Etter en fantastisk dag med uteskole i går, var det på tide å sitte litt stille i dag. Nærmere bestemt i 8 timer. Tema for dagen: barns seksualitet og seksuelle overgrep mot barn. Ikke det lystigste temaet, og det gir ikke akkurat en "endelig helg" følelse. Når vi først skulle ha foredrag om slike dystre ting, var det i alle fall godt at foreleseren var dyktig. Hun fikk oss til og med til å le! Ikke av overgrep, men anekdoter og andre lignende saker.
Og jammen fikk vi ikke matpause i det bruden kom til kirka. Det ble så klart vist på storskjerm.
Dagen har bragt med seg mye til ettertanke. Det er et stort ansvar som hviler på lærere i situasjoner der det kan mistenkes omsorgssvikt på ulike måter, og det skal ikke så mye til for å overse de. Gjør man dette, kan man fort ødelegge ikke bare ett, men flere liv i mange generasjoner framover.
En blogg om jeg, meg og meg selv!
28.04.2011
Uteskole
Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det, men uteskoledagen har vært en av de beste dagene i studietiden. Dagen startet alt for tidlig, buss, ullgenser og regnklær. Fire grader viste målestokken. Turen gikk opp til Dragvoll. Vi gikk ut, satte ut rotter og kors, rett og slett en vanlig dag på skolen. Videre ble det sminket byller, laget ljå til døden og knytt skaut. Svartedauden var på plass.
Jeg skulle hatt mange bilder av hva vi gjorde, men det har jeg ikke. Jeg kan fortelle så mye som at vi tok turen til både Bjørgvinn og Jostedalen. Sola kom fram, og det ble T-skjortevær og grilling.
Alle var kjempedyktige, og elevene ble både skremt, småredd, engasjert og kanskje til og med lærelysten...
Jeg skulle hatt mange bilder av hva vi gjorde, men det har jeg ikke. Jeg kan fortelle så mye som at vi tok turen til både Bjørgvinn og Jostedalen. Sola kom fram, og det ble T-skjortevær og grilling.
Alle var kjempedyktige, og elevene ble både skremt, småredd, engasjert og kanskje til og med lærelysten...
Gode venner
er venner som man ikke nødvendigvis ser så ofte. Men når man først ser de, har man det fantastisk sammen.
Jeg hadde en slik dag i går. Jeg skulle møte igjen en gjeng fra Nord-Trøndelag, som jeg har spilt med tidligere, bodd sammen med, og spiller med nå. De tre har gått sammen på videregående, og vi har det herlig sammen, selv om det blir lenge mellom hver gang. Ingri, Stine og Stine er de tre jeg snakker om.
I går var vi hos Stine, for spillkveld og fruktsalat. Og mye morro.
Jeg vil med dette si takk, og vi trenger ikke la det bli så lenge til neste gang...
Jeg hadde en slik dag i går. Jeg skulle møte igjen en gjeng fra Nord-Trøndelag, som jeg har spilt med tidligere, bodd sammen med, og spiller med nå. De tre har gått sammen på videregående, og vi har det herlig sammen, selv om det blir lenge mellom hver gang. Ingri, Stine og Stine er de tre jeg snakker om.
I går var vi hos Stine, for spillkveld og fruktsalat. Og mye morro.
Jeg vil med dette si takk, og vi trenger ikke la det bli så lenge til neste gang...
27.04.2011
Guro gjør ting hun ikke trodde hun kom til å gjøre (enda)
Om noen hadde sagt til meg for fem år siden, før jeg begynte på lektorstudiet, at i løpet av ditt åttende semester, kommer du til å lage sokkerotter og pinnekors som en del av undervisninga, hadde jeg sansynligvis ledd, og sagt at "nei, kjære deg, det tror jeg ikke noe på!"
Om de hadde gjort det, hadde jeg måttet bite i meg de ordene i dag.
Vi holder nemlig på med uteskole, og da skal man helst gjøre litt annerledes. Gruppa mi skal ha om svartedauden, og da må man ha visse rekvisitter. Det innebærer å stappe sokker med avispapir, og lakke haler og øyne med neglelakk.
Og som om det ikke er nok, har vi vært ute i skogen og funnet pinner, som vi har bundet sammen til flere kors. Ni i alt.
En ting er sikkert: Elevene bør verdsette rottene og korsene vi har laget. Om ikke, skal det gå lang tid før jeg lager sokkerotter igjen...
Om de hadde gjort det, hadde jeg måttet bite i meg de ordene i dag.
Vi holder nemlig på med uteskole, og da skal man helst gjøre litt annerledes. Gruppa mi skal ha om svartedauden, og da må man ha visse rekvisitter. Det innebærer å stappe sokker med avispapir, og lakke haler og øyne med neglelakk.
Og som om det ikke er nok, har vi vært ute i skogen og funnet pinner, som vi har bundet sammen til flere kors. Ni i alt.
En ting er sikkert: Elevene bør verdsette rottene og korsene vi har laget. Om ikke, skal det gå lang tid før jeg lager sokkerotter igjen...
26.04.2011
Hvorfor -87 generasjonen i Nord-Trøndelag lyser i mørket
I dag er det nemlig 25 år siden Tsjernobyl-ulykken. Jeg har sagt litt om den tidligere, og skal derfor bare nevne det for de som gidder. Og link til informasjon er her
PANG!
Så var påskeferien over. Og med det lange frokoster, gode middager og kveldskos. Nå er det tilbake i skolemodus enten man vil eller ei. Og vi kjører på fra begynnelsen. Denne uka er det bare 3 innleveringer (kanskje 4 til og med) og uteskole. Skulle bare ønske jeg hadde fått litt mer energi i påskeferien...
24.04.2011
Hvorfor er det så lett å skrive et blogginnlegg, og så vanskelig å skrive en oppgave?
Jeg har sittet i store deler av påsken og prøvd å finne noe lurt å skrive. Men ordene vil ikke komme. Jeg vet hvor jeg vil, og hva jeg skal si, men jeg får det ikke ned på "papiret". Jeg vet hvilke element som skal være med, men jeg klarer ikke å sortere det.
Kanskje er det lettere å skrive en blogg, fordi man ikke må? Oppgaver må inn, og det til en bestemt dato. De skal omhandle et bestemt tema, og man skal finne passende litteratur. Blogginnlegg må ikke skrives. De har ingen begrensninger når det gjelder tema, og de trenger i alle fall ikke en lang kildeliste.
Jeg har sittet i store deler av påsken og prøvd å finne noe lurt å skrive. Men ordene vil ikke komme. Jeg vet hvor jeg vil, og hva jeg skal si, men jeg får det ikke ned på "papiret". Jeg vet hvilke element som skal være med, men jeg klarer ikke å sortere det.
Kanskje er det lettere å skrive en blogg, fordi man ikke må? Oppgaver må inn, og det til en bestemt dato. De skal omhandle et bestemt tema, og man skal finne passende litteratur. Blogginnlegg må ikke skrives. De har ingen begrensninger når det gjelder tema, og de trenger i alle fall ikke en lang kildeliste.
23.04.2011
Hyttetur!
Siden det er påskeferie, og siden jeg bare skulle skrive, tok vi oss en hyttetur fra torsdag til lørdag. Like greit å ikke skrive når produktiviteten er svært laber. Vi lastet opp med god mat og drikke, samt litt snop (det er da tross alt påske, og jeg er meg), lastet inn mat, klær, hund og annet utstyr i bilen og kjørte til Statland.
