En blogg om jeg, meg og meg selv!
30.11.2010
Husker du?
Vertshuset den gyldne hale? Det er den første adventskalenderen jeg husker. Tegnet for juletre, og ikke minst juletrefot sitter fortsatt som støpt! Den ble vist i 1989, så jeg var altså litt over to år. Utrolig hvor slike ting setter seg!
29.11.2010
Til min kjære
Som valp underholdt jeg deg med mine narrestreker og fikk deg til å le. Du kalte meg ditt barn, og på tross av en del gjennomtygde sko og et par ødelagte pynteputer ble jeg din beste venn. Når jeg hadde vært umulig sa du til meg med løftet pekefinger "hvordan kunne du gjøre det?", men så lot du deg formilde og klødde meg på magen.
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)
Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.
Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" – allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".
Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var så skjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..
Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.
Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"
Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..
Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .
I begynnelsen , når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm..
Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..
Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa "unnskyld".
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3
Jim Willis 2001
PS: Jeg griner hver gang jeg leser denne! Glad i deg, Shakra!
Det tok litt lenger tid enn forventet for meg å bli renslig fordi du hadde det fryktelig travelt, men vi samarbeidet om saken. Jeg husker nettene i sengen, hvor jeg trykket nesen min inn mot deg og lyttet til dine betroelser og innerste tanker, og jeg var overbevist om at livet ikke kunne bli bedre. Vi gikk lange turer og løp i parken, kjørte bil og stoppet for å spise is (jeg fikk kun kjeksen," is ikke er bra for hunder" sa du)
Jeg gikk lange turer i solen, mens jeg ventet på at du skulle komme hjem sent på dagen. Litt etter litt begynte du å bruke mer tid på ditt arbeide og din karriere og mer tid på å lete etter en menneskevenn.
Jeg ventet tålmodig på deg, trøstet deg i kjærlighetssorg og skuffelser, skjelte deg aldri ut for dårlig dømmekraft, men tumlet rundt av glede når du kom hjem- også da du ble forelsket. Hun som nå er din hustru er ikke et "hundemenneske" – allikevel bød jeg henne velkommen til vårt hjem, prøvde å vise henne hengivenhet og lystret henne. Jeg var lykkelig, fordi du var lykkelig.
Så kom menneskebabyene, og jeg delte din begeistring. Jeg var oppslukt av de små lyserøde vesnene og deres lukt, og jeg ville så gjerne også ta meg av dem. Men hun og du var redde for at jeg kunne komme til å gjøre dem noe, og jeg tilbrakte størstedelen av tiden forvist til et annet værelse eller et hundebur. Åh, hvor jeg allikevel lengtet etter å elske dem, men jeg ble hurtig en "kjærlighetsslave".
Etterhvert som de vokste opp ble jeg deres venn. De klamret seg fast i pelsen min og trakk seg opp på vaklende bein, de stakk fingrene i mine øyne, undersøkte mine ører og kysset meg på nesen. Jeg elsket alt ved dem og deres kjærtegn – for dine kjærtegn var så skjeldne – og jeg ville ha forsvart dem med mitt liv om nødvendig. Jeg pleide å liste meg inn i deres seng og lytte til deres bekymringer og innerste tanker, og sammen ventet vi på lyden av din bil i innkjørselen..
Det var en tid du, hvis noen spurte deg om du hadde hund – tok frem et bilde av meg ut av lommeboken din og fortalte dem historier om meg. Gjennom de senere år har du bare svart "ja" og skiftet emne. Jeg er gått fra å være "din hund" til "bare en hund", og du bryr deg ikke om å ha utgifter i forbindelse med meg..
Nå har du fått et jobbtilbud i en annen by, og du og din familie flytter til en leilighet, hvor det ikke er husdyrtillatelse . Du har truffet den riktige beslutningen for din " familie" , men det var en tid da jeg var den eneste familie du hadde. Jeg var begeistret over kjøreturen inntil vi ankom til internatet.
