En liten bissevov!

Julen nærmer seg, og det samme gjør eksamensperioden. Jeg henter min første eksamen i morgen klokka tolv. Hei og hurra for fjorten dager med eksamen, frustrasjon og trøstespising! Men tiden nærmer seg også til 4. desember. For de fleste ingen stor dag. For meg er det dagen da jeg hentet Shakra. To hele år har snart gått, og det er på tide med en liten tur ned memory lane!

Du var ikke store tassen, og det gikk ikke så mye mat. En sekk varte stort sett noen måneder! Nå går det 20 kilo!

Angående størrelse: Det var faktisk plass til deg under bordet. Stående, uten at hodet måtte være bøyd!

Den første natta hos meg var nok litt tøff. Men du beit tenna sammen, og sov deg gjennom den. Matmor var veldig stolt og fornøyd, selv om vi måtte opp i sekstiden for å gå ut en liten tur!

Buret ble aldri din venn... Selv med burpåvenning, godbiter og bein nølte du. Buret ble til slutt litt ødelagt, etter et vellykket fluktforsøk!

Noen som ble din trofaste følgesvenn var pappesken/kartongen. Kjempegøy, særlig når man får åpnet den, delt den opp, og spredt den over hele gulvet!

Din storhetstid er vinteren. Snø, herjing og basking er fortsatt herlige aktiviteter. For ikke å glemme det å lete etter bortgjemte godbiter!

Av og til, kjære Shakra, tror jeg du er født i vannmannens tegn. En hund som er mer glad i vann enn deg vet jeg ikke om. Men at dursjen skulle være så interessant, det hadde jeg aldri trodd!

Venner må man ha. Både tobeinte og firbeinte. Fordelen med de firbeinte er at man ikke bestandig trenger å høre på hva de sier!

Du vokste da til, og en dag fikk du tape på ørene. Det var jammen et smart påfunn. Så mye gøy man kan ha med det! Tapen forsvant fort, men ble erstattet av en ny en. For en artig lek! Men ørene ble fine til slutt.

Av og til blir hundeeiere som mødre. De kjøper ting man kan vokse inn i. Som min mormor som kjøpte sko i størrelse 39 til meg (som toåring!). Dette er et tilfelle av det samme. "Liten" hund, stor lenke!

Nyfrisert og fin. Du ser nesten lydig ut på dette bildet! Det har du forsåvidt også blitt. Men det tok en liten stund!

Selv om størrelsen er i ditt favør, er det ikke bestandig du vinner... Coda har lært deg mye, og jeg vet han savner deg når du er borte!

Senga har også blitt din venn. Til stor forargelse for matfar. Litt for meg også, men jeg synes det er mer kos. Hvem vil vel ikke våkne opp til ditt blide åsyn hver dag. Krypende opp i senga for å kose. En fantastisk måte å starte dagen på!

Ser dere kjærligheten? Jeg gjør i alle fall det. Du skal nok få være med på mang en skitur, hyttetur, fjelltur. Kose skal vi også. Skål for de fine årene vi har hatt sammen, og for alle de fine dagene, ukene, månedene og årene som kommer.