Ting jeg har lært i dag:

I min hverdag, der jeg har det svært travelt, har jeg en tendens til å lære noe. Enten det er på skolen (der man SKAL lære noe) eller det er hjemme. Dette er dagens lærdom:

The flute is a musical instrument whose players tends to make up for the lack of talent in other sections of the band. This sophistication of the flute is reflected by the fact that it is usually made of silver or even gold, compared to other more "primitive" materials such as brass.

History

The flute is scientifically accepted as the oldest and wisest of all instruments (like, seriously, some artifact-digging dudes proved it). The flute started off as a small pipe of heavenly matter with holes punctured in it. It was given to God as a present from his father (widely believed to be Ian Anderson). However, the original flute was dropped from the clouds and as it entered the mortal realm, it turned into a simplistic form of wood, about 20,000 years ago. Modern flutes and their players much resemble the original pair.

Properties

How you play it

The flute is held to the right of the player's head (which is quite hard since flute players have small brains and therefor small heads). It is held with two hands. Those two hands have to press 17-18 keys at any given time, sometimes all at once. In a marching band, the flute is to be held at an absolutely straight angle. When this does not happen perfectly every time the drum major gets angry and points it out.

To make sound, the flute player blows across the hole on the end of the flute. Roughly 90% of the air is wasted and 9% makes it into the flute to make the sound. Nobody knows where the remaining 1% goes.

Size

The flute is the only instrument that was designed to be convenient enough to fit into one's pocket, partly due to the fact that it is the only instrument not designed by apes. Piccolo players enjoy whiping smirks off of other sections' faces by slipping their instruments into their pockets during marching band practice while the rest of the band suffers from severe back injuries from carrying their instruments around.

Tuning

Although the flute section is rarely out of perfect tune with each other, it has been known to occur. In such a situation, there is a code which all flute players follow. This code is so sacred that even band directors have been brainwashed into following it. The code goes by the name of "blame the piccolo player."

Piccolo players themselves are the ultimate scapegoat. 90% of band tuning disasters are blamed on the piccolo, namely because of its dominating sound. If a band member happens to be out of tune with the band, tthe blame of that out-of-tuneness is immediately shifted to the piccolo player. The band director who, as aforementioned, has been brainwashed by the rest of the band, will then force the piccolo player to adjust their instrument, making the piccolo out of tune. This results in the intonation of the rest of the band with the piccolo to be even worse, which furthers the misconception of the piccolo being out of tune.

Sometimes, however, the piccolo player really is out of tune. The tuner shows this- right before it dies.

Personality

There are several types of personalities of flute players.

The Guy

Many men look down upon playing the flute because they believe it makes them gay. They are terribly mistaken. You see, males in the flute section are constantly surrounded by hot girls, as opposed to other sections like the tubas, which are full of fat, sweaty, horny guys. Furthermore, since they are usually the only male in the section, they get all the sexyness to themselves.

Male flute players are also usually some of the best. This has been traced to a genetic property that makes them really good. Scientists have used power harnessed from this gene in recent history in the creation of Chuck Norris.

Greg Patillo is amazing.

The Diva

Usually thinks she is quite a good player...her downfall? She knows it. Tends to point out the perfect things others can't do, talk about all the competitions she wins (by bribing judges), and play with excessive upper body motion. Also tends to play with hyperspeed vibrato that no one enjoys listening to because it reminds them of a goat. ACTUALLY CANNOT PLAY AT ALL, EVERYONE IN THE BAND SEES IT BUT HER.

The Asian

Not unike the flute-playing robot, the Asian tries to play with robot perfection. Sadly, she fails and runs, seemingly being humble but actually going to hide in shame.

The Supermodel Wannabe

Usually just in the band to hook up with guys. Not particularily good, but just enough to get into the band. Known to cause many accidents because some members of the trumpet section stare at her when they should be marching.

The Control Freak

Compensates for her lack of talent by controlling everything the members of her section does. Sometimes the section leader.

The Actual Good One

She is probably the only one in the entire section who can actually play worth a lick. Very fun to be around. Often humble, she plays complicated things on her flute when she thinks no one is listening and amazes everyone, but when asked to play something not required she sometimes gets nervous or starts laughing. Liked by all of the section and the band, she enjoys helping everyone. Everyone in the band (except the older and frequently less talented section leader) wishes she had the authority to help people out. When she actually does try to help, though, the section leader and the drum major turn on her and insist she doesn't talk anymore. Fun-loving, The Actual Good One makes friends with other sections easily and is seen hanging out with "not-flutes". Tends to get new concepts quickly and easily but does not show off about it.

The listeners

These are often Flutes that stand there and listen. They are often very quiet in Band, but not in school. They are known to be excellent marchers, and fair players. They try not to get in other people's ways and are loved by the Actual good one.

og så kommer det store spørsmålet...

