-åringen som bor over oss...) og kom meg ut i bilen. Det var fortsatt ikke behagelig, men jeg levde da over.

Vel framme på skolen var det bare å hive seg rundt. Uniformslageret ligger i andre etasje, så det var bare å begynne å gå. Sakte og forsiktig. Ett trinn om gangen. Akkurat som små barn som lærer å gå i trapper. En fot på trinnet over, og den andre foten opp på det samme. Det var ikke akkurat racerfart i trappa!

Etter å ha overlevd det, var det marsjering. Med stortromme. Jeg er ingen trommeslager, det er jeg den første til å innrømme. Men jeg klarer å holde en (relativt?) rett rytme når vi går i alle fall. Men foten og tromma var ikke helt venner. Det var heller ikke seletøyet, som mente jeg burde legge på meg litt før den skulle sitte ordentlig. En times marsjering gjorde meg god og svett. Ikke fordi det var slitsomt, men fordi det var varmt.

I løpet av marsjeringen gikk vi innom to ulike fester, og spilte litt for de. Til stor begeistring. Jeg tror ikke dette var planlagt, men jeg er ikke sikker!

Tilbake i gymsalen på Bispehaugen skole var det øving til vårkonsert. Det var godt å komme tilbake til fløyta. Jeg satt der, og kjente at det var utrolig gøy å spille. Jeg gledet meg til å komme hjem og å øve i dag. Det gjør jeg fortsatt. Spillegleden lenge leve!

Svar på dagens nøtt:

Om man har et ternigsforsøk mange nok ganger, vil man oppdage at det er mer sannsynlig å få en sekser enn en ener. Dette er på grunn av at sekseren har seks fordypninger, og eneren har en fordypning. Siden seks og en er på motsatte sider av hverandre, vil seksersiden være (minimalt) lettere enn enersiden, og det er derfor større sjanse for å få en sekser enn en ener. Om terningen derimot har malingsmerking, eller forhøyninger, vil utfallet være annerledes.

Dette strider i alle fall mot min matematiske opplæring, men det stod i en klok bok, så da tror jeg på det!

A very merry unbirthday to me

Etter å ha hatt bursdag, satt jeg igjen med litt penger, som jeg skulle bruke på noe fint til meg selv. Og man kan få mye fint ut av litt penger. Som en fin, rød og stor veske, som har plass til absolutt alt, og litt til. Eller sminke, som man både trenger og har lyst på. Eller en ny barberhøvel, som definitivt trengs. Eller en fin biografi om en herlig forfatter, som Jens Bjørneboe. Eller en helt tilfeldig bok, som man vil lese. Kanskje alt dette også!

Jeg fikk i alle fall alt dette ut av mine bursdagspenger. Hurra!

Shakra og trompeten

Bendik har vært en engel, og sagt ja til å være med på 17. mai med Bispehaugen. Dette medfører for hans del litt øving (han spiller da trompet). I dag oppdaget Shakra dette merkelige metallrøret. Og at det kom lyd ut av det. Begeistringen var i starten minimal. Hun flyktet til gangen, og ble der.
Men når lyden sluttet, ble det en annen tone. Da skulle røret inspiseres. Hver krok skulle luktes på. Sjalstykket (altså fronten) av trompeten var spesielt interessant. Her kunne jo hele snuten dyttes inn. Jammen ta var det ikke morsomt.
Så tok Bendik opp trompeten, med snuta til Shakra på slep, satte den til munnen og spilte litt igjen. Hunden fløy bort, og gjemte seg i en krok. Men med en gang den ble lagt ned, kom hun snikende fram. Litt mer forsiktig denne gangen. Hun gikk fram til det var ca en meter igjen, og hoppet bakover. Så kom hun helt bort til trompeten, og hoppet nok en gang bakover. Da denne leken hadde pågått en stund, kom snuten tilbake i sjalstykket. Til sin forbauselse oppdaget hunden da at når man puster ut i sjalstykket, kommer det en merkelig lyd i den andre enden. Ikke en skummel lyd, men en lyd som må utforskes...

Dagens ord:

Prokastrinering: Trenger ingen forklaring...

Dagens sitat

Jeg var nettopp ute med Shakra på tur. Man må jo ut i det fine været, selv om man skal sitte å skrive oppgave... Vel ute, møtte vi på to herlige hunder, en ung og en gammel. Hun gav meg et fantastisk sitat: "Ekte hunder har skjegg!". Jeg kunne ikke vært mer enig, og lar dermed dette bli mitt nye livsmotto!

