En blogg om jeg, meg og meg selv!
27.02.2011
Verdens beste
Verdens beste kom og møtte meg på byen i går. Ikke nok med det, han ventet på meg i en halv time, uten å få kontakt. Takk!
Dette blir bra!
Første NM-seminar er over, og følelsen begynner å komme. I dag tenkte, mens jeg spilte, at dette kan bli fantastisk bra. Dette er fantastisk godt. Det å vite at det kan gå veien, om vi kan gjøre det så bra som vi vil. Innsatsen må så klart være til stede, men om den er det, vet ingen hvor langt dette kan gå!
24.02.2011
I natt jag drömde
Jeg har hatt flere litt spesielle drømmer den siste uka. Det kan være fordi jeg har litt mer overskudd nå (det er da vinterferie) enn de siste ukene. I alle fall har jeg våknet opp både hysterisk redd, lykkelig og litt skremt de siste dagene. Det toppet seg i går, som du kan lese under. Men dagen før var også på topp ti, over mine drømmer de siste årene.
Jeg drømte nemlig om 17. mai. Jeg er, og blir, korpsnerd, og jeg vet at 17. mai ikke er den store dagen for korpsentusiaster. Slitne musikere som drar seg gjennom byens gater for n'te gang. Men i går natt drømte jeg at det var for lite korps som kunne stille opp. Det jeg gjorde da, var å sende inn en klage til bystyret, om at dette måtte de ordne opp i. Byråkratiet ble beseiret, og det ble bestemt at det skulle være mer musikk i gatene dette året, enn noen gang tidligere. Dette førte til at alle som ikke hadde spilt i korps før, måtte ut og lage liv i gatene.
For min del ble det en traumatisk opplevelse. Ikke bare måtte jeg høre på dårlig spilte marsjer hele dagen. Korpsene hadde nemlig bestemt seg for å følge etter meg, siden jeg var grunnen til at de var der i utgangspunktet. Dette førte til at jeg fikk min egen kjenningsmelodi. Gammel jegermarsj, spilt 176 ganger i løpet av en dag...
Drømmer kan være interessante!
Jeg drømte nemlig om 17. mai. Jeg er, og blir, korpsnerd, og jeg vet at 17. mai ikke er den store dagen for korpsentusiaster. Slitne musikere som drar seg gjennom byens gater for n'te gang. Men i går natt drømte jeg at det var for lite korps som kunne stille opp. Det jeg gjorde da, var å sende inn en klage til bystyret, om at dette måtte de ordne opp i. Byråkratiet ble beseiret, og det ble bestemt at det skulle være mer musikk i gatene dette året, enn noen gang tidligere. Dette førte til at alle som ikke hadde spilt i korps før, måtte ut og lage liv i gatene.
For min del ble det en traumatisk opplevelse. Ikke bare måtte jeg høre på dårlig spilte marsjer hele dagen. Korpsene hadde nemlig bestemt seg for å følge etter meg, siden jeg var grunnen til at de var der i utgangspunktet. Dette førte til at jeg fikk min egen kjenningsmelodi. Gammel jegermarsj, spilt 176 ganger i løpet av en dag...
Drømmer kan være interessante!
spisespisespisespise
I går var jeg hos fantastiske Marianne, sammen med den fantastiske ALE-gjengen. Vi byttet klær, spiste masse mat, kaker og annet godt og sladret. De fleste skulle ligge over, men jeg kunne ikke. Marianne har katt, og Guro+katt = allergisk reaksjon som kan vare i flere dager. Da jeg dro hjem, flere timer etter at kaker og mat var inntatt, var jeg fortsatt så mett at det gjorde vondt å gå til bilen.
Dette gjorde at jeg la meg stappmett, og sovnet stappmett. Og når jeg sovner stappmett, fører dette ofte til at jeg drømmer rare ting. I natt var det at verdens dummeste mann ble tatt av en vampyr (!), som skulle overta hele verden. Dette skulle han gjøre på do. Så klart våknet jeg av denne drømmen, og så klart måtte jeg på do. Hele leiligheten var mørk, og det var usedvanelig stille. Vanlig vis er jeg ikke særlig redd for mørket. Det er ikke min venn, heller ikke min fiende. Det er heller en tilstand. Men i natt ble jeg skikkelig vettskremt. FOR Å GÅ PÅ DO...