Det luktet av hunder og katter, av frykt og av håpløshet . Du utfylte papirene og sa "Jeg vet du vil finne et godt hjem til henne". De trakk på skulderen og kikket pinlig berørt på deg. De kjente virkeligheten for en middelaldrende hund, selv en med "papirer"
Du var nødt til å riste din sønns fingre vekk fra mitt halsbånd, mens han skrek "Nei, pappa! Du må ikke la dem ta hunden min!" Og jeg ble bekymret for ham og for hva du nettopp hadde lært ham om vennskap og lojalitet, om kjærlighet og ansvar og om respekt for alt levende. Du klappet meg på hodet til farvel, unngikk mine øyne og avslo høflig å ta mitt halsbånd og line med. Du hadde en deadline du skulle nå, og det har jeg også nå..
Da du var gått, sa de to koselige damene at du sikkert hadde kjent til din forestående flytting måneder i forveien, men ikke hadde gjort noe forsøk på å finne et annet hjem til meg. De ristet på hodet og sa "Hvordan kunne du gjøre det?"
De er så oppmerksomme ovenfor oss her på internatet som travle hverdager tillater . De fòrer oss selvfølgelig, men jeg har mistet appetitten for flere dager siden .
I begynnelsen , når noen gikk forbi løpegården min, sprang jeg til forsiden i håp om at det var deg – at du hadde skiftet mening – at det hele bare var en vond drøm..
Eller jeg håpet at det i det minste ville være noen som brød seg om meg, en eller annen som ville redde meg. Da jeg innså at jeg ikke kunne konkurrere med de glade hundevalpene der – uvitende om deres egen skjebne – som boltret seg frem for å få oppmerksomhet, trakk jeg meg tilbake i et hjørne og ventet..
Jeg hørte hennes steg da hun kom til meg mot slutten av dagen, og jeg trasket etter henne gjennom gangen til et annet rom. Et velsignet stille rom. Hun satte meg på et bord og klødde mine ører og sa at jeg ikke skulle være redd. Mitt hjerte banket i forventning om det som skulle skje, men det var også en følelse av lettelse.
Kjærlighetsslavens dager var talte. Som det er min natur, var jeg mer bekymret for henne. Den byrde hun bærer veier tungt på henne, og det vet jeg på samme måte som jeg alltid visste hvordan du hadde det.
Forsiktig la hun en årepresse om mitt forben mens en tåre trillet nedover hennes kinn. Jeg slikket henne på hånden på samme måte som jeg pleide å trøste deg for så mange år siden. Profesjonelt stakk hun nålen inn i en blodåre..
Da jeg merket stikket og den kjølige væsken løpe gjennom min kropp la jeg meg søvnig ned, kikket henne inn i hennes vennlige øyne og mumlet "Hvordan kunne du gjøre det?" Kanskje forstod hun mitt hundespråk , for hun sa "unnskyld".
Hun klemte meg og forklarte fort at det var hennes jobb å sørge for at jeg kom til et bedre sted, hvor jeg ikke ville bli til sidesatt eller mishandlet eller forlatt eller måtte klare meg selv - et sted med kjærlighet og lys så meget annerledes enn dette jordiske sted..
Med en siste kraftanstrengelse forsøkte jeg med et haledunk å uttrykke at "Hvordan kunne du gjøre det?" ikke var rettet mot henne..
Det var deg, min elskede herre, jeg tenkte på. Jeg vil tenke på deg og vente på deg for evig. Måtte alle i ditt liv vise deg så stor lojalitet <3
Jim Willis 2001
21.11.2010
Hverdagsliv?
Den siste uka har jeg vært übereffektiv når det kommer til å gjøre ting i heimen. Det er vel fordi det er eksamenstid. Alle studenter har en ryddig hybel/leilighet på denne tiden av året...
Denne gangen har jeg hatt flere prosjekt, men to av de er nå tilnærmet ferdige. Det første var å fikse døra til do. Vår kjære dodør har lenge hatt mange biter med dobbeltsidig tape på seg. Gudene vet hva som hang der før. Må innrømme at jeg er en smule nysgjerrig! I alle fall har det gått fra slik:
Til slik:
Det er en liten forbedring der. Nå må det bare få lufte seg litt (i alle fall i følge Bendik), så vi kan få bort limet litt lettere. Verktøy som ble brukt var følgende:
Med tappjernet tok det ikke mange minuttene før alle tapebitene var borte!
