EVENTYRSTUND

En gang, for lenge, lenge siden, levde det en liten jente. Denne jenta var både blid og fornøyd, men hun hadde en stor sorg i livet; hun hadde aldri sett en ulv. Ulven var noe av det vakreste hun visste om. Den grå fargen, bevegelsene og lydene var som dratt ut av et norsk folkeeventyr. Foreldrene til jenta ville gjerne vise henne dette dyret, men de hadde aldri tid. Hver gang de hadde fri, var det noe annet som var planlagt. Tur på fjellet, fjæretur eller besøk hos venner og slektninger var vanlige hendelser. Og selv om ulvene ikke var så langt unna, ble det aldri slik at de kom seg av sted.
I mange år gikk jenta og maste om å se ulven. Årene gikk, men det ble ikke noe besøk til gråbein. Jenta ble etter hvert voksen (selv om vi ikke kaller det for voksen, for da blir man gammel), og en dag kom det en gylden mulighet.
Bilen kjørte av sted, og jo lengre nord den kom, destod mer urolig ble jenta. Hva om dyrene ikke levde opp til forventningene? Eller enda verre; hva om hun ikke fikk sett dem? Da hun kom fram, var det som å tre inn i en fordums verden. Alt var gammelt; fra gårdsplassen til personene og markedsplassen. Over alt rundt henne var det dyr. Det var som å tre inn i "bamses fødselsdag"! Hjorten var majestetisk, elgen var det enda mer. Bjørnen var diger, og reven var liten og søt. Hun gikk lengre og lengre innover i parken. Og jo mer hun gikk, desto mer utålmodig ble hun. Skulle de ikke komme snart?
Og så, plutselig, stod de forran henne; fire ulver, alle sammen halvvoksne og nysgjerrige. Hun gikk nesten helt bort til innhegningen, og de så på hverandre. Jenta så på ulvene og ulvene på henne. Og alle drømmer ble oppfylt. De svarte definitivt til forventningene, og mere til. Et mer elegant dyr skal man lete lenge etter, tenkte jenta. Etter en stund var det på tide å ta kvelden. På veien tilbake til bilen møtte hun atpåtil en flammesluker. Hmmm, tenkte hun, han må jeg bli kjent med. Og det ble hun. De snakket lenge og vel, og kjørte i samme bil hjem. Siden flyttet de sammen, og levde lykkelig i alle sine dager.

I dag våknet jeg til kaffe og sjokolade på senga. Når jeg stod opp fikk jeg servert stekte egg til frokost. Livet er herlig!

Dyrene i skogen

I dag har jeg sett hare, måse, geiter, kyr, grevling og rådyr. Det synes jeg ikke er så aller verst på en varm sommerdag. Det kan legges til at grevlingen var død etter å ha blitt påkjørt i løpet av natten (dette var på vei til skogn), rådyret ville bare vise bakenden sin, og at jeg ser harer og måser hver dag, men det minker ikke gleden ved å se det store mangfoldet i norsk natur. Geiter og kyr ser jeg også hver dag, siden de er på veien til arbeid. Men hver dag har jeg lyst til å stoppe å si hei til dem ;)
Det som er godt med slike dager, er at jeg har et herlig, stort og svart dyr som venter på meg hjemme. Og selv om "lille kattepus" ikke er så liten lengre, og bjeffingen ikke ligner så mye på mjauing, så har hun samme humøret!

Visste du at...

... Volkswagens boble ble designet av Hitler?

Norske Skogs artsliste

På skogn er det som kjent mange som jobber. Men det er også noen som faktisk bor på fabrikken. De holder til på lageret, ved kontorene og over alt hvor man ferdes. Det er ikke snakk om en eller annen obskur menneskerase, men harepuser og måser.

For å ta det siste først: Norske Skog Skogn har alt for mange måser. Og det virker som om samtlige av disse har reir med egg. Disse må jo forsvares for enhver pris, noe som gjør at tilfeldige forbipasserende kan risikere å måtte dukke unna opptil flere stupende gale fugler. Ikke er de fine å se på, og ikke synger de noe fint heller. I mitt studie av papirfabrikkmåser har jeg kommet fram til at de er livsfarlige om man kommer for nærme. Det er godt det er hjelmplikt, selv om jeg kanskje hadde gått med ett eller annet hardt på hodet uansett.

Harepusene er mye triveligere. Men også her er det problemer ute og går. Siden disse er glade i å springe og i å formere seg, blir det etter hvert veldig mange av harepusene, og disse må finne seg nye plasser å bo. De ender som regel opp på lageret, der de suser av gårde blandt papir og trucker. Det har hendt seg at en liten stakkar Helene Harepus har blitt foreldreløs! Men i motsetning til måsene, er harene veldig fine og elegante å se på der de suser, ja nærmest flyr, bortover gresset, asfalten eller betongen. Og så gjemmer de seg som regel i nærheten av meg, så jeg kan observere dem når de tror ingen ser dem. Til og med harer har hemmeligheter.

I tillegg til disse to dyreartene har det tidligere også blitt observert både oter og rev på fabrikkens områder. Så det er vel ikke lenge til de tjener like mye penger på papir som på dyrehagedrift?