Det fins 10 type mennesker:
De som forstår det binære tallsystemet, og de som ikke gjør det!

Mitt møte med Onkel Politi

I går var en Inderøya dag. Det vil si: stå opp før 6, hive seg i  bilen og sitte stille og kjøre i 1,5 timer, hoppe ut, gjøre klar det siste til undervisninga, undervise i 4-6 timer i strekk, hoppe i bilen, kjøre i 1,5 timer igjen, komme hjem og slenge seg i godstolen. Til nå har dette stort sett gått etter planen. Kjøringa altså. Det største problemet har vært et strekk med veiarbeid mellom Levanger og Stjørdal. Av og til har vi stått stille i 5-10 minutter, men det ødelegger ikke mitt tidsskjema.

I går var det imidlertid helt annerledes på vei hjem. Allerede på Røra (10 min. etter kjørestart) møtte vi det første bilhavariet. Varseltrekanten var plassert ut, og ingen skade skjedd. Vi kjørte videre i 15 min. og kom nesten til Levanger sentrum. Der stod en annen bil. Også denne relativt hel, med varseltrekanten ute, og ingen personskader. I Vuddudalen (ca. 35-40 min kjøring) stod en trailer i veien. Denne hadde ikke kommet seg inn i ei lomme, men stod midt i kjørebanen, og skapte rimelig mye kø. I motsatt kjøreretning, heldigvis. Når vi kom til Stjørdal var det ekstremt mye kø i begge kjøreretninger. Det var nesten vanskelig å komme seg gjennom de to rundkjøringene på grunn av køen. Når vi kom til Hell-tunellen, så vi hvorfor: En kjedekolisjon med 6 biler involvert. Heldigvis ingen personskader. Jeg må innrømme at jeg tenkte litt på Die Hard 4.0, like før Bruce Willis "flyr" med bilen.

Det mest traumatiske med kjøreturen i går var likevell mitt møte med Onkel Politi. Dette skjedde like før vi kom inn i Stjørdal sentrum (altså etter ca en time i bilen). Vi kjørte som vanlig, fulgte bilene som lå forran, og bilene bak fulgte oss. Det gikk greit unna, og vi var egentlig fornøyd med at vi holdt tidsskjema på tross av alt vi hadde opplevd. I en sidelomme ser vi en politibil, og vi begynner å lure på om det er en eller annen form for kontroll de skal begynne med .Dette var ganske interessant, for hverken jeg eller min passasjer har noen gang blitt stoppet i en politikontroll av noe slag. Skuffelsen ble derfor stor når vi oppdaget at han kjørte inn like bak oss. Jeg ble litt overrasket over at han brukte blålysene til å komme seg inn på veien, for så å skru de av igjen. Innerst inne kunne jeg tenke meg å ha blålys på taket selv, for å slippe unna litt kø... Etter to-tre minutter, setter plutselig politibilen på blålysene igjen, og som seg hør og bør, kom jeg meg ut av veien på mest effektive måte. I dette tilfellet en veilomme som lå veldig kurant plassert. Bilen bak meg valgte å stoppe på akkurat samme plass. Men politibilen skulle ikke forbi. Når jeg så i speilene, så jeg en uniformert politimann komme mot meg. Tankene svirret og jeg lurte litt på hva jeg hadde gjort. Jeg kunne ikke komme på noe som helst som skulle tilsvare at jeg skulle bli stoppet av politi. Uniformen og mannen kom nærmere, og kakket på ruta mi. Jeg så opp på ham med et nervøst blikk, og ble nesten litt skuffet da han bare vinket meg videre. Ingen action. Jeg måtte ikke vise førerkort en gang.

I ettertid er jeg veldig nysgjerrig på hva de ville med bilen bak meg!

Bildetid

Nytt kamera betyr mange nye bilder. Og da er Shakra et yndet motiv:

Når jeg kjøpte kameraet, var det med en badeball. Denne fikk 

så klart Shakra!

Jeg tror dette er mitt yndlingsbilde, av de 100 bildene jeg allerede har tatt av dyret.

Bare se på de ørene!

Shakra har et så stort uttrykkspotensiale i øynene sine. På hvert bilde uttrykker øynene et helt unikt uttrykk! Jeg føler meg heldig som får oppleve disse!

Magnetkjærlighet

Jeg har kjøpt ordmagneter. Engelske ord som kan kombineres på ulike måter, og ofte får abstrakte meninger, og ikke henger sammen i det hele tatt. I den forbindelse har jeg vært poetisk, og satt sammen noen dikt, og "kloke ord" :)


eat soar
say luscious
drive languid
play sordid
sleep some
but wax

Dagen derpå

Dagen derpå skal man ikke kimse av. Den er tung og hard, og man føler man har begitt seg ut på noe som man egentlig ikke burde gjøre. Jeg har hatt det litt slik i dag. Det gjelder ikke helgefyll, men trening. Jeg er stiv og støl over hele kroppen. Når jeg går, svir det i låra, når jeg sitter, kjenner jeg det i rumpa. Til og med når jeg puster kjenner jeg gårsdagens treningsøkt.

Men det utrolige har tross alt skjedd: Jeg vil tilbake å gjøre det igjen. Jeg vil tilbake. Det var utrolig godt å bruke muskler jeg vanligvis ikke bruker. Og må jeg bli stiv etterpå, så la det stå til.

Første dag på trening

I dag var det på tide å sette kroppen på prøve. Første prøvelse kom når vekkeklokka ringte. 0700 er litt tidlig på en fridag. Men kroppen bestod med glans, og fikk til og med i seg mat.

Den største prøven var derimot 2 timer på trening. Jeg satte meg i bilen med godt mot, og tenkte at jeg skulle gjøre så godt jeg kunne, så fikk jeg heller gi meg litt tidligere. Jeg fant til og med fram uten problem. Første halvtime var kanskje den hardeste. Cardio Express heter det visst. Det vil si at man springer intervaller på to minutt, med et minutts pause mellom, i en halv time. For meg som ikke har vært på en joggetur i år var det hardt for kroppen. Det var ikke et tørt plagg på meg. Videre ble det Zumba. Koordinasjonen var bedre en forventet, men ikke alle musklene ville samarbeide like godt etter intervallene. Litt ukontrollerte skjelvinger og konsentrasjon gjorde at det kanskje ikke ble optimal trening. Videre ble det styrketrening. Og fy søren hvor tungt det var. Mage og rygg. De stedene jeg har minst muskler av alle steder. Og etter de to tidligere øktene ble det ikke akkurat lett. Jeg kommer til å være stiv og støl til neste gang. Avslutningen var perfekt: 20 min strekk av alle muskelgruppe.

Etter godt og vel 2 timer på trening, gikk turen videre til OBS!Sport, der det ble investert i en del treningsutstyr. Dyrt, men godt, og skal jeg en gang komme i form, må man ha utstyret til det. Sko, tightser, sokker og overdeler.

Nå sitter jeg bare og venter på å bli sprek, fram til torsdag, da jeg skal i ilden igjen!