Andre prosjekt var å få lagt opp gardinene. Til dette brukte jeg den fantastisk flotte, NYE symaskinen jeg fikk av mormor:
I tillegg til dette har vi fått bort knirkinga i soveromsdøra. Det hørtes nemlig ut som om noen hadde det forferdelig vondt bare vi så på den...
Lenge leve eksamenstiden!
Denne gangen har jeg hatt flere prosjekt, men to av de er nå tilnærmet ferdige. Det første var å fikse døra til do. Vår kjære dodør har lenge hatt mange biter med dobbeltsidig tape på seg. Gudene vet hva som hang der før. Må innrømme at jeg er en smule nysgjerrig! I alle fall har det gått fra slik:
 |
| Tommelfinger. Ikke særlig effektivt, men bedre enn: |
 |
| Linealen. Faktisk veldig dårlig. Ikke skarpe nok kanter. Det mest ideelle var nok |
 |
| tappjernet. Ære være dingseinteresserte mannfolk. Uten Bendik hadde jeg nok brukt litt lengre tid! |
Andre prosjekt var å få lagt opp gardinene. Til dette brukte jeg den fantastisk flotte, NYE symaskinen jeg fikk av mormor:
 |
| Se alle dingsene som var med... |
 |
| Jeg vet ikke hva halvparten er til. Men jeg finner det sikkert ut etter hvert! |
I tillegg til dette har vi fått bort knirkinga i soveromsdøra. Det hørtes nemlig ut som om noen hadde det forferdelig vondt bare vi så på den...
Lenge leve eksamenstiden!
19.11.2010
Eksamen
De neste ukene skal jeg fordype meg i hjemmeeksamen. Nærmere bestemt Cora Sandel, og et verk til. Men jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilket. Noen har jeg rett og slett ikke lest (og jeg har ikke tenkt å gjøre det), noen passer ikke inn, noen passer ikke meg, noen er for nye, andre er for dikt. Jeg har nemlig aldri skrevet om dikt på eksamen tidligere. Heller ikke i en oppgave. Men jeg tror nesten jeg må gjøre det denne gangen. Shit fiske...
17.11.2010
En liten bissevov!
Julen nærmer seg, og det samme gjør eksamensperioden. Jeg henter min første eksamen i morgen klokka tolv. Hei og hurra for fjorten dager med eksamen, frustrasjon og trøstespising! Men tiden nærmer seg også til 4. desember. For de fleste ingen stor dag. For meg er det dagen da jeg hentet Shakra. To hele år har snart gått, og det er på tide med en liten tur ned memory lane!
 |
| Du var ikke store tassen, og det gikk ikke så mye mat. En sekk varte stort sett noen måneder! Nå går det 20 kilo! |
 |
| Angående størrelse: Det var faktisk plass til deg under bordet. Stående, uten at hodet måtte være bøyd! |
 |
| Den første natta hos meg var nok litt tøff. Men du beit tenna sammen, og sov deg gjennom den. Matmor var veldig stolt og fornøyd, selv om vi måtte opp i sekstiden for å gå ut en liten tur! |
 |
| Buret ble aldri din venn... Selv med burpåvenning, godbiter og bein nølte du. Buret ble til slutt litt ødelagt, etter et vellykket fluktforsøk! |
 |
| Noen som ble din trofaste følgesvenn var pappesken/kartongen. Kjempegøy, særlig når man får åpnet den, delt den opp, og spredt den over hele gulvet! |
 |
| Din storhetstid er vinteren. Snø, herjing og basking er fortsatt herlige aktiviteter. For ikke å glemme det å lete etter bortgjemte godbiter! |
 |
| Av og til, kjære Shakra, tror jeg du er født i vannmannens tegn. En hund som er mer glad i vann enn deg vet jeg ikke om. Men at dursjen skulle være så interessant, det hadde jeg aldri trodd! |
 |
| Venner må man ha. Både tobeinte og firbeinte. Fordelen med de firbeinte er at man ikke bestandig trenger å høre på hva de sier! |
 | ||
| Du vokste da til, og en dag fikk du tape på ørene. Det var jammen et smart påfunn. Så mye gøy man kan ha med det! Tapen forsvant fort, men ble erstattet av en ny en. For en artig lek! Men ørene ble fine til slutt. |
 |
| Av og til blir hundeeiere som mødre. De kjøper ting man kan vokse inn i. Som min mormor som kjøpte sko i størrelse 39 til meg (som toåring!). Dette er et tilfelle av det samme. "Liten" hund, stor lenke! |
|
| Nyfrisert og fin. Du ser nesten lydig ut på dette bildet! Det har du forsåvidt også blitt. Men det tok en liten stund! |
 |
| Selv om størrelsen er i ditt favør, er det ikke bestandig du vinner... Coda har lært deg mye, og jeg vet han savner deg når du er borte! |
 |
| Senga har også blitt din venn. Til stor forargelse for matfar. Litt for meg også, men jeg synes det er mer kos. Hvem vil vel ikke våkne opp til ditt blide åsyn hver dag. Krypende opp i senga for å kose. En fantastisk måte å starte dagen på! |
 | |
| Ser dere kjærligheten? Jeg gjør i alle fall det. Du skal nok få være med på mang en skitur, hyttetur, fjelltur. Kose skal vi også. Skål for de fine årene vi har hatt sammen, og for alle de fine dagene, ukene, månedene og årene som kommer. |
16.11.2010
Historien om kua
ofte på landet, men den kommer også inn til byen, men bare når den skal dø.