Dagens nøtt

Per og Ola spiller Ludo
"Det var da svært så mange seksere du fikk!" sa Per til Ola.
"Ja, det er lettere å få seksere enn enere, det har jeg lært av en professor," svarer Ola
Og nå kommer spørsmålet:
Er det større sannsynlighet for å få en sekser enn en ener?
Vi går ut fra at det er en ekte terning, der eneren og sekseren er på stikk motsatte flater, og at øynene på terningen består av fordypninger i flatene.

Ord for dagen

Ambivalens : Dobbeltsidighet, det å romme motsatte tendenser.

Jeg har et litt ambivalent forhold til en del ting i dag. Dette gjelder særlig valg som skal tas med en gang, uten tid til å tenke gjennom ordentlig. Jeg er litt ambivalent i forhold tl flytting og dobbel husleie, til PLU, til oppgaveskriving og til mappeinnlevering.

Konfirmasjon

I helga ble min minste søster konfirmert. Borgerlig sermoni på henne, som det var på de eldre søstrene. Jeg har store planer om å "låne" noen bilder av Bendik, for å legge ut, men jeg har ikke kommet så langt enda. Jeg har ikke spurt en gang!
Det var i alle fall trivelig. Jeg har gledet meg lenge til å ha på bunaden min igjen. Det er to år siden sist, altså alt for lenge! Og bunaden min som er så fin! Men i helga fikk jeg brukt den. Den satt som et skudd i år også. 30 gjester kom i middag, og noen fler til kaffe etterpå. Maten var utsøkt, og kortreist. Kakebordet var digert (over 20 kaker på ca. 40 gjester), og restene var mange. Konfirmanten var fornøyd med dagen, og følte seg nok en smule rikere etter gaveopptelling.

Etter en lang skoledag

kom jeg hjem, for å finne min kjære på kjøkkenet. Jeg fikk beskjed om å ikke komme inn, så jeg tok en dusj, og satte meg ned for å se hva denne overraskelsen var. Tydeligvis var det noe som var godt. Om det hadde vært en normal middag, hadde jeg kunnet spankulert rett inn på kjøkkenet uten at han hadde brydd seg. Men ikke i dag. Noen minutter senere, kom han ut med et helt fat med sushi, nærmere bestemt makiruller. Hele 18 biter.

Det er godt med slike fantastiske kjærester som sender en på spa, og lager sushi etter en lang skoledag!

Et år eldre

I alle fall på papiret. Og dagen var perfekt. Temperaturen var god, og humøret var på topp!
Dagen startet på skolen, med elevdiskusjoner som man fikk et utbytte av. Det er ikke hver dag. Klokka elleve gikk turen videre til bursdagsgave fra min kjære. Litt over midnatt hadde jeg fått et gavekort på spa, med time klokka elleve samme dag! Ikke verst... Spa var akkurat det jeg trengte. Bare sitte i et boblebad, bli oppvartet, ta en kald dukkert, for så å gli ned i det herlige varme vannet igjen. Badstue med frukt og saltstenger. Og som avslutning en ryggmasasje. Hurra for Bendik!
Etter en avslappende stund, gikk turen videre til Levanger. Min yngste søster skulle konfirmeres i helga, og det betyr masse familie på besøk. På fredags ettermiddag ble det bursdagsfeiring. Det er lenge siden det var så mye slekt til stede i en familiebursdag i Symreveien 12. Nesten 20 stykker!

Dagens ord:

Pneaumatikk. Energioverføring via luft.

MAT!

Jeg spiser mat. Tidvis ganske mye av det. Av og til prøver jeg noe nytt, men som regel går det i gamle, kjente retter. Nå skal jeg imidlertid prøve et nytt og bedre matliv. Jeg skal prøve å lage noe nytt, i alle fall en gang i uka. I går laget jeg koteletter med ost og spekeskinke. Oppskriften fant jeg på matprat.no. Det ble ikke så verst. Rett og slett godt. Som tilbehør ble det kokte poteter og gulrøtter. Det er nesten første gang på to år at vi har kokt poteter til middag!