HVILKEN TYPE ER JEG?

Flinke studenter

Hva gjør den flinke studenten? Jo hun setter seg ned og leser. I alle fall når det bare er en mnd til eksamen. Og hva gjør jeg? Jeg setter meg ned (jeg har lest i godt over åtte timer i dag, men likevel), baker boller og ser Igudesman & Joo. Er det slik det fungerer? Ikke vet jeg...

OMPA

I helga hadde jeg min første ompa opplevelse, i Sogndal. Vi skulle kjøre klokken 8 på fredag. Jeg er jo ikke kjent for å være den som er lettest å få opp så tidlig på morgenen, så jeg hadde laget meg et solid sikringsnett, for å være sikker. I tillegg hadde jeg vært ute en tur på torsdagen. Klokken halv sju våknet jeg av vekkeklokken, og fant ut at jeg hadde kommet meg opp til rett tidspunkt. Når jeg var på vei ut døren hørte jeg fra Silje, mitt første sikkerhetsnett, at jeg skulle ha en god tur. Jeg kom meg på bussen, gikk av bussen, og begynte å gå opp den bratte bakken til Bispehaugen skole, da jeg hørte fra mitt andre sikkerhetsnett, Bendik...
Når jeg kom opp, var jeg helt alene. Klokken var fem på åtte, og jeg begynte å bli litt stresset. Var det ikke her vi skulle møte opp? Klokken gikk, og ingen dukket opp - før klokken var ti over åtte. Den siste som dukket opp, var personen med nøkkelen. Som vanlig. Vi pakket inn utstyret i bilene, og satte av sted. Etter åtte timer i bil, litt lesing, og litt masing, var vi framme i Sogndal. Vi rigget scenen, og jeg satte meg bak trommesettet (JA; jeg skulle spille trommer...) Øvinga gikk greit, selv om vi manglet 20 % av den originale besetningen (det vil si to stykker), og vi gikk til hotellet for å spise mat. Tapas. Vi satte oss til bords, og fikk med oss at alt var betalt, så det ble øl til maten. Etter at servitøren hadde kommet med mat FEM ganger, var alt på plass, og det var bare å sette seg ned å spise. Kostholdet varierte fra kylling, sushi, pølser, salat, snegler og fritert blekksprut. Alt skulle smakes på, og det meste var godt!
Etter maten var det på tide å finne ut hvordan hotellrommet så ut. Og det så ut! Det var rett og slett digert. Vi hadde eget kjøkken! Og bedre skulle det bli. På lokalet der vi skulle spille, stod det to kasser øl og ventet på oss! Spillingen gikk forresten bra.
Etter spilling, mer drikking og kebab var det på tide med nachspiel på hotellet. Jeg var da så godt i laget at jeg ikke kom på at jeg skulle rekke en buss klokken ti på åtte dagen etterpå. Det ble jeg smertelig påminnet en time etter at jeg sovnet. Men jeg kom meg opp, og rakk bussen - og sov videre på vei til Bergen!

hvorfor lages det ansiktskrem for babyer?

Valp

Nå er valpen født! 7. oktober blir en ny familiebursdag...

tanker fra Bergen

Da var jeg tilbake, etter ni herlige dager i Bergen. Vi (som i jeg og Bendik) har blant annet bodd på hotell, vært på Ingrid Bjørnov (som var fantastisk), vært ute og spist, vært inne og spist, funnet et nytt verdensbilde og skapt et nytt ord, som passer inn i alle ordklasser.



Det mest fantastiske med Ingrid Bjørnov var en seanse midt i: "Det hele begynte da Paul Ottar Haga døde i Slaget på Stiklestad i 1030". Det fortsatte med en utgreiing av trønderrockens historie. Jeg skal ikke si alt for mye om det her og nå, men SE DET!

Torsdag var vi på besøk hos Kari og Jon. Som vanlig klarte jeg og Kari å rote oss inn i et nytt verdenssystem. Denne gangen gikk det ut over alt og alle. Det begynte med at Bendik mente han var så gammel... "I gamle dager, da jeg var ung, da hadde vi ikke en gang LP-spiller". Dette fant vi ut var et fint utgangspunkt. For hvordan hørte man musikk da? Jo, man hadde et husorkester, som hovedsaklig spilte gamle klassikere, som Bach og Vivaldi, men innimellom slo til med Mozart. Fra dette gikk vi inn på "puddernegre", overklasse, Kongen, (som må være viking og målmann), dronningen (som er litt for finkulturell og nyrik), jøder, pietister og Karl Marx. Det hele endte opp med at vi fant ut at det er humanistene som har funnet opp alt det positive, mens realistene har alt for lett for å dilte etter...

