Litt mer om fordommer

Det siste innlegget mitt baserer seg mye på fordommer. Jeg personlig har mange av de. Jeg har fordommer mot folk som tar bussen to stopp før de hopper av (de virker relativt oppegående), jeg har fordommer mot unge som bruker lue/caps inne, selv om det er varmt der. Jeg har av og til fordommer mot folk som er svært overvektige. Og mot de som er alt for tynne. Jeg har fordommer mot litt av hvert.

Men det fine med å bli eldre, og særlig det å skulle bli lærer, er at etter hvert som tiden går, blir mange av mine fordommer borte. Ja, jeg jobber, tidvis aktivt, med det. Jeg vil ikke ha fordommer mot elevene mine. De har rett til å bli vurdert og behandlet ut fra det indre, og ikke om de sitter med caps i timen. Jeg prøver å møte alle med et smil, og ha en positiv innstilling. Hvem vet... Kanskje finnes det en ok person under disse lagene som mine fordommer forhindrer meg fra å undersøke.

"Fordom er en holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disonibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering.", sier Wikipedia om temaet.

Diskriminering. Det er et stort og stygt ord i mitt vokabular. Jeg vil ikke settes i forbindelse med et slikt ord. Da vil jeg heller bli kalt en idiot. Diskriminering. Det er slikt som foregikk under apartheid og andre verdenskrig. Jeg vil ikke forbindes med disse hendelsene. Jeg vil heller ikke ha en mangelfull kunnskap. Jeg vet jeg ikke kan lære meg alt. Men det jeg kan, vil jeg kunne godt. Jeg vil ikke dømme noen på grunn av min manglende kunnskap.

Fordommer er som sagt noe jeg jobber svært aktivt med. Jeg prøver å løfte blikket og gi anerkjennelse og et smil til alle. Det er ikke bestandig jeg klarer det. Men jeg prøver.

Nå har jeg snakket nok om meg for en uke!