I det jeg gikk inn på do, var det selvfølgelig ikke en stokk dum vampyr som ventet meg. I stedet var det bare gode, gamle Tommy og Tigern i bladhylla, en grønn matte og et lyst rom.
Neste gang jeg spiser så mye, skal jeg ikke legge meg før uka etter!
Dette gjorde at jeg la meg stappmett, og sovnet stappmett. Og når jeg sovner stappmett, fører dette ofte til at jeg drømmer rare ting. I natt var det at verdens dummeste mann ble tatt av en vampyr (!), som skulle overta hele verden. Dette skulle han gjøre på do. Så klart våknet jeg av denne drømmen, og så klart måtte jeg på do. Hele leiligheten var mørk, og det var usedvanelig stille. Vanlig vis er jeg ikke særlig redd for mørket. Det er ikke min venn, heller ikke min fiende. Det er heller en tilstand. Men i natt ble jeg skikkelig vettskremt. FOR Å GÅ PÅ DO...
I det jeg gikk inn på do, var det selvfølgelig ikke en stokk dum vampyr som ventet meg. I stedet var det bare gode, gamle Tommy og Tigern i bladhylla, en grønn matte og et lyst rom.
Neste gang jeg spiser så mye, skal jeg ikke legge meg før uka etter!
Byttebyttebyttebytte
Byttedager er flott, fantastisk og supert. I løpet av de to siste dagene har jeg gått gjennom fire søppelposer med klær, vesker, sko, smykker og annet stasj. Om ikke mer. Gevinsten har blitt stor. Jeg har blant annet fått:
- to jakker, en vinterjakke og en skinnjakke (som om de 164 jakkene jeg har fra før ikke var nok...)
- støvler! Det siste paret med støvler jeg hadde, ble spist opp av en glupsk liten hund for over ett år siden
- mange fine topper, t-skjorter og gensre
- enda mer sko. Pensko, tursko, paljettsko, glittersko... you name it!
- En nydelig rød veske.
- Mange nye bukser. Og jeg som ikke skulle ha flere nye bukser...
- Skjørt
- smykker og øredobber
- og mye annet fint, som nå har funnet sin plass i klesskapet mitt!
22.02.2011
Hvorfor
... vet naboen bestandig når jeg skal drive med skolearbeid hjemme? Hver gang jeg setter meg ned, begynner de enten å borre hull i veggen, se film med relativt høyt volum eller å høre på trance og tekno.
Og hvorfor har jeg endt opp med den ene personen i Trondheim som digger tekno så mye at de kan høre på det døgnet rundt?
Og hvorfor har jeg endt opp med den ene personen i Trondheim som digger tekno så mye at de kan høre på det døgnet rundt?
Orker ikke, gidder ikke, passer mæ'kke, raker æ'kke
vi'kke, ha'kke, må'kke, ska'kke, få'kke, tø'kke, ta'kke, tø'kke.
Om livet hadde fulgt Trond Viggo Torgersens sang, hadde det vært lite effektivt. Uheldigvis har jeg levd etter denne regelen den siste uka. Ped. oppgaven er levert for respons, og jeg har ikke begynt på de andre enda. Det jeg egentlig gjør, er å fundere på hvordan i all verden jeg skal kunne skrive en elevtekstanalyse på 7-10 sider om en tekst på litt over en side.
Vi har fått utdelt noen ulike sjema, med ulike punkt vi skal se på. Men 7-10 sider...
I stedet for å skrive, gjør jeg alle andre mulige ting. Ser litt TV, spiller litt på nett, vasker klær, rydder, er ute med Shakra, og sladrer. Ganske godt, men veldig uvirksomt. Jeg har trøstet meg selv med at det tross alt er vinterferie, men jeg må gjøre noe likevell. SÅ i dag er dagen da jeg skal gjøre alt...
Om livet hadde fulgt Trond Viggo Torgersens sang, hadde det vært lite effektivt. Uheldigvis har jeg levd etter denne regelen den siste uka. Ped. oppgaven er levert for respons, og jeg har ikke begynt på de andre enda. Det jeg egentlig gjør, er å fundere på hvordan i all verden jeg skal kunne skrive en elevtekstanalyse på 7-10 sider om en tekst på litt over en side.
Vi har fått utdelt noen ulike sjema, med ulike punkt vi skal se på. Men 7-10 sider...