Når det gjelder ordet, kom det etter en diskusjon om whiskey kunne shottes eller om det skal drikkes som kos. Jeg har aldri vært den store fanen av å kosedrikke whiskey. Min mening er at det som kan kosedrikkes jar en prosent under 20 %. Derfor har jeg alltid shottet det over. For min del blir dermed det å shotte whiskey det samme som å blande høykultur og lavkultur, og whiskey ender da opp som alkoholens Kjartan Fløgstad (som blander høy og lav, men som fortsatt er høykultur). Dette var ikke min bedre halvdel helt enig i. Han mente bestemt at det var barbarisk. Jeg mente det ble edelt. Og når vi til slutt møttes på halvveien, med forsøk som edeltisk (som har to endinger, noe som ikke går...) ble det barbedelt. Dette er et utrolig anvendelig ord, som kan brukes både i åpne og lukkede ordklasser. Bare prøv det selv...

På vei til Bergen

Da var dagen kommet, og jeg er ferdig pakket og alt er klart. Det eneste som mangler er at klokka skal bli kvart over seks, så jeg kan sette meg på bussen, senere toget og så på flyet. Etter at flyet har landet blir det enda mer buss, før jeg endelig setter ned foten i Bergen sentrum.
Kofferten er som vanlig stapp full, med alt fra shampo til militærstøvler (ikke mine, men Bendik sine). Jeg har til og med fått plass til litt pensumbøker, så jeg i alle fall har mulighet til å lese litt mens jeg er der nede. Sjansen, tenker kanskje du. Men tingen er at jeg blir hjemme alene i en by jeg ikke er så godt kjent i fem dager i løpet av de neste ni dagene. Det er NOEN som må på skolen mens jeg er der. Og siden NOEN ikke har nett, så blir det en liten stund til jeg oppdatere bloggen. Dette er altså den siste sjansen jeg har til å skrive ned tankene mine, så alle andre kan lese de...
Problemet er bare at det eneste som surrer i hodet mitt, er NÅ ER DET BARE TRE TIMER IGJEN...

Så kommer en telefon fra min kjære mor, om at min søster Maren, som går på Toneheim fhs, er på vei til Trondheim, og skal ta toget samtidig som meg. Så jeg får i alle fall selskap en liten stund:)

Fotball og spilling

Enda en helt vanlig dag i Angeltrøveien... Jeg og Silje har satt på TV'en. Silje bestemmer seg for å øve litt mens vi ser fotball. Med denne kampen har jeg sett mer fotball på ei uke, enn jeg gjorde hele fjoråret. Etter hvert går ting alt for høyt for Silje, og hun må finne fram grepstabellen. Og inne i den grepstabellen lå det en klarinettduett. "skal vi spille?" spør Silje på sin vanlige, ikke så forsiktige framgangsmåte. "tja, det er klart vi kan det...!" svarer jeg. Men så stabler problemene seg opp for oss. For hvordan transponerer man egentlig? Jeg har jo gjort det tusen ganger før, men nå er det hele tre år siden jeg gjorde det sist, og ting satt ikke akkurat som det gjorde på den tiden. Etter en stund ordnet jo det seg. Men så kom alle fortegnene inn, og ting gikk ikke helt som det skulle. På toppen av dette gikk stykket i 5/4-takt. Dere kan tenke dere hvor fint det hørtes ut.
Til slutt snudde vi oss mot forstanden, og sluttet mens leken var god. Men vi kan jo ikke bare sitte stille å se på TV (Det har dere kanskje allerede skjønt...). I dag var problemet hvordan fotballtrenerne gjør jobben sin. Vi er nemlig hellig overbevist om at vi kunne gjort en bedre jobb.

Det er jo i utgangspunktet et ganske simpelt spill: Elleve stykker på banen. Prinsippet er å putte en rund ting av lær i et nett. Ikke på siden, og ikke over, men i. Og jeg skjønner godt at trenere sliter litt med dette. Det er jo veldig mange preposisjoner som ikke hører hjemme, og kan være litt vanskelig. Man sender ballen til de med samme farge på drakten. IKKE de med annen farge! Og man spiller ballen mot dette berømte nettet. Ballen skal til en hver tid oppholde seg innenfor det store hvite rektangelet. Det lille rektangelet på rett side av banen kan ballen godt komme til, så lenge ballen havner i nettet. Det er ikke lov å sparke, slå, klope, klore, klemme eller noe annet som kan skade noen. Personen med gul/svart drakt skal ikke ha ballen. Han kommer uansett til å hoppe unna, og ballen kommer da til å havne i utenfor banen. Offside regelen er en unødvendig regel, som vi ikke bryr oss om (selv om jeg kan den).

En enkel og grei jobb, ikke sant