Vel framme på Statland, dro vi innom Bendiks bestemor, for å se om hun var hjemme. Det var hun ikke. Derfor slutter denne avstikkeren her.
Båten var satt ut på lundbrua (for de som ikke vet hva det er: en lundbru er en bru mellom vannet og naustet, der man drar opp båten for å få den innendørs, eller skyver den ned for å få den på vannet). Heldigvis regnet det litt, så treverket var vått, og det tok ikke lange stunden før vi hadde fått båten på vannet. Deretter pakket vi alt fra bilen over i båten. Shakra fikk på seg redningsvest, og var klar for en tur på fjorden.
Turen ut tok litt lengre tid enn vanlig. Vi fant nemlig fort ut at det var ganske mye rakved og isflak i vannet. For å ha mulighet til å styre unna disse, ble farten satt litt ned. I utgangspunktet gjorde ikke dette noe, men det var litt surt når det begynte å dryppe litt fra oven når vi var litt over halvveis.
Vi kom fram, og alt var i skjønneste orden. Vi fikk lagt ut utlegget til båten, og gjort noen andre praktiske småting. Shakra tok årets første bad, og storkoste seg med alle pinnene hun fant. Hun sprang lettbeint i fjæra, både på og mellom tang. Et herlig syn.
Lørdag hadde vi bestemt oss for å gjøre litt nytte for oss. Sola skinte, og temperaturen var nydelig! Etter frokost startet vi med å stable ved. Veden som ble kappet i fjor, har nemlig blitt liggende i uthuset over vinteren. For å få litt bedre plassutnyttelse, satte vi derfor i gang. Jeg kastet ved, og Bendik stablet. En fin arbeidsfordeling. Da vi var ferdige, hadde jeg lyst på mer fysisk arbeid. Jeg satte da i gang med å sage ved. JA! Sage. For hånd. Vi hadde ikke med oss motorsag, men noen ting kan man da også gjøre manuelt. Det gikk rimelig sakte, både på grunn av utstyr, og mangel på trening, men noe ble da gjort. Og det som er gjort nå, slipper man å gjøre siden.
Resten av dagen ble tilbragt ute i sola, med en lykkelig hund, og to kortspillende mennesker. Bendik lærte Casino for første gang. Vi spilte også et ludoaktig spill; hatt over hatt. Det generelle aktivitetsnivået var ikke stort på ettermiddagen, men slike dager er til for å nytes. Har jeg sagt at det var strålende sol?
Lørdag var planen å komme seg på sjøen i ti-tiden. Det klarte vi ikke. I stedet sov vi til halv ti, og spiste frokost ute på platten. På dette tidspunktet var Shakra så klar at hun ikke orket å herje noe mer. Vi var ferdigpakkede, hytteboka var signert og oppvasken var tatt. Også i dag var det strålende sol, fra skyfri himmel. Båtturen over var knall. Vi (les: Bendik) fikk oss trygt i havn og pakket inn i bilen.
Igjen prøvde vi å besøke Bendik sin bestemor. Denne gangen med litt større hell. Der ble det servert alskens goder, sammen med kaffe. Trivelig, rett og slett. På vei hjem, hadde vi bestemt oss for å stoppe på Namdalseid for å kjøpe is og litt å drikke. Det var den nest beste ideen vi (les: jeg) har hatt på lenge. Den beste var så klart å dra på hyttetur.
Vel framme på Statland, dro vi innom Bendiks bestemor, for å se om hun var hjemme. Det var hun ikke. Derfor slutter denne avstikkeren her.
Båten var satt ut på lundbrua (for de som ikke vet hva det er: en lundbru er en bru mellom vannet og naustet, der man drar opp båten for å få den innendørs, eller skyver den ned for å få den på vannet). Heldigvis regnet det litt, så treverket var vått, og det tok ikke lange stunden før vi hadde fått båten på vannet. Deretter pakket vi alt fra bilen over i båten. Shakra fikk på seg redningsvest, og var klar for en tur på fjorden.
Turen ut tok litt lengre tid enn vanlig. Vi fant nemlig fort ut at det var ganske mye rakved og isflak i vannet. For å ha mulighet til å styre unna disse, ble farten satt litt ned. I utgangspunktet gjorde ikke dette noe, men det var litt surt når det begynte å dryppe litt fra oven når vi var litt over halvveis.
Vi kom fram, og alt var i skjønneste orden. Vi fikk lagt ut utlegget til båten, og gjort noen andre praktiske småting. Shakra tok årets første bad, og storkoste seg med alle pinnene hun fant. Hun sprang lettbeint i fjæra, både på og mellom tang. Et herlig syn.
Lørdag hadde vi bestemt oss for å gjøre litt nytte for oss. Sola skinte, og temperaturen var nydelig! Etter frokost startet vi med å stable ved. Veden som ble kappet i fjor, har nemlig blitt liggende i uthuset over vinteren. For å få litt bedre plassutnyttelse, satte vi derfor i gang. Jeg kastet ved, og Bendik stablet. En fin arbeidsfordeling. Da vi var ferdige, hadde jeg lyst på mer fysisk arbeid. Jeg satte da i gang med å sage ved. JA! Sage. For hånd. Vi hadde ikke med oss motorsag, men noen ting kan man da også gjøre manuelt. Det gikk rimelig sakte, både på grunn av utstyr, og mangel på trening, men noe ble da gjort. Og det som er gjort nå, slipper man å gjøre siden.
Resten av dagen ble tilbragt ute i sola, med en lykkelig hund, og to kortspillende mennesker. Bendik lærte Casino for første gang. Vi spilte også et ludoaktig spill; hatt over hatt. Det generelle aktivitetsnivået var ikke stort på ettermiddagen, men slike dager er til for å nytes. Har jeg sagt at det var strålende sol?
Lørdag var planen å komme seg på sjøen i ti-tiden. Det klarte vi ikke. I stedet sov vi til halv ti, og spiste frokost ute på platten. På dette tidspunktet var Shakra så klar at hun ikke orket å herje noe mer. Vi var ferdigpakkede, hytteboka var signert og oppvasken var tatt. Også i dag var det strålende sol, fra skyfri himmel. Båtturen over var knall. Vi (les: Bendik) fikk oss trygt i havn og pakket inn i bilen.
Igjen prøvde vi å besøke Bendik sin bestemor. Denne gangen med litt større hell. Der ble det servert alskens goder, sammen med kaffe. Trivelig, rett og slett. På vei hjem, hadde vi bestemt oss for å stoppe på Namdalseid for å kjøpe is og litt å drikke. Det var den nest beste ideen vi (les: jeg) har hatt på lenge. Den beste var så klart å dra på hyttetur.
17.04.2011
Da jeg var ung
og gikk på videregående, hente det stadig vekk at vi skulle ha innleveringer. Og jeg har spart på de fleste. I dag, når jeg endelig bukket under for presset, og skaffet meg g-mail, var det også på tide å rydde i innboksen! Da fant jeg et gammelt kåseri. Det er skrevet av undertegnede, siste året på ungdomsskolen. Jeg kan ikke huske at jeg har skrevet det, men det er en annen sak:
REALITY:
Reality er egentlig et svært enkelt TV-konsept: man setter sammen en gruppe mennesker som normalt ikke ville vært interessert i å se på hverandre. Tar dem ut fra sitt vanlige miljø, og isolerer dem på en øde øy, en bar, ei fyrstikkeske på Fornebu eller en annen lite egnet oppholdsplass. Deretter tar du fra dem nesten alle eiendeler og erstatter dem med mikrofoner, alkohol og hundemat.