Men det bestemmer den ikke selv.
Kua har syv sider… Den øverste siden – Den nederste siden – Den
forreste siden – Den bakerste siden – Den andre siden – Og den innvendige
siden.
På den fremste siden sitter hodet… Og det er fordi hornene skal ha
noe å sitte fast på. Hornene er av horn og er bare til pynt. De kan ikke
bevege seg, men det kan ørene. De sitter ved siden av hornene.
Kua har to hull foran i hodet. De kalles ku-øyer. Kuas munn kalles
mule… Det er nok fordi den sier muuhh.
På den bakerste siden sitter halen. Den brukes til å jage vekk fluer
med, så de ikke faller ned i melka og drukner.
På den øverste siden – og den ene siden – og den andre siden er det
kun hår. Det heter ku-hår og har alltid samme farge som kua. Fargen til kua
heter kulør.
Den nederste siden er den viktigste for der henger melka. Og når
budeia åpner kranene renner melka ut. Når det tordner blir melka sur…
Men hvordan den blir det har jeg ikke lært meg ennå.
Kua har fire ben… De heter ku-ben. De kan også brukes til å trekke
ut spiker med. Kua spiser ikke så mye, men når den gjør det spiser den
alltid to ganger.
De fete kuene lager helmelk, og når kua har dårlig mage lager den
ost. I osten er det hull, men hvordan den lager hullene har jeg heller ikke
lært ennå.
Kua har god luktesans… Vi kan lukte den på lang avstand.
Kuas valper heter kalver. Kalvens far heter okse, og det gjør kuas
mann også. Oksen lager ikke melk og er derfor ikke et pattedyr.
Den som kommer og henter kua når den blir gammel heter ku-fanger. Den
sitter ofte foran på biler. Så blir kua slaktet: Man heller melka på
pappkartonger som vi kan kjøpe på butikken. Kuas fire ben blir sendt
til snekkeren. Det kalles gjenbruk.
Som man kan se er kua et nyttig dyr. Og derfor liker jeg kua veldig
godt.
Hvorfor blogge?
Som selverklært bloggleser (og skriver) har jeg fundert litt på hvorfor man blogger. Noen blogger for å vise fram hva de synes er kult. Andre skriver nærmest belærende om hva som er kult, hvilken sminke man skal ha, og hva man i alle fall IKKE må ha på seg. Mange skriver for å holde kjente og kjære oppdatert på hva som skjer i livet sitt. Jeg blogger kun for meg. Det er så klart gøy om noen leser det, men i utgangspunktet er det tanker jeg gjør meg om ting i hverdagen. Om noen synes det jeg skriver blir for utleverende, er det bare å stoppe å lese! Det er så klart også for å ha litt skrivetrening i hverdagen. Men i denne perioden jeg er inne i nå, får jeg mer enn nok av det fra før. Bloggen blir et fristed for tankene mine, der jeg ikke trenger å formulere meg korrekt hele tiden (selv om jeg vil ha skrivetrening).
Mange opplever å få hets på grunn av innholdet i bloggen sin. Om det som skrives er hetsende, er dette en ting, men om det er egne erfaringer, opplevelser og refleksjoner, blir det rett og slett for teit. Det er rett og slett mange blogglesere som må skjerpe seg!