Imdb's top 250 movies, del 2:

De filmene jeg har sett:

10.8.8The Dark Knight (2008)525,978

11.8.8Imperiet slår tilbake (1980)307,728

12.8.8Ringenes herre: Atter en konge (2003)408,331

13.8.8De 7 samurajer (1954)107,950

14.8.8Fight Club (1999)434,926

15.8.7Mafiabrødre (1990)258,410

16.8.7Star Wars (1977)351,311

17.8.7Casablanca (1942)183,818

19.8.7Ringenes herre: Ringens brorskap (2001)431,016

22.8.7Jakten på den forsvunne skatten (1981)267,419

23.8.7The Matrix (1999)427,519

24.8.7Psycho (1960)161,409

25.8.7De mistenkte (1995)295,108

26.8.7Nattsvermeren (1991)278,524

27.8.6Se7en (1995)319,287

28.8.6Livet er vidunderlig (1946)113,959

30.8.6Ringenes herre: To tårn (2002)365,265

31.8.6Sunset Boulevard (1950)61,962

32.8.6Forrest Gump (1994)346,899

33.8.6Léon (1994)231,155

36.8.6Apokalypse nå! (1979)191,440

37.8.6Citizen Kane (1941)150,176

38.8.5American History X (1998)255,969

40.8.5American Beauty (1999)324,721

43.8.5Redd menig Ryan (1998)302,235

45.8.5Vertigo (1958)101,818

46.8.5Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2001)205,356

47.8.5Chihiro og heksene (2001)118,015

48.8.5Ondskapens hotell (1980)201,781

49.8.5WALL·E (2008)214,403

52.8.5Pianisten (2002)154,316

53.8.5Lawrence of Arabia (1962)86,888

56.8.5A Clockwork Orange (1971)215,593

58.8.4The Departed (2006)299,659

59.8.4Drep ikke en sangfugl (1962)90,775

60.8.4Aliens (1986)187,222

61.8.4Evig solskinn i et plettfritt sinn (2004)247,955

62.8.4Requiem for a Dream (2000)210,635

63.8.4Ubåten (1981)76,621

67.8.4L.A. konfidensielt (1997)180,081

69.8.4Livet er herlig (1997)124,663

70.8.4Tilbake til fremtiden (1985)231,565

72.8.4The Prestige (2006)242,670

73.8.4Monty Python og ridderne av det runde bord (1975)169,429

76.8.3Black Swan (2010)122,185

77.8.3Pans labyrint (2006)176,529

78.8.3Den grønne mil (1999)229,424

79.8.3Singin' in the Rain (1952)61,322

84.8.3Broen over Kwai (1957)64,880

86.8.3Diktatoren (1940)42,463

87.8.3Full Metal Jacket (1987)171,103

90.8.3Braveheart (1995)268,553

91.8.3Inglourious Basterds (2009)221,791

94.8.3Gladiator (2000)316,513

95.8.3Der Untergang - Det tredje rikets siste dager (2004)94,035

96.8.3Se opp (2009)143,892

103.8.3Malteserfalken (1941)56,274

106.8.3Jediridderen vender tilbake (1983)232,374

107.8.3Indiana Jones og det siste korstog (1989)189,223

108.8.3Sin City (2005)282,867

109.8.3Die Hard: Operasjon skyskraper (1988)203,730

114.8.2Batman Begins (2005)301,207

116.8.2Haisommer (1975)154,123

119.8.2Hotel Rwanda (2004)104,007

121.8.2No Country for Old Men (2007)225,439

126.8.2Trollmannen fra Oz (1939)114,845

128.8.2Slumdog millionaire - Han som hadde svar på alt (2008)206,425

132.8.2Løvenes konge (1994)161,814

133.8.2Hjortejegeren (1978)97,685

134.8.2Den sjette sansen (1999)266,512

139.8.2Donnie Darko (2001)235,913

142.8.2Kill Bill: Vol. 1 (2003)260,505

143.8.2Toy Story (1995)177,518

144.8.2Platoon (1986)121,245

145.8.2District 9 (2009)184,428

147.8.1There Will Be Blood (2007)148,018

148.8.1Million Dollar Baby (2004)161,785

152.8.1Scarface (1983)172,609

153.8.1Trainspotting (1996)168,520

154.8.1Tatt av vinden (1939)88,350

158.8.1Ben-Hur (1959)65,260

164.8.1Profeten Brians liv og historie (1979)105,854

165.8.1Oppdrag Nemo (2003)190,986

170.8.1Avatar (2009)314,636

173.8.1De beste år av vårt liv (1946)19,090

174.8.1Jason Bournes ultimatum (2007)168,197

175.8.1Casino (1995)122,710

178.8.1Twelve Monkeys (1995)188,529

180.8.1V for Vendetta (2006)256,785

183.8.1Gandhi (1982)57,461

184.8.1Rottatouille (2007)153,759

190.8.0The Social Network (2010)116,697

191.8.0Den enestående Will Hunting (1997)171,365

193.8.0Star Trek (2009)156,932

200.8.0De utrolige (2004)180,955

204.8.0En sporvogn til begjær (1951)37,695

215.8.0Rocky (1976)113,533

223.8.0The Truman Show (1998)181,461