Så må man finne et tema. Vanlige tema er: krangler, slåsskamper, utestenging og drittkasting. Premier må det også være. Man kan la deltakerne kjempe om penger og oppmerksomhet eller oppmerksomhet og penger.
Det som er fascinerende (hvis det i det hele tatt finns noe fascinerende) med reality er ikke konkurransene. Det er hvordan mennesker begynner å kaste dritt til hverandre i situasjoner de ikke har kontroll over. Ta årets Farmen. Der var to religiøse søstre med. Men etter en stund, virker de ikke særlig religiøse. Den ene baksnakket verre enn noen andre, og den andre kom nesten i slåsskamp.
Reality er et eldgammelt konsept. Helt fra vi begynte å snakke har det eksistert en eller annen form for reality, eller virkelighet, i en bestemt sammenheng. I begynnelsen var det enkle konsept, som hva nabokona drev med. Etter hvert ble dette satt i system, og vi fikk landets første avis. Noen år etter det, kunne folk se det med egne øyne på teater, for en billig penge selvsagt. De beste av disse realityteatrene, for eksempel ”et dukkehjem”, var skrevet av vår store mester Ibsen, og kalles i dag ”titteskapsteater”. Det nevnte stykket ble så populært at hele verden fikk et innblikk i den norske realityhverdagen. Så kom radioen, og vi kunne høre om personlige tragedier, heltedåder og andre virkelige hendelser. Men den manglet en viktig ingrediens – realityshowet. Dette ble først rettet på mange år senere, da realityseriene kom til norske tv-skjermer.
Selv fikk jeg min første reality opplevelse med TV Norges ”Villa Medusa”. Her ble deltakerne sendt til en sydhavsøy, uten penger, med alkohol. For å vinne, måtte du få flest mulig hvite kameler, samt vinne en biljardturnering. Taperen var den som fikk flest sorte kameler. Han måtte ta den tunge veien til oppvasken.
Etter dette har de kommet som perler på en snor. Eller som kuler fra en maskinpistol. Jeg skal nevne noen av de mest kjente:
BIG BROTHER: oppmerksomhetssyke, unge, pene mennesker i en bunker i 114 dager, uten
kontakt med omverdenen, men med alkohol.
UNGKAREN: Unge, pene, oppmerksomhetssyke damer som jakter på den store kjærligheten.
Den store kjærligheten er en ung, oppmerksomhetssyk, pen mann.
FARMEN: oppmerksomhetssyke, unge, pene mennesker på en gård uten strøm og ferdigmat,
med alkohol.
71* NORD: oppmerksomhetssyke, pene, unge mennesker på fjelltur.
ELDREBØLGEN: oppmerksomhetssyke, gamle gubber og feminister som prøver å oppføre
seg som oppmerksomhetssyke, unge, pene menn og damer.
Men det merkelige inntreffer først etter at ”vinneren” er kåret og det virkelig begynner å storme rundt disse karakterene. Vi ser dem på TV, i ukeblad og i aviser. Vi lærer om svik gjennom serien, overvåkning, psykiske problem og alt annet som er nyttig å vite (og som vi vil at folk skal vite om oss).
Den ultimate realityserien må ha mer enn et pent fjes og et par 100 000 kroner i premie. Den må ha en skikkelig gulrot. Minst 2 meter. Jeg tenker på makt. Makt er en premie som trekker interessante mennesker til TV-skjermen. Personer med meninger. Serien må også ha spenning fram til siste slutt, med drittkasting fra forskjellige kanter. Den kan godt begynne med mange deltakere, men etter hvert må vi kunne velge mellom den radikale, hvite, mannlige, rike drittkasteren og den konservative, hvite, mannlige, rike drittkasteren.
Det geniale med denne realityserien er at den faktisk eksisterer. Den kommer både på
amerikansk og norsk og går hvert 4. år. I år er den på norsk. Med Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik i spissen, må deltakerne gjennom mange prøver før seierherren blir kåret. La oss håpe på et skikkelig show. Premien er et hjørnekontor i regjeringskvartalet, taperen må nøye seg med en plass på Stortinget.
REALITY:
Reality er egentlig et svært enkelt TV-konsept: man setter sammen en gruppe mennesker som normalt ikke ville vært interessert i å se på hverandre. Tar dem ut fra sitt vanlige miljø, og isolerer dem på en øde øy, en bar, ei fyrstikkeske på Fornebu eller en annen lite egnet oppholdsplass. Deretter tar du fra dem nesten alle eiendeler og erstatter dem med mikrofoner, alkohol og hundemat.
Så må man finne et tema. Vanlige tema er: krangler, slåsskamper, utestenging og drittkasting. Premier må det også være. Man kan la deltakerne kjempe om penger og oppmerksomhet eller oppmerksomhet og penger.
Det som er fascinerende (hvis det i det hele tatt finns noe fascinerende) med reality er ikke konkurransene. Det er hvordan mennesker begynner å kaste dritt til hverandre i situasjoner de ikke har kontroll over. Ta årets Farmen. Der var to religiøse søstre med. Men etter en stund, virker de ikke særlig religiøse. Den ene baksnakket verre enn noen andre, og den andre kom nesten i slåsskamp.
Reality er et eldgammelt konsept. Helt fra vi begynte å snakke har det eksistert en eller annen form for reality, eller virkelighet, i en bestemt sammenheng. I begynnelsen var det enkle konsept, som hva nabokona drev med. Etter hvert ble dette satt i system, og vi fikk landets første avis. Noen år etter det, kunne folk se det med egne øyne på teater, for en billig penge selvsagt. De beste av disse realityteatrene, for eksempel ”et dukkehjem”, var skrevet av vår store mester Ibsen, og kalles i dag ”titteskapsteater”. Det nevnte stykket ble så populært at hele verden fikk et innblikk i den norske realityhverdagen. Så kom radioen, og vi kunne høre om personlige tragedier, heltedåder og andre virkelige hendelser. Men den manglet en viktig ingrediens – realityshowet. Dette ble først rettet på mange år senere, da realityseriene kom til norske tv-skjermer.
Selv fikk jeg min første reality opplevelse med TV Norges ”Villa Medusa”. Her ble deltakerne sendt til en sydhavsøy, uten penger, med alkohol. For å vinne, måtte du få flest mulig hvite kameler, samt vinne en biljardturnering. Taperen var den som fikk flest sorte kameler. Han måtte ta den tunge veien til oppvasken.
Etter dette har de kommet som perler på en snor. Eller som kuler fra en maskinpistol. Jeg skal nevne noen av de mest kjente:
BIG BROTHER: oppmerksomhetssyke, unge, pene mennesker i en bunker i 114 dager, uten
kontakt med omverdenen, men med alkohol.
UNGKAREN: Unge, pene, oppmerksomhetssyke damer som jakter på den store kjærligheten.
Den store kjærligheten er en ung, oppmerksomhetssyk, pen mann.
FARMEN: oppmerksomhetssyke, unge, pene mennesker på en gård uten strøm og ferdigmat,
med alkohol.
71* NORD: oppmerksomhetssyke, pene, unge mennesker på fjelltur.
ELDREBØLGEN: oppmerksomhetssyke, gamle gubber og feminister som prøver å oppføre
seg som oppmerksomhetssyke, unge, pene menn og damer.
