Når jeg blir stor...

Jeg har lenge tenkt på hva jeg skal gjøre når jeg blir voksen. Og når man tenker så mye på det, får man ofte flere alternativ. Noen tenker jobb, andre tenker hobbyer, jeg tenker en helhet.

Jeg er voksen når:

• Jeg veier 200 kg. Dette er mitt største mål. Å veie 200 kg. Kanskje ikke. Men det gjør at jeg aldri får dårlig samvittighet når jeg har spist noe godt, men usunt. "pytt, pytt... Det er bare et skritt på veien til å bli voksen!".
• Jeg står på kjøkkenet hele dagen. Er det ikke det de voksne gjør?
• Jeg har heklet duker til alle bord, hyller, skap og sofaputer.
• Jeg sier at alt var bedre før, og mener det.
• Jeg gifter meg (kanskje)
• Jeg får barn (eller er det da man skal ta vare på barnet inni seg, så den nye ungen får noen å leke med?)
• Jeg klarer å holde det ryddig rundt meg hele tiden.
• Jeg kan lage kransekake og Kvæfjordkake.
• Jeg klarer å holde liv i en potteplante lengre enn to uker.
• Jeg ikke erstatter frokost med ingenting.
• Jeg er ferdigutdannet.
• Jeg har fått meg fast jobb.
• Jeg ikke sover til langt på dag når jeg har mulighet til det.
• Jeg ikke skjønner noen ting av de nye elektroniske dingsene som kommer ut.
• Jeg gjør det jeg skal gjøre med en gang, i stedet for å utsette det til i siste liten.

Noen ting på lista har jeg allerede klart å gjennomføre. Andre ting nærmer seg farlig fort. Men jeg tror at jeg hele tiden vil finne nye ting som gjør at jeg ikke er voksen enda.

Når jeg tenker tilbake på holdninger jeg hadde for ti år siden, merker jeg likevell at jeg har blitt mer voksen. På den tiden var alle som gikk på videregående kjempestore. Og de som studerte var jammen voksne. Jeg kunne ikke vente med å flytte for meg selv, og bestemme hva jeg skulle ha til middag hver eneste dag. Da skulle det bli andre boller enn det jeg fikk hjemme. Og livet skulle være så fantastisk. Jeg kunne gjøre alt jeg ville. For jeg FIKK da studielån. Drømmen var å bli sammen med en rik skuespiller, som bare hadde fri og hadde stort hus, og mange hunder å leke med. Så kunne jeg ha fri hele tiden.

Om man hopper enda en del år tilbake, la oss si til 1994, da det var OL på Lillehammer, pappa fikk Jungelboken i bursdagsgave, og jeg begynte på skolen, var verden helt annerledes enn den er nå. De som gikk i 7. klasse var kjempestore. Og skumle. Og høye. De som fikk til å klatre helt til toppen i det store klatrestativet var superstore. Drømmen var å bli som de store jentene som hoppet strikk i friminuttet, og klarte å hoppe så høyt!

Studielånet får jeg enda. Men jeg er smertelig klar over at pengene må betales tilbake, og at gjelda bare vokser og vokser. Bortsett fra det, er det mange ting jeg drømmer om nå. Som å kjøpe egen leilighet, eller enda bedre et hus. Å bo en plass uten mange mangler, der pengene man bruker på det går til en selv, og ikke en utleier. Å bli ferdig med studiene, å komme ut i arbeid. Reise rundt, og se mange ulike steder og kulturer. Ha litt bedre råd enn studenttilværelsen. Gifte seg, stifte familie og være sammen med gode venner.

Når jeg blir voksen, skal jeg i alle fall gjøre dette!