Mange opplever å få hets på grunn av innholdet i bloggen sin. Om det som skrives er hetsende, er dette en ting, men om det er egne erfaringer, opplevelser og refleksjoner, blir det rett og slett for teit. Det er rett og slett mange blogglesere som må skjerpe seg!
15.11.2010
Et lite blunk...
... og vips var semesteret nærmest over. Hadde min siste forelesning i dag, noe som er litt skummelt. Det betyr nemlig at tiden for å panikklese nesten er slutt. Om TRE dager får jeg utlevert første eksamen. Dette er en hjemmeeksamen som går over to uker, så det er ikke så mye pugging, for å si det slik. Problemet er bare at dette semesteret har gått alt for fort, noe som også vil si at de fjorten dagene med eksamen kommer til å gå fort. Særlig om man regner med to julebord, to fester og litt annet sosialt liv oppi det hele...
Når det kommer til julebord; jeg har kjøpt årets julekjole i dag. En lang nydelig sak fra H&M. Første julekjole på noen år. Var jammen på tide =)
Når det kommer til julebord; jeg har kjøpt årets julekjole i dag. En lang nydelig sak fra H&M. Første julekjole på noen år. Var jammen på tide =)
13.11.2010
Google translate revisited
Nytt forsøk på google translate: Jeg skal oversette en setning fra engelsk til de andre språkene den oversetter til, for så å oversette den til engelsk igjen. Et lite slingringsmon må man nok regne med, siden det er over 50 språk...
Den originale setningen er som følgende: "This voice resonates at once with self discovery and self-mockery, with self-delight and self doubt" (sitat Berman om modernitetens stemme og rytme i 1800-tallets kunst og tenkning).
På dansk, etter 8 oversettelser, lyder sitatet over: "selverkendelse og sjov, sjov, selvet, usikkerhed, ringe af denne bog er det tid" - en liten endring, eller hva?
Og på norsk, etter en del flere oversettelser, blir det nærmest uforståelig: "Auto - Enteresan eller Nan dekouvèt Battel e Amizan ensete av sverd opsjoner"
Etter alle 50 oversettelsene, ble slutteksten på engelsk: "UTA - Amiga sword principles and environmental issues to increase dekouvet Nan Battello". Ikke helt lik originalen, kanskje?
Den originale setningen er som følgende: "This voice resonates at once with self discovery and self-mockery, with self-delight and self doubt" (sitat Berman om modernitetens stemme og rytme i 1800-tallets kunst og tenkning).
På dansk, etter 8 oversettelser, lyder sitatet over: "selverkendelse og sjov, sjov, selvet, usikkerhed, ringe af denne bog er det tid" - en liten endring, eller hva?
Og på norsk, etter en del flere oversettelser, blir det nærmest uforståelig: "Auto - Enteresan eller Nan dekouvèt Battel e Amizan ensete av sverd opsjoner"
Etter alle 50 oversettelsene, ble slutteksten på engelsk: "UTA - Amiga sword principles and environmental issues to increase dekouvet Nan Battello". Ikke helt lik originalen, kanskje?
Oversetter? Jeg?
Den siste tiden har jeg brukt Google Translate en del! Fy skam... Men når man ikke eier en engelsk-norsk ordbok, og pensum er på engelsk, med nye faguttrykk, så må man bare finne ut hva de faktisk betyr. Jeg bruker det KUN på enkeltord. Setninger blir bare mystiske, merkelige og fulle av rare tids/ordfeil. For å illustrere dette, har jeg skrevet inn en tekst i translate, oversatt fra norsk til engelsk:
Google translate think it's very good at all languages, but I'll sure is the trick. Short sentences are good. Almost, in any case. If it only managed to edit the word order in a proper manner. And use the right kind words. It's okay that English has many more words than Norwegian, but it only makes the need to make smart enough machines. They have to do it ... I could have gotten this text translated into Arabic as well, but I have no lacing on what is, since I can not the characters they use.
Som dere ser: Ikke veldig god engelsk... Det blir ikke noe bedre når jeg oversetter denne teksten tilbake til engelsk. Skulle tro at maskinen kunne husket mine opprinnelige ord, men det gjør den ikke:
Google translate synes det er veldig god på alle språk, men jeg skal jammen kunsten. Korte setninger er gode. Nesten, i alle fall. Hvis det bare klarte å redigere ordstillingen på en forsvarlig måte. Og bruker riktig type ord. Det er helt greit at engelsk har mange flere ord enn norsk, men det gjør bare behovet for å gjøre smarte nok maskiner. De må gjøre det ... Jeg kunne ha fått denne teksten oversatt til arabisk også, men jeg har ingen snøring på hva er, siden jeg kan ikke tegnene de bruker.
Jeg vil påstå at menneske slår maskin enda. I alle fall på dette feltet!
Google translate think it's very good at all languages, but I'll sure is the trick. Short sentences are good. Almost, in any case. If it only managed to edit the word order in a proper manner. And use the right kind words. It's okay that English has many more words than Norwegian, but it only makes the need to make smart enough machines. They have to do it ... I could have gotten this text translated into Arabic as well, but I have no lacing on what is, since I can not the characters they use.
Som dere ser: Ikke veldig god engelsk... Det blir ikke noe bedre når jeg oversetter denne teksten tilbake til engelsk. Skulle tro at maskinen kunne husket mine opprinnelige ord, men det gjør den ikke:
Google translate synes det er veldig god på alle språk, men jeg skal jammen kunsten. Korte setninger er gode. Nesten, i alle fall. Hvis det bare klarte å redigere ordstillingen på en forsvarlig måte. Og bruker riktig type ord. Det er helt greit at engelsk har mange flere ord enn norsk, men det gjør bare behovet for å gjøre smarte nok maskiner. De må gjøre det ... Jeg kunne ha fått denne teksten oversatt til arabisk også, men jeg har ingen snøring på hva er, siden jeg kan ikke tegnene de bruker.
Jeg vil påstå at menneske slår maskin enda. I alle fall på dette feltet!
12.11.2010
Ønskeliste
Det nærmer seg jul. Nissen har allerede vært på Colaflasken en god stund, og det står Julebrus i alle farger og fasonger på paller midt i butikken. Dette fører til at det er på tide å finne ut hva man ønsker seg til jul. Jeg kan godt være en god samaritan og si at jeg ønsker meg fred på jord, slutt på fattigdom og sult, og miljøvenlig energi. Men jeg vet at det ikke er mulig for noen i min omgangskrets å fikse det til desember. Kanskje om noen år. Derfor blir det mer materielle ting i år!
Det jeg egentlig ønsker meg er en ny PC. Den jeg sitter og skriver på nå, har levd i tre 3/4 år, og begynner å bli litt skranten. Det vil si: den har vel egentlig vært skranten siden jeg fikk den. Første gang jeg skulle slå av PC'en, endte det opp med en stykk blå skjerm. Og slik har det fortsatt. Annenhver gang PC'en skal sove litt, får den fine farger. Av og til får den fine farger når den ikke skal sove også. Jeg begynner å bli en smule lei av dette. Senest i går, mens jeg satt og var flittig student (les: skrev semesteroppgave), ble den helt hvit. Det jeg nettopp hadde skrevet, forsvant, sammen med en del andre ting jeg gjorde samtidig (les: facebook, aviser og lignende). Når den våknet til live igjen, var det fortsatt mye som manglet...
PC'en har vært hos doktoren to ganger allerede, med ødelagt batteri. Men den fargerike skjermen har de aldri fikset...
Jeg kommer til å savne PC'en, når den dør. Den har vært en viktig del av livet mitt i årene som student. Jeg kommer sikkert til å skrike litt. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg, som har skreket hver gang vi har solgt en bil. Bare tanken på at noen i min omgangskrets kommer til å forsvinne en dag, og at jeg må lære meg å leve uten de, får tårene til å trille. Og det fort. Men minnene kommer alltid til å være der. Om mine første år på facebook, oppdagelsen av streaming og online shopping...