Men det merkelige inntreffer først etter at ”vinneren” er kåret og det virkelig begynner å storme rundt disse karakterene. Vi ser dem på TV, i ukeblad og i aviser. Vi lærer om svik gjennom serien, overvåkning, psykiske problem og alt annet som er nyttig å vite (og som vi vil at folk skal vite om oss).
Den ultimate realityserien må ha mer enn et pent fjes og et par 100 000 kroner i premie. Den må ha en skikkelig gulrot. Minst 2 meter. Jeg tenker på makt. Makt er en premie som trekker interessante mennesker til TV-skjermen. Personer med meninger. Serien må også ha spenning fram til siste slutt, med drittkasting fra forskjellige kanter. Den kan godt begynne med mange deltakere, men etter hvert må vi kunne velge mellom den radikale, hvite, mannlige, rike drittkasteren og den konservative, hvite, mannlige, rike drittkasteren.
Det geniale med denne realityserien er at den faktisk eksisterer. Den kommer både på
amerikansk og norsk og går hvert 4. år. I år er den på norsk. Med Jens Stoltenberg og Kjell Magne Bondevik i spissen, må deltakerne gjennom mange prøver før seierherren blir kåret. La oss håpe på et skikkelig show. Premien er et hjørnekontor i regjeringskvartalet, taperen må nøye seg med en plass på Stortinget.
Ohms lov
"Ohms lov sier noe om den motstanden som var mot elektrisiteten i begynnelsen" (Vogel, 1983: s. 19)
Bendik har lenge prøvd å få meg til å forstå litt mer elektrisitet og dingser. Framgangen er ikke så stor, men noe har jeg da lært. Jeg kan i alle fall finne motstanden (altså en del), og jeg vet hva et kretskort er, og hvordan det lages. Jeg har ikke prøvd å gjøre det selv, men jeg har sett på i mange timer. I tillegg har jeg lært at picaxe er en fantastisk ting, som kan gjøre mye artig. Jeg har lært at man kan lage både lim og neggelakkfjerner av plexiglass, og at man kan finne det meste på nett. Det siste visste jeg vel egentlig fra før, men jeg vet nå hvor man kan finne ting om elektriske dingser og andre lignende saker!
Når det gjelder Ohms lov, sier vel egentlig den at
altså at spenningen over en metallisk leder ved konstant temperatur er proporsjonal til strømmen gjennom den, dvs. når spenningen dobles, dobles også strømmen. Takk wikipedia!
Bendik har lenge prøvd å få meg til å forstå litt mer elektrisitet og dingser. Framgangen er ikke så stor, men noe har jeg da lært. Jeg kan i alle fall finne motstanden (altså en del), og jeg vet hva et kretskort er, og hvordan det lages. Jeg har ikke prøvd å gjøre det selv, men jeg har sett på i mange timer. I tillegg har jeg lært at picaxe er en fantastisk ting, som kan gjøre mye artig. Jeg har lært at man kan lage både lim og neggelakkfjerner av plexiglass, og at man kan finne det meste på nett. Det siste visste jeg vel egentlig fra før, men jeg vet nå hvor man kan finne ting om elektriske dingser og andre lignende saker!
Når det gjelder Ohms lov, sier vel egentlig den at
altså at spenningen over en metallisk leder ved konstant temperatur er proporsjonal til strømmen gjennom den, dvs. når spenningen dobles, dobles også strømmen. Takk wikipedia!
15.04.2011
Påskeferie!
Da vil jeg, som ørten bloggere før meg, ønske alle en god påske! Min påske blir ikke så mye ferie som den har vært tidligere. Før har jeg vært flink og ikke hatt så mye å gjøre i ferien. Slik er det ikke i år! Jeg har to oppgaver som ikke er ferdige, pluss at jeg burde lese/skrive litt FoU-ting. Jeg ønsker meg et program som kan skrive slike oppgaver for meg. Jeg kan bare putte inn hva den skal omhandle, og så popper den ut etter en dag eller to. Godt formulert, og med vittige, men relevante og gode, poeng.
Siste dag før påske har så langt blitt brukt på forelesning og FoU. Fra klokka ni i dag tidlig har jeg vært på skolen. Det er ganske mye for noen som foretrekker å skrive hjemme. Men jeg kommer utrolig nok i gang, og er kanskje mer effektiv når jeg ikke sitter i sofaen hjemme. Det kan ha noe med at det er færre distraksjoner. I dag har jeg i alle fall fått skrevet om norskfagets egenart til FoU (som forresten står for Forsknings og Utviklingsarbeid). Vi har gjennomført spørreundersøkelser på praksisskoler, og har så vidt sett litt på resultatet. Det kan bli en interessant oppgave til slutt, og for de som er interesserte, er det bare å komme på FoU-konferanse i slutten av mai!
Etter å ha skrevet dette, diskutert referansesystem og fjaset en god del, var det på tide med forelesning. Først hadde vi om skolehistorie, så om skolens system og politikk. Generelt ganske tørre emner, men det kommer helt ann på hva man gjør ut av de! Den første forelesningen, om skolehistorie, var utrolig interessant. Det begynte utrolig nok, med at foreleseren fortalte hvor skummelt det var å stå forran en ny, stor klasse. Han klarte det med vittige og humoristiske kommentarer. Den fortsatte videre med en utrolig interessant forelesning, både med humor og anekdoter. Forelesning nummer to var ikke like interessant, men hva skal man forvente på en fredag ettermiddag?
Nå er det i alle fall påske, og jeg skal straks vende nesen mot Levanger, der jeg endelig skal få tilbake Shakra. Og alle hjerter gleder seg!
Siste dag før påske har så langt blitt brukt på forelesning og FoU. Fra klokka ni i dag tidlig har jeg vært på skolen. Det er ganske mye for noen som foretrekker å skrive hjemme. Men jeg kommer utrolig nok i gang, og er kanskje mer effektiv når jeg ikke sitter i sofaen hjemme. Det kan ha noe med at det er færre distraksjoner. I dag har jeg i alle fall fått skrevet om norskfagets egenart til FoU (som forresten står for Forsknings og Utviklingsarbeid). Vi har gjennomført spørreundersøkelser på praksisskoler, og har så vidt sett litt på resultatet. Det kan bli en interessant oppgave til slutt, og for de som er interesserte, er det bare å komme på FoU-konferanse i slutten av mai!
Etter å ha skrevet dette, diskutert referansesystem og fjaset en god del, var det på tide med forelesning. Først hadde vi om skolehistorie, så om skolens system og politikk. Generelt ganske tørre emner, men det kommer helt ann på hva man gjør ut av de! Den første forelesningen, om skolehistorie, var utrolig interessant. Det begynte utrolig nok, med at foreleseren fortalte hvor skummelt det var å stå forran en ny, stor klasse. Han klarte det med vittige og humoristiske kommentarer. Den fortsatte videre med en utrolig interessant forelesning, både med humor og anekdoter. Forelesning nummer to var ikke like interessant, men hva skal man forvente på en fredag ettermiddag?
Nå er det i alle fall påske, og jeg skal straks vende nesen mot Levanger, der jeg endelig skal få tilbake Shakra. Og alle hjerter gleder seg!
14.04.2011
Godt nytt!
I alle fall for meg med framtidig master i nordisk og undervisningskompetanse.
