Jeg sitter og hører opptak fra gårsdagens konsert med flotte Bispehaugen Ungdomskorps. Det er litt skummelt å høre seg selv spille. Jeg hører alt jeg gjorde feil, og overser i stor grad det som jeg gjorde bra. Jeg gleder meg over andres enkeltprestasjoner og samspill, men klarer ikke å se det jeg selv gjorde bra på de arenaene. Det er for all del gøy å høre hva vi faktisk gjorde, og hva som funket. Men å høre seg selv er stort sett bare skummelt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar