Når hjernen og kroppen ikke vil samarbeide

Hjernen min var veldig innstilit på å komme seg opp tidlig i dag. Skolen startet tidlig, og jeg skulle være på plass! Men det hjelper lite at hjernen vil, når fingrene automatisk slår av alarmen uten å vekke resten av kroppen. At ørene ignorerer den intense ringelyden. Og meldinger. Når øynene nekter å reagere på at lyset blir slått på, og en vennlig hånd prøver å få liv i kroppen, som ikke vil. Det som til slutt vekte kroppen og hjernen, var nesa. Ei tett nese, som ikke ville puste mer.
For å si det på en annen måte: jeg forsov meg i dag...

fra http://www.cartoonstock.com

Det son til slutt fikk meg opp, var en firbeint liten venn som ville ut en tur!