I morgen legger regjeringen fram et forslag om at lærere i matte, norsk og samisk skal ha større faglig kompetanse på alle trinn. Det vil si at mange gamle norsklærere enten må sette seg på skolebenken, eller undervise i alle fag. Så klart er det både fordeler og ulemper med dette. Mange skoler kommer nok til å miste utrolig dyktige norsklærere, og slite med å finne erstattere. Overgangsfasen kommer til å være tung og ta tid. Men for meg, som framtidig lektor med nettopp denne kompetansen er det kjempegode nyheter. Når jeg om et års tid er ferdigutdannet, er det kanskje dobbelt så mange jobber å søke på, og dermed dobbelt så god sjanse for å få jobb. Kanskje ikke dit jeg vil med en gang, men et sted må man da starte.
Om noen er interessert i å lese mer, kan de klikke her!
I morgen legger regjeringen fram et forslag om at lærere i matte, norsk og samisk skal ha større faglig kompetanse på alle trinn. Det vil si at mange gamle norsklærere enten må sette seg på skolebenken, eller undervise i alle fag. Så klart er det både fordeler og ulemper med dette. Mange skoler kommer nok til å miste utrolig dyktige norsklærere, og slite med å finne erstattere. Overgangsfasen kommer til å være tung og ta tid. Men for meg, som framtidig lektor med nettopp denne kompetansen er det kjempegode nyheter. Når jeg om et års tid er ferdigutdannet, er det kanskje dobbelt så mange jobber å søke på, og dermed dobbelt så god sjanse for å få jobb. Kanskje ikke dit jeg vil med en gang, men et sted må man da starte.
Om noen er interessert i å lese mer, kan de klikke her!
De små gleder
Hverdagen blir mye bedre av de små gleder. Som at noen smiler til deg i gangen på vei til forelesning, eller sier noe fint om skoene dine. Kanskje de til og med sier at man tar seg godt ut i dag. Det kan også være mer materielle ting som letter hverdagen. Som å plutselig få en bit kake, fordi noen hadde med seg og ville dele. Når man ser sliten og trøtt ut, kan det til og med være godt at folk ikke kommenterer i det hele tatt. Man vet det, men man trenger ikke å si noe. Bare være der og snakke om noe annet.
I dag har det vært en slik fantastisk dag. Jeg stod opp alt for seint, var lat og tok bilen til skolen etter å ha hoppet rett i joggebuksa. Ikke mitt visuelt beste antrekk, men det er godt å slappe av i. Definitivt ikke et byantrekk, eller et sjekkeantrekk! Men det gjorde ingen ting. Jeg skal da ikke bli sjekket opp av noen på skolen uansett...
På vei hjem måtte jeg ha noe å spise, siden jeg ikke har noe som helst brødmat hjemme. Hva er vitsen, når det ikke blir spist uansett? Turen gikk innom Big Bite, og maten ble bestilt. Når jeg kom så langt at jeg fikk maten, fikk jeg samtidig tilbud om en kopp kaffe. Ut av det blå. Så langt i dag, en høydare. Om dagen fortsetter slik, blir den fantastisk!
I dag har det vært en slik fantastisk dag. Jeg stod opp alt for seint, var lat og tok bilen til skolen etter å ha hoppet rett i joggebuksa. Ikke mitt visuelt beste antrekk, men det er godt å slappe av i. Definitivt ikke et byantrekk, eller et sjekkeantrekk! Men det gjorde ingen ting. Jeg skal da ikke bli sjekket opp av noen på skolen uansett...
På vei hjem måtte jeg ha noe å spise, siden jeg ikke har noe som helst brødmat hjemme. Hva er vitsen, når det ikke blir spist uansett? Turen gikk innom Big Bite, og maten ble bestilt. Når jeg kom så langt at jeg fikk maten, fikk jeg samtidig tilbud om en kopp kaffe. Ut av det blå. Så langt i dag, en høydare. Om dagen fortsetter slik, blir den fantastisk!
Dag 30
Siste dag med musikk og utfordringer på en stund. Dagens tema er: Your favorite song at this time last year. Og da må jeg tenke. Hva var det jeg hørte på sist vår? Hvilke sjangre var jeg fascinert av? Dette er nemlig noe som varierer fra år til år, fra sesong til sesong. Jeg finner en ny sjanger, og hører en del på denne. Jeg mener å huske at sist vår hadde jeg en periode der jeg hørte en del ny jazz. Ikke moderne jazz, men ny av typen Jamie Cullum. Veldig lyttervenlig og relativt enkel oppbygning. Musikken er glad og positiv, og formidler en herlig holdning til mennesker, hverdagslige ting og livet i sin allminnelighet.
Jeg synes fremdeles sangen er fantastisk, om noen lurer!
Jeg synes fremdeles sangen er fantastisk, om noen lurer!
13.04.2011
Når jeg blir stor...
Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal gjøre når jeg blir voksen. Og når man tenker så mye på det, får man ofte flere alternativ. Noen tenker jobb, andre tenker hobbyer, jeg tenker en helhet.
Jeg er voksen når:
Når jeg tenker tilbake på holdninger jeg hadde for ti år siden, merker jeg likevell at jeg har blitt mer voksen. På den tiden var alle som gikk på videregående kjempestore. Og de som studerte var jammen voksne. Jeg kunne ikke vente med å flytte for meg selv, og bestemme hva jeg skulle ha til middag hver eneste dag. Da skulle det bli andre boller enn det jeg fikk hjemme. Og livet skulle være så fantastisk. Jeg kunne gjøre alt jeg ville. For jeg FIKK da studielån. Drømmen var å bli sammen med en rik skuespiller, som bare hadde fri og hadde stort hus, og mange hunder å leke med. Så kunne jeg ha fri hele tiden.
Om man hopper enda en del år tilbake, la oss si til 1994, da det var OL på Lillehammer, pappa fikk Jungelboken i bursdagsgave, og jeg begynte på skolen, var verden helt annerledes enn den er nå. De som gikk i 7. klasse var kjempestore. Og skumle. Og høye. De som fikk til å klatre helt til toppen i det store klatrestativet var superstore. Drømmen var å bli som de store jentene som hoppet strikk i friminuttet, og klarte å hoppe så høyt!
Studielånet får jeg enda. Men jeg er smertelig klar over at pengene må betales tilbake, og at gjelda bare vokser og vokser. Bortsett fra det, er det mange ting jeg drømmer om nå. Som å kjøpe egen leilighet, eller enda bedre et hus. Å bo en plass uten mange mangler, der pengene man bruker på det går til en selv, og ikke en utleier. Å bli ferdig med studiene, å komme ut i arbeid. Reise rundt, og se mange ulike steder og kulturer. Ha litt bedre råd enn studenttilværelsen. Gifte seg, stifte familie og være sammen med gode venner.
Når jeg blir voksen, skal jeg i alle fall gjøre dette!
Jeg er voksen når:
- Jeg veier 200 kg. Dette er mitt største mål. Å veie 200 kg. Kanskje ikke. Men det gjør at jeg aldri får dårlig samvittighet når jeg har spist noe godt, men usunt. "pytt, pytt... Det er bare et skritt på veien til å bli voksen!".
- Jeg står på kjøkkenet hele dagen. Er det ikke det de voksne gjør?
- Jeg har heklet duker til alle bord, hyller, skap og sofaputer.
- Jeg sier at alt var bedre før, og mener det.
- Jeg gifter meg (kanskje)
- Jeg får barn (eller er det da man skal ta vare på barnet inni seg, så den nye ungen får noen å leke med?)
- Jeg klarer å holde det ryddig rundt meg hele tiden.
- Jeg kan lage kransekake og Kvæfjordkake.