I stedet for å skrive, gjør jeg alle andre mulige ting. Ser litt TV, spiller litt på nett, vasker klær, rydder, er ute med Shakra, og sladrer. Ganske godt, men veldig uvirksomt. Jeg har trøstet meg selv med at det tross alt er vinterferie, men jeg må gjøre noe likevell. SÅ i dag er dagen da jeg skal gjøre alt...
20.02.2011
Internalisert vekkeklokke
Jeg skrev tidligere om at jeg har en tendens til å våkne før vekkeklokka når jeg skal opp. Nå har det oppstått et "problem"!. På fredag gikk jeg ut i vinterferie. Det vil si ni herlige dager der jeg ikke må stå opp klokka kvart på sju, eller tidligere. Men min internaliserte vekkeklokke har stilt seg inn. Etter tre uker der jeg har stått opp alt for tidlig, vil nemlig kroppen fortsatt at jeg skal opp til disse forferdelige tidspunktene. Så både i går og i dag våknet jeg helt av meg selv, klokka fem og halv sju. BEGGE DAGENE!
Ja, jeg vet at det ikke er verdens undergang, og at jeg kanskje har godt av det. MEN JEG VIL IKKE!
Ja, jeg vet at det ikke er verdens undergang, og at jeg kanskje har godt av det. MEN JEG VIL IKKE!
19.02.2011
Shoppingdilla?
Jeg har vært usannsynlig flink til å bruke penger den siste uka. På ting jeg ikke trenger, og litt på det jeg faktisk har bruk for. Tror jeg i alle fall.
Sist lørdag var hele family'n samla i Trondheim. Da ble det selvfølgelig en liten tur i sentrum. Der var det ommøbleringssalg på en freequent butikk. Og kortet ble brukt. Jeg kjøpte en bukse og to sjerf. Så var det 70 % på Oasis. Der kjøpte jeg to topper og en armbånd. Så gikk turen videre til Vero Moda. Der ble det både bukse og shorts. Alt samme var kjempefint, og tar opp plass i det allerede fulle klesskapet mitt.
I ukedagene har det ikke vært tid til å handle så mye. Men det blir da mat og drikke, bensin osv. Pengene går i alle fall!
I dag handlet jeg litt mer. Var innom Oasis igjen, der det ble et svart skjørt, med høyt liv. Dette er noe jeg bruker til fint, og det gamle svarte skjørtet med høyt liv begynner å bli litt slitt, så det var på tide å bytte det ut. Altså noe jeg trengte. I tillegg ble det litt vin (en nødvendighet?) og noen filmer.
Tror ikke jeg kan handle noe mer på en stund nå. Dataen holder på å ta kvelden (egentlig har den gjort det allerede, men jeg holder den kunstig i live) og bilen skal på EU-kontroll før juni og vi skal betale vegavgift. Det er litt penger som går der.
Men som min kjære mor bruker å si: Pengene skal sirkulere...
Sist lørdag var hele family'n samla i Trondheim. Da ble det selvfølgelig en liten tur i sentrum. Der var det ommøbleringssalg på en freequent butikk. Og kortet ble brukt. Jeg kjøpte en bukse og to sjerf. Så var det 70 % på Oasis. Der kjøpte jeg to topper og en armbånd. Så gikk turen videre til Vero Moda. Der ble det både bukse og shorts. Alt samme var kjempefint, og tar opp plass i det allerede fulle klesskapet mitt.
I ukedagene har det ikke vært tid til å handle så mye. Men det blir da mat og drikke, bensin osv. Pengene går i alle fall!
I dag handlet jeg litt mer. Var innom Oasis igjen, der det ble et svart skjørt, med høyt liv. Dette er noe jeg bruker til fint, og det gamle svarte skjørtet med høyt liv begynner å bli litt slitt, så det var på tide å bytte det ut. Altså noe jeg trengte. I tillegg ble det litt vin (en nødvendighet?) og noen filmer.
Tror ikke jeg kan handle noe mer på en stund nå. Dataen holder på å ta kvelden (egentlig har den gjort det allerede, men jeg holder den kunstig i live) og bilen skal på EU-kontroll før juni og vi skal betale vegavgift. Det er litt penger som går der.
Men som min kjære mor bruker å si: Pengene skal sirkulere...