Det jeg egentlig ønsker meg er en ny PC. Den jeg sitter og skriver på nå, har levd i tre 3/4 år, og begynner å bli litt skranten. Det vil si: den har vel egentlig vært skranten siden jeg fikk den. Første gang jeg skulle slå av PC'en, endte det opp med en stykk blå skjerm. Og slik har det fortsatt. Annenhver gang PC'en skal sove litt, får den fine farger. Av og til får den fine farger når den ikke skal sove også. Jeg begynner å bli en smule lei av dette. Senest i går, mens jeg satt og var flittig student (les: skrev semesteroppgave), ble den helt hvit. Det jeg nettopp hadde skrevet, forsvant, sammen med en del andre ting jeg gjorde samtidig (les: facebook, aviser og lignende). Når den våknet til live igjen, var det fortsatt mye som manglet...
PC'en har vært hos doktoren to ganger allerede, med ødelagt batteri. Men den fargerike skjermen har de aldri fikset...
Jeg kommer til å savne PC'en, når den dør. Den har vært en viktig del av livet mitt i årene som student. Jeg kommer sikkert til å skrike litt. Hvorfor skulle jeg ikke det? Jeg, som har skreket hver gang vi har solgt en bil. Bare tanken på at noen i min omgangskrets kommer til å forsvinne en dag, og at jeg må lære meg å leve uten de, får tårene til å trille. Og det fort. Men minnene kommer alltid til å være der. Om mine første år på facebook, oppdagelsen av streaming og online shopping...
10.11.2010
09.11.2010
Shakra og snø
Snøen har lavet ned i det siste, og den har tydeligvis bestemt seg for å bli en god stund. Godt er det. Shakra elsker snø. Snøbading, snøkrig (vi får ikke laget snøballer enda...), herjing i snø, lukting i snø og alt annet man kan gjøre med det hvite underlaget. Problemet er at hun tror visse regler ikke gjelder når bakken er hvit. Som det å dra i båndet, for eksempel. De første dagene med snø, var hun krakilsk når hun var ute. Vimset rundt der hun kunne komme til. Med eiere på slep. Det er jammen ikke lett å stå på to føtter når over 30 kg hund har bestemt seg for at regler ikke gjelder, og det er bare å dra...
Nå har det heldigvis blitt mye bedre. Skulle ikke så mye til før vi var på rett spor igjen. Fortsatt ikke der vi var, men det er ikke så mye trekking på isen nå, i alle fall. Jeg har enda ikke tryna når vi har vært ute, men det har vært nære på noen ganger. Tryne vil jeg helst klare på egen hånd!
Nå har det heldigvis blitt mye bedre. Skulle ikke så mye til før vi var på rett spor igjen. Fortsatt ikke der vi var, men det er ikke så mye trekking på isen nå, i alle fall. Jeg har enda ikke tryna når vi har vært ute, men det har vært nære på noen ganger. Tryne vil jeg helst klare på egen hånd!
Akkurat når jeg trodde jeg hadde skjønt det...
Så kom det en oppgave jeg ikke har sjans til å få til, uten å lese meg opp, slå opp og lete i kriker og kroker etter kunnskap jeg har fortrengt. Oppgave 2 i SØK 1000 har akkurat kommet, og jeg har litt problem med å løse den. Litt er kanskje undervurdert. Det føles håpløst for øyeblikket! Jeg har mest lyst til å stupe fra 10 metern enn å løse oppgaven. Motivasjonen er dårlig, kunnskapen likeså. Mulig det blir litt bedre når jeg faktisk skjønner det de spør etter, men det er ikke sikkert. Lenge leve samfunnsøkonomien...
03.11.2010
Pensum, igjen
Jeg må bare si det: Samfunnsøkonomien holder på å vokse på meg. Det er ikke like skummelt lengre å ta fram boka. Det er ikke så skummelt å skulle ha eksamen i "matte". Jeg har oppdaget at det skal gå bra. Mest fordi det er lite matte (stort sett prosentregning), og mest "forståelse av systemet". Det er fortsatt litt skummelt at jeg skal levere inn en oppgave om to uker, men det går sikkert over (så snart jeg får lest det jeg skal skrive oppgave om...).
Siden sist har jeg
Siden sist har jeg
- lest norsk
- lest samfunnsøkonomi
- hatt dyktige fløyteelever *sukk*
- vært skummel (?)
- fått nydelige roser (hvite og rosa)
- vært på varetelling
- øvd litt
- sett litt på NM stykker
- ryddet
Abonner på:
Innlegg (Atom)