- Jeg klarer å holde liv i en potteplante lengre enn to uker.
- Jeg ikke erstatter frokost med ingenting.
- Jeg er ferdigutdannet.
- Jeg har fått meg fast jobb.
- Jeg ikke sover til langt på dag når jeg har mulighet til det.
- Jeg ikke skjønner noen ting av de nye elektroniske dingsene som kommer ut.
- Jeg gjør det jeg skal gjøre med en gang, i stedet for å utsette det til i siste liten.
Når jeg tenker tilbake på holdninger jeg hadde for ti år siden, merker jeg likevell at jeg har blitt mer voksen. På den tiden var alle som gikk på videregående kjempestore. Og de som studerte var jammen voksne. Jeg kunne ikke vente med å flytte for meg selv, og bestemme hva jeg skulle ha til middag hver eneste dag. Da skulle det bli andre boller enn det jeg fikk hjemme. Og livet skulle være så fantastisk. Jeg kunne gjøre alt jeg ville. For jeg FIKK da studielån. Drømmen var å bli sammen med en rik skuespiller, som bare hadde fri og hadde stort hus, og mange hunder å leke med. Så kunne jeg ha fri hele tiden.
Om man hopper enda en del år tilbake, la oss si til 1994, da det var OL på Lillehammer, pappa fikk Jungelboken i bursdagsgave, og jeg begynte på skolen, var verden helt annerledes enn den er nå. De som gikk i 7. klasse var kjempestore. Og skumle. Og høye. De som fikk til å klatre helt til toppen i det store klatrestativet var superstore. Drømmen var å bli som de store jentene som hoppet strikk i friminuttet, og klarte å hoppe så høyt!
Studielånet får jeg enda. Men jeg er smertelig klar over at pengene må betales tilbake, og at gjelda bare vokser og vokser. Bortsett fra det, er det mange ting jeg drømmer om nå. Som å kjøpe egen leilighet, eller enda bedre et hus. Å bo en plass uten mange mangler, der pengene man bruker på det går til en selv, og ikke en utleier. Å bli ferdig med studiene, å komme ut i arbeid. Reise rundt, og se mange ulike steder og kulturer. Ha litt bedre råd enn studenttilværelsen. Gifte seg, stifte familie og være sammen med gode venner.
Når jeg blir voksen, skal jeg i alle fall gjøre dette!
Dag 29
A song from your childhood
Da jeg var ung, var lese- og sangstundene et eventyr. Pappa leste og sang, både tidlig og seint. Om Emil som låste pappan sin inne på do, om Mio og jernklør, om dyr som kunne snakke, synge og spille og om mange andre ting. I noen av disse bøkene dukket det opp noen fremmedartede figurer. De var ofte mørke i huden, og gikk nesten nakne. Da jeg var ung, kalte vi de negre, og trengte ikke å være politisk ukorrekt fordi. I dag kan man ikke kalle et menneske for en neger. I stedet blir det afroamerikaner, sydhavskonge eller afrikaner. Men dette gjelder som regel bare for oss som er lyse i huden. De mer mørkhudede kategoriserer fortsatt seg selv som negre, eller svarte. Når jeg blir stor, skal barna mine høre om vesle hoa, som går i bukse av strå og er en hottentott, og om pappan til Pippi som er negerkonge, ikke sydhavskonge som noen vil ha det til.
Jeg tror ikke jeg har blitt et dårligere menneske etter å ha hørt om dette!
Da jeg var ung, var lese- og sangstundene et eventyr. Pappa leste og sang, både tidlig og seint. Om Emil som låste pappan sin inne på do, om Mio og jernklør, om dyr som kunne snakke, synge og spille og om mange andre ting. I noen av disse bøkene dukket det opp noen fremmedartede figurer. De var ofte mørke i huden, og gikk nesten nakne. Da jeg var ung, kalte vi de negre, og trengte ikke å være politisk ukorrekt fordi. I dag kan man ikke kalle et menneske for en neger. I stedet blir det afroamerikaner, sydhavskonge eller afrikaner. Men dette gjelder som regel bare for oss som er lyse i huden. De mer mørkhudede kategoriserer fortsatt seg selv som negre, eller svarte. Når jeg blir stor, skal barna mine høre om vesle hoa, som går i bukse av strå og er en hottentott, og om pappan til Pippi som er negerkonge, ikke sydhavskonge som noen vil ha det til.
Jeg tror ikke jeg har blitt et dårligere menneske etter å ha hørt om dette!
12.04.2011
Tannkrem
Jeg har kjøpt tidenes blåeste tannkrem. Jeg har tenkt å si det til noen i over en uke, men jeg har glemt det hver gang det har vært folk rundt meg...
Dag 28
a song that makes you feel guilty
Fordi jeg ser heller TV-serier jeg har sett før enn å skrive oppgave. Jeg blogger også i stedet for å skrive oppgave, og vet det ikke er lurt...
To dager igjen. Da kommer dette:
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year
Fordi jeg ser heller TV-serier jeg har sett før enn å skrive oppgave. Jeg blogger også i stedet for å skrive oppgave, og vet det ikke er lurt...
To dager igjen. Da kommer dette:
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year
Dag 27
a song that you wish you could play
Forhåpentligvis kan jeg denne sangen til den 21. mai, når den skal framføres med Bispehaugen Ungdomskorps på vår vårkonsert!
Forhåpentligvis kan jeg denne sangen til den 21. mai, når den skal framføres med Bispehaugen Ungdomskorps på vår vårkonsert!
Dag 26
a song that you can play on an instrument
Jeg har drevet litt med musikk på si opp gjennom årene, og har vært gjennom mye forskjellig, fra folkemusikk til kor til korps til symfoniorkester. Jeg har kort sagt spilt en del, og kan derfor en del stykker. Det er vanskelig å plukke ut ett stykke jeg kan spille. Skal man velge noe som er fint? Den første sangen man lærte? Eller skal man briefe litt? Jeg velger det siste, og kjører derfor på med denne:
Jeg brukte et halvt år på å lære den på Toneheim. Den sitter ikke like godt i fingrene nå som det den gjorde, men det er fantastisk godt og gøy å ta den fram for å sjekke at jeg fortsatt kan spille litt fløyte av og til! Jeg blir stolt av meg selv ;)
Jeg har drevet litt med musikk på si opp gjennom årene, og har vært gjennom mye forskjellig, fra folkemusikk til kor til korps til symfoniorkester. Jeg har kort sagt spilt en del, og kan derfor en del stykker. Det er vanskelig å plukke ut ett stykke jeg kan spille. Skal man velge noe som er fint? Den første sangen man lærte? Eller skal man briefe litt? Jeg velger det siste, og kjører derfor på med denne:
Jeg brukte et halvt år på å lære den på Toneheim. Den sitter ikke like godt i fingrene nå som det den gjorde, men det er fantastisk godt og gøy å ta den fram for å sjekke at jeg fortsatt kan spille litt fløyte av og til! Jeg blir stolt av meg selv ;)
Dag 25
a song that makes you laugh
En sang som bestandig får meg til å le, er Decomposing composers, av og med Monty Python. Det hjelper sikkert at jeg er blodfan av det meste de har gjort?
Alt i alt en herlig parodi på klassisk musikk!
En sang som bestandig får meg til å le, er Decomposing composers, av og med Monty Python. Det hjelper sikkert at jeg er blodfan av det meste de har gjort?
Alt i alt en herlig parodi på klassisk musikk!
