OMPA

I helga hadde jeg min første ompa opplevelse, i Sogndal. Vi skulle kjøre klokken 8 på fredag. Jeg er jo ikke kjent for å være den som er lettest å få opp så tidlig på morgenen, så jeg hadde laget meg et solid sikringsnett, for å være sikker. I tillegg hadde jeg vært ute en tur på torsdagen. Klokken halv sju våknet jeg av vekkeklokken, og fant ut at jeg hadde kommet meg opp til rett tidspunkt. Når jeg var på vei ut døren hørte jeg fra Silje, mitt første sikkerhetsnett, at jeg skulle ha en god tur. Jeg kom meg på bussen, gikk av bussen, og begynte å gå opp den bratte bakken til Bispehaugen skole, da jeg hørte fra mitt andre sikkerhetsnett, Bendik...
Når jeg kom opp, var jeg helt alene. Klokken var fem på åtte, og jeg begynte å bli litt stresset. Var det ikke her vi skulle møte opp? Klokken gikk, og ingen dukket opp - før klokken var ti over åtte. Den siste som dukket opp, var personen med nøkkelen. Som vanlig. Vi pakket inn utstyret i bilene, og satte av sted. Etter åtte timer i bil, litt lesing, og litt masing, var vi framme i Sogndal. Vi rigget scenen, og jeg satte meg bak trommesettet (JA; jeg skulle spille trommer...) Øvinga gikk greit, selv om vi manglet 20 % av den originale besetningen (det vil si to stykker), og vi gikk til hotellet for å spise mat. Tapas. Vi satte oss til bords, og fikk med oss at alt var betalt, så det ble øl til maten. Etter at servitøren hadde kommet med mat FEM ganger, var alt på plass, og det var bare å sette seg ned å spise. Kostholdet varierte fra kylling, sushi, pølser, salat, snegler og fritert blekksprut. Alt skulle smakes på, og det meste var godt!
Etter maten var det på tide å finne ut hvordan hotellrommet så ut. Og det så ut! Det var rett og slett digert. Vi hadde eget kjøkken! Og bedre skulle det bli. På lokalet der vi skulle spille, stod det to kasser øl og ventet på oss! Spillingen gikk forresten bra.
Etter spilling, mer drikking og kebab var det på tide med nachspiel på hotellet. Jeg var da så godt i laget at jeg ikke kom på at jeg skulle rekke en buss klokken ti på åtte dagen etterpå. Det ble jeg smertelig påminnet en time etter at jeg sovnet. Men jeg kom meg opp, og rakk bussen - og sov videre på vei til Bergen!