230.8.0Kill Bill: Vol. 2 (2004)205,941

234.8.0Pirates of the Caribbean: The Curse of the Black Pearl (2003)264,188

237.8.0Brev fra Iwo Jima (2006)65,280

243.8.0Monsterbedriften (2001)136,748

246.8.0Skjønnheten og udyret (1991)80,446

247.8.0Rainman (1988)118,624

249.8.0Vår, sommer, høst, vinter... og vår (2003)21,290

Tallene med feit skrift er plassering. Tallene bak er rangeringen den har fått ut fra stemmer som er gitt. Kilde: imdb.com

Imdb's top 250 movies

For en liten stund siden bestemte jeg meg for å se gjennom imdb's liste over de 250 beste filmene som var laget. Jeg har ikke kommet helt i mål, men et lite stykke på vei er jeg


Av de 250 filmene som er på lista, har jeg sett 112. Jeg er altså nesten halvveis. Av de ti på topp har jeg sett 8. Dette er fordi lista har endret seg siden sist jeg forsøkte på å se alle. Det er generelt mange av de gamle klassikerne som er byttet ut med filmer av nyere dato. Men det er det ingen ting jeg kan gjøre noe med. De gamle action-klassikerne er med, som Indiana Jones, Terminator og Die Hard. Men de har falt mye på listene i løpet av 5 år. Noen gamle westernfilmer er også fortsatt til stede, men også de faller.

Sier dette noe om vår filmsmak? Liker vi det enkle og lettforståelige? Mye tyder på det. Enkelte filmer på lista har en politisk historie eller baktanke, men de aller fleste er enten tegnefilmer, actionfilmer eller westernfilmer. Da jeg begynte, lå for eksempel Citizent Kane på plass nummer to. Den har nå falt til plass nummer 37. Det er ikke det at filmen i seg selv er fantastisk i forhold til dagens standard, men i sin samtid var den svært revolusjonerende. Blir ikke dette tatt hensyn til?

Jeg liker de gamle klassikerne, og vil fortsette å se de. Jeg kan godt tenke at andre bare kan gjøre hva de vil, men jeg vil beholde de gode gamle filmene, som har vært med å skape det filmmiljøet vi har i dag!

Spilleglede

I dag har jeg sittet innelåst i stua mi, med en norskoppgave som skal bli ferdig. Og ferdig blir den. Men den handler om musikkglede, og når jeg leser den, får jeg lyst til å spille selv. I dag har jeg gjort det. Jeg har øvd tverrfløyte (den litt store) for første gang på lenge! Og det er gøy!

Så langt har jeg spilt gjennom en del musikk jeg spilte på Toneheim. Selv om det er noen år siden, tar det ikke så lang tid før fingrene husker hvor de skal, og det er artig å øve. Det er godt å komme i gang å øve litt igjen, etter NM-perioden der det ble mye det samme dag ut og dag inn!

Tidenes herligste gjeng!

Bildene er lånt fra Ida Forberg

Når hjernen og kroppen ikke vil samarbeide

Hjernen min var veldig innstilit på å komme seg opp tidlig i dag. Skolen startet tidlig, og jeg skulle være på plass! Men det hjelper lite at hjernen vil, når fingrene automatisk slår av alarmen uten å vekke resten av kroppen. At ørene ignorerer den intense ringelyden. Og meldinger. Når øynene nekter å reagere på at lyset blir slått på, og en vennlig hånd prøver å få liv i kroppen, som ikke vil. Det som til slutt vekte kroppen og hjernen, var nesa. Ei tett nese, som ikke ville puste mer.
For å si det på en annen måte: jeg forsov meg i dag...

fra http://www.cartoonstock.com

Det son til slutt fikk meg opp, var en firbeint liten venn som ville ut en tur!

Hurra for arbeidere, kvinnefrigjørere og miljøforkjempere!

I dag er arbeidernes dag. De engasjertes dag. De politisk aktives dag. I dag er dagen for frigjøring. Og det er en fantastisk dag!





I dag har jeg, som mange andre, gått i tog. Jeg har riktig nok ikke gått bak en fanesak, men jeg har spilt. Det har gått i marsjer og arbeidersanger. Været har vært knall, og humøret på topp. Og selv om det var utrolig godt å ta av seg uniform og sko, har dagen vært vellykket!

Jeg har også hørt arbeidernes appell, i år av en russ!