Dag 23
a song that you want to play at your wedding
Det er ikke mye jeg vet om bryllupet mitt. Det jeg vet, er at jeg skal ha en kirke med god akustikk.
Det er ikke mye jeg vet om bryllupet mitt. Det jeg vet, er at jeg skal ha en kirke med god akustikk.
Dag 22
a song that you listen to when you’re sad
Etter å ha spilt den i ulike begravelser, blir denne sangen unektelig knyttet opp mot noe trist.
Etter å ha spilt den i ulike begravelser, blir denne sangen unektelig knyttet opp mot noe trist.
Dag 21
a song that you listen to when you’re happy
Fordi det høres ut som sommer, varme og gode minner.
Fordi det høres ut som sommer, varme og gode minner.
Dag 20
Etter lang tids fravær (i alle fall en hel uke...) tar jeg opp tråden igjen.
Det er ikke ofte jeg er sint, og når jeg først er det, hører jeg som regel ikke på musikk. Jeg rydder. Det er derfor leiligheten sjeldent er ryddig! Men om jeg er sint, og skulle finne på å sette på musikk, ville det blitt denne som var førstevalget:
Dag 20: en sang jeg hører på når jeg er sint:
Det er ikke ofte jeg er sint, og når jeg først er det, hører jeg som regel ikke på musikk. Jeg rydder. Det er derfor leiligheten sjeldent er ryddig! Men om jeg er sint, og skulle finne på å sette på musikk, ville det blitt denne som var førstevalget:
Dag 20: en sang jeg hører på når jeg er sint:
04.04.2011
Time!
Tiden strekker ikke til. Alt skjer samtidig, og jeg kan ikke gjøre noe med det.
Først var det praksisstart, samtidig som NM-oppkjøringa begynte. Greit nok. Starten på NM-oppkjøringa er ikke så hard, og det er heller ikke starten på praksis. Problemet er at avslutningen av begge er ganske mye tøffere. Og når NM er 8. april, og avslutningen på praksis er samme dag, blir det ikke så mye tid til annet liv i tillegg. Alt av oppgaveskriving er lagt på hylla. Det får jeg ta når jeg har overskudd, eller tidsklemma tar meg igjen.
Så skulle Bendik på dykkeoppdrag i fjorten dager. Han dro i dag. Det vil si at jeg egentlig skulle hatt en hund hjemme. Hun liker ikke å være hjemme alene, noe hun hadde blitt svært mye av tiden. Heldigvis har jeg snille foreldre som kunne passe en stykk riesenschnauzer fram til påske.
Planen framover: Tirsdag: Malvik, rette innleveringer, veiledning, øvelse. Kanskje middag.
Onsdag: Bake 50 kanelsnurrer, Malvik, siste innspurt i retting av diverse, starte oppgaveskriving, øvelse. Så middag.
Torsdag: Siste praksistime. Ha kos med klassen, med kanelsnurrer.Skrive oppgave.
Fredag: NM hele dagen. Middag ute.
Lørdag: NM hele dagen. NM-fest.
Søndag: Sove...
Først var det praksisstart, samtidig som NM-oppkjøringa begynte. Greit nok. Starten på NM-oppkjøringa er ikke så hard, og det er heller ikke starten på praksis. Problemet er at avslutningen av begge er ganske mye tøffere. Og når NM er 8. april, og avslutningen på praksis er samme dag, blir det ikke så mye tid til annet liv i tillegg. Alt av oppgaveskriving er lagt på hylla. Det får jeg ta når jeg har overskudd, eller tidsklemma tar meg igjen.
Så skulle Bendik på dykkeoppdrag i fjorten dager. Han dro i dag. Det vil si at jeg egentlig skulle hatt en hund hjemme. Hun liker ikke å være hjemme alene, noe hun hadde blitt svært mye av tiden. Heldigvis har jeg snille foreldre som kunne passe en stykk riesenschnauzer fram til påske.
Planen framover: Tirsdag: Malvik, rette innleveringer, veiledning, øvelse. Kanskje middag.
Onsdag: Bake 50 kanelsnurrer, Malvik, siste innspurt i retting av diverse, starte oppgaveskriving, øvelse. Så middag.
Torsdag: Siste praksistime. Ha kos med klassen, med kanelsnurrer.Skrive oppgave.
Fredag: NM hele dagen. Middag ute.
Lørdag: NM hele dagen. NM-fest.
Søndag: Sove...
Dag 19
A song from your favorite album
Mitt yndlingsalbum gjennom tidene er Pink Floyds Wish You Were Here. Tingen med denne plata er, som jeg har nevnt tidligere, at man bør høre hele plata i ett strekk, for å få med seg alle de herlige detaljene og overgangene.
Litt om albumet, hentet fra youtube.com:
"Wish You Were Here" is the title track on Pink Floyd's 1975 album Wish You Were Here. The song's lyrics encompass writer Roger Waters' feelings of alienation from other people. Like most of the album, it refers to former Pink Floyd member Syd Barrett and his breakdown. The main riff came to David Gilmour at home, while playing on an acoustic guitar, and it became something which he continued to play in-between takes at Abbey Road Studios where it caught the attention of Roger Waters. They collaborated to complete the song, as Waters had already written some lyrics. In 2004, the song was ranked #316 on Rolling Stone's list of the 500 Greatest Songs of All Time.
In the original album version, the song segues from "Have a Cigar" as if a radio had been tuned away from one station, through several others (including a radio play and one playing Tchaikovsky's Fourth Symphony), and finally to a new station where "Wish You Were Here" is beginning. The radio was recorded from Gilmour's car radio. Gilmour performed the intro on a twelve-string guitar, processed to sound like it was playing through an old transistor radio, and then overdubbed a fuller-sounding acoustic guitar solo. This passage was mixed to sound as though the guitarist was sitting in a room, playing along with the radio; it also contains a whine that slowly changes pitch—emulating the heterodyne between two drifting AM radio signals.
The intro riff is repeated several times and reprised when Gilmour plays further solos with scat singing accompaniment. At the end of the recorded song, the final solo crossfades with wind sound effects (reminiscent of "One of These Days" from the 1971 album Meddle), and finally segues into the second section of the multi-part suite "Shine On You Crazy Diamond".
The song borrows the imagery of a "steel rail" from Syd Barrett's solo song, "If It's In You," from The Madcap Laughs album.
It is said that the sound of David Gilmour coughing on the intro to the track made him stop smoking.
Wish You Were Here is the ninth studio album by English progressive rock group Pink Floyd, released in September 1975. Inspired by material they composed while performing across Europe, it was recorded over numerous sessions at London's Abbey Road Studios. The album explores themes of absence, the music business, and former band-mate Syd Barrett's mental decline. Early sessions were a difficult and arduous process but it was Roger Waters' idea to split the centrepiece track "Shine On You Crazy Diamond" in two, and join each half with three new compositions. "Shine On" was a tribute to Barrett, who, in an ironic twist, made an impromptu visit to the studio while it was being recorded. The band failed initially to recognise Barrett, who had gained weight and changed in appearance.
As in their previous work, The Dark Side of the Moon, the band made use of studio effects and synthesizers. Roy Harper was a guest vocalist on "Have a Cigar". The album packaging, again designed by Storm Thorgerson, featured an opaque black sleeve inside which was hidden the album artwork. Wish You Were Here premièred at Knebworth in July 1975, and was released in September that year. It was an instant success; record company EMI was unable to print enough copies to satisfy the demand. Initially receiving mixed reviews, the album has since been voted to the 209th place on Rolling Stone magazine's list of the 500 Greatest Albums of All Time. Band members Richard Wright and David Gilmour have each declared Wish You Were Here their favourite Pink Floyd album.
Mitt yndlingsalbum gjennom tidene er Pink Floyds Wish You Were Here. Tingen med denne plata er, som jeg har nevnt tidligere, at man bør høre hele plata i ett strekk, for å få med seg alle de herlige detaljene og overgangene.
Litt om albumet, hentet fra youtube.com:
"Wish You Were Here" is the title track on Pink Floyd's 1975 album Wish You Were Here. The song's lyrics encompass writer Roger Waters' feelings of alienation from other people. Like most of the album, it refers to former Pink Floyd member Syd Barrett and his breakdown. The main riff came to David Gilmour at home, while playing on an acoustic guitar, and it became something which he continued to play in-between takes at Abbey Road Studios where it caught the attention of Roger Waters. They collaborated to complete the song, as Waters had already written some lyrics. In 2004, the song was ranked #316 on Rolling Stone's list of the 500 Greatest Songs of All Time.
In the original album version, the song segues from "Have a Cigar" as if a radio had been tuned away from one station, through several others (including a radio play and one playing Tchaikovsky's Fourth Symphony), and finally to a new station where "Wish You Were Here" is beginning. The radio was recorded from Gilmour's car radio. Gilmour performed the intro on a twelve-string guitar, processed to sound like it was playing through an old transistor radio, and then overdubbed a fuller-sounding acoustic guitar solo. This passage was mixed to sound as though the guitarist was sitting in a room, playing along with the radio; it also contains a whine that slowly changes pitch—emulating the heterodyne between two drifting AM radio signals.
The intro riff is repeated several times and reprised when Gilmour plays further solos with scat singing accompaniment. At the end of the recorded song, the final solo crossfades with wind sound effects (reminiscent of "One of These Days" from the 1971 album Meddle), and finally segues into the second section of the multi-part suite "Shine On You Crazy Diamond".
The song borrows the imagery of a "steel rail" from Syd Barrett's solo song, "If It's In You," from The Madcap Laughs album.
It is said that the sound of David Gilmour coughing on the intro to the track made him stop smoking.
Wish You Were Here is the ninth studio album by English progressive rock group Pink Floyd, released in September 1975. Inspired by material they composed while performing across Europe, it was recorded over numerous sessions at London's Abbey Road Studios. The album explores themes of absence, the music business, and former band-mate Syd Barrett's mental decline. Early sessions were a difficult and arduous process but it was Roger Waters' idea to split the centrepiece track "Shine On You Crazy Diamond" in two, and join each half with three new compositions. "Shine On" was a tribute to Barrett, who, in an ironic twist, made an impromptu visit to the studio while it was being recorded. The band failed initially to recognise Barrett, who had gained weight and changed in appearance.
As in their previous work, The Dark Side of the Moon, the band made use of studio effects and synthesizers. Roy Harper was a guest vocalist on "Have a Cigar". The album packaging, again designed by Storm Thorgerson, featured an opaque black sleeve inside which was hidden the album artwork. Wish You Were Here premièred at Knebworth in July 1975, and was released in September that year. It was an instant success; record company EMI was unable to print enough copies to satisfy the demand. Initially receiving mixed reviews, the album has since been voted to the 209th place on Rolling Stone magazine's list of the 500 Greatest Albums of All Time. Band members Richard Wright and David Gilmour have each declared Wish You Were Here their favourite Pink Floyd album.
Dag 18
A song that you wish you heard on the radio
Jeg er så utrolig glad i denne sangen. Den er fantastisk!
Jeg er så utrolig glad i denne sangen. Den er fantastisk!
02.04.2011
Gullunge?
Vi har fortsatt ikke fått tilbake tv'en i leiligheten. Det har gått over en måned, og jeg begynner å lure på om de har rotet den bort på veien.
Uten tv, blir det mye tid til annet, blant annet nettsurfing. Da må jeg så klart gå inn og sjekke hva som skjer på tv-fronten. I dag leste jeg et intervju med en deltaker i "Gullungene". Utsagn som er så helt på tryne, er det lenge siden jeg har hørt. Intervjuet finner du her.
Det beste med hele intervjuet er spørsmålet om han er fra Halden:
"- Halden er den fineste byen i Østfold, og kanskje en av de fineste i Norge. Det er innbyggerne i Halden jeg ikke klarer. Det er jantelovby nummer én. Norge er Janteloven, men Halden er enda verre. Så jeg gleder meg til den dagen jeg kan flytte herfra og si at jeg ikke kommer fra Halden, jeg kom fra Halden." (vg.no)
Den dagen han dør, altså!
Uten tv, blir det mye tid til annet, blant annet nettsurfing. Da må jeg så klart gå inn og sjekke hva som skjer på tv-fronten. I dag leste jeg et intervju med en deltaker i "Gullungene". Utsagn som er så helt på tryne, er det lenge siden jeg har hørt. Intervjuet finner du her.
Det beste med hele intervjuet er spørsmålet om han er fra Halden:
"- Halden er den fineste byen i Østfold, og kanskje en av de fineste i Norge. Det er innbyggerne i Halden jeg ikke klarer. Det er jantelovby nummer én. Norge er Janteloven, men Halden er enda verre. Så jeg gleder meg til den dagen jeg kan flytte herfra og si at jeg ikke kommer fra Halden, jeg kom fra Halden." (vg.no)
Den dagen han dør, altså!
Observasjon
På vei hjem fra Malvik i går, så jeg en bil som hadde krasjet med en buss i rute. I busslomma. Det var rushtid, og mange biler på veien. Begge feltene var fylt med ymse kjøretøy. Bussen som jeg satt på, kjørte videre. Køen i motsatt kjørefelt beveget seg fint lite. Etter å ha kjørt i fem minutt, ser jeg redningsbilen. I motsatt kjøreretning. Midt i rushet.
Dag 17
Når man kjører bil, er det et must at radioen står på. Jeg må enten snakke når jeg kjører, eller høre på musikk - om jeg ikke gjør det, blir jeg rastløs. For tiden går det mest i radio Norge. Musikk jeg har hørt før, som man kan synge med til. Lett fordøyelig og forutsigbart. Akkurat det man trenger når man sitter i bilen. Radio Norge er veldig glade i denne sangen:
Det gjør forsåvidt ingen ting, for den er veldig grei å kjøre bil og å synge til...
day 17 - a song that you hear often on the radio
Fortsettelse følger:
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year
Det gjør forsåvidt ingen ting, for den er veldig grei å kjøre bil og å synge til...
day 17 - a song that you hear often on the radio
Fortsettelse følger:
day 18 - a song that you wish you heard on the radio
day 19 - a song from your favorite album
day 20 - a song that you listen to when you’re angry
day 21 - a song that you listen to when you’re happy
day 22 - a song that you listen to when you’re sad
day 23 - a song that you want to play at your wedding
day 24 - a song that you want to play at your funeral
day 25 - a song that makes you laugh
day 26 - a song that you can play on an instrument
day 27 - a song that you wish you could play
day 28 - a song that makes you feel guilty
day 29 - a song from your childhood
day 30 - your favorite song at this time last year
Dag 16
Man kan gjøre mange feil når man er ung og dum. En kan være å like denne:
day 16 - a song that you used to love but now hate
day 16 - a song that you used to love but now hate
Abonner på:
Innlegg (Atom)