18.02.2011
Litt mer om fordommer
Det siste innlegget mitt baserer seg mye på fordommer. Jeg personlig har mange av de. Jeg har fordommer mot folk som tar bussen to stopp før de hopper av (de virker relativt oppegående), jeg har fordommer mot unge som bruker lue/caps inne, selv om det er varmt der. Jeg har av og til fordommer mot folk som er svært overvektige. Og mot de som er alt for tynne. Jeg har fordommer mot litt av hvert.
Men det fine med å bli eldre, og særlig det å skulle bli lærer, er at etter hvert som tiden går, blir mange av mine fordommer borte. Ja, jeg jobber, tidvis aktivt, med det. Jeg vil ikke ha fordommer mot elevene mine. De har rett til å bli vurdert og behandlet ut fra det indre, og ikke om de sitter med caps i timen. Jeg prøver å møte alle med et smil, og ha en positiv innstilling. Hvem vet... Kanskje finnes det en ok person under disse lagene som mine fordommer forhindrer meg fra å undersøke.
"Fordom er en holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disonibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering.", sier Wikipedia om temaet.
Diskriminering. Det er et stort og stygt ord i mitt vokabular. Jeg vil ikke settes i forbindelse med et slikt ord. Da vil jeg heller bli kalt en idiot. Diskriminering. Det er slikt som foregikk under apartheid og andre verdenskrig. Jeg vil ikke forbindes med disse hendelsene. Jeg vil heller ikke ha en mangelfull kunnskap. Jeg vet jeg ikke kan lære meg alt. Men det jeg kan, vil jeg kunne godt. Jeg vil ikke dømme noen på grunn av min manglende kunnskap.
Fordommer er som sagt noe jeg jobber svært aktivt med. Jeg prøver å løfte blikket og gi anerkjennelse og et smil til alle. Det er ikke bestandig jeg klarer det. Men jeg prøver.
Nå har jeg snakket nok om meg for en uke!
Men det fine med å bli eldre, og særlig det å skulle bli lærer, er at etter hvert som tiden går, blir mange av mine fordommer borte. Ja, jeg jobber, tidvis aktivt, med det. Jeg vil ikke ha fordommer mot elevene mine. De har rett til å bli vurdert og behandlet ut fra det indre, og ikke om de sitter med caps i timen. Jeg prøver å møte alle med et smil, og ha en positiv innstilling. Hvem vet... Kanskje finnes det en ok person under disse lagene som mine fordommer forhindrer meg fra å undersøke.
"Fordom er en holdning eller oppfatning basert på mangelfull kunnskap. En fordomsfull holdning gjør en person disonibel til å uttrykke antipati overfor personer og menneskegrupper, men også ideer eller objekter. Begrepet brukes vanligvis i en negativ beskrivelse av personers holdning basert på gruppetilhørighet. Det kan da gjøres seg utslag i diskriminering.", sier Wikipedia om temaet.
Diskriminering. Det er et stort og stygt ord i mitt vokabular. Jeg vil ikke settes i forbindelse med et slikt ord. Da vil jeg heller bli kalt en idiot. Diskriminering. Det er slikt som foregikk under apartheid og andre verdenskrig. Jeg vil ikke forbindes med disse hendelsene. Jeg vil heller ikke ha en mangelfull kunnskap. Jeg vet jeg ikke kan lære meg alt. Men det jeg kan, vil jeg kunne godt. Jeg vil ikke dømme noen på grunn av min manglende kunnskap.
Fordommer er som sagt noe jeg jobber svært aktivt med. Jeg prøver å løfte blikket og gi anerkjennelse og et smil til alle. Det er ikke bestandig jeg klarer det. Men jeg prøver.
Nå har jeg snakket nok om meg for en uke!
14.02.2011
Tøff i pysjamas
Av og til møter jeg folk som får meg til å revurdere hva jeg tenker rundt ting. Ds jeg begynte på lektorstudiet møtte jeg en slik person!
Helt fra jeg var liten, har mamma hele tiden sagt at personer med funksjonshemminger kan være krevende. Dette gjelder både sosialt og psykisk. Grunnen til dette er så klart at hun har jobbet i helsevesenet, og vet hva det går ut på. Og jeg har hørt på henne. Da jeg begynte på folkehøgskole, sa hun at jeg for all del ikke burde bli støttekontakt. Det var mitt år, og jeg skulle ikke ha ansvar for noen andre enn meg selv. Og jeg hørte på henne. Formaningene hennes ble etter hvert en del av mitt tenkesett, mine normer. Dette har ført til at jeg i stor grad har tatt avstand fra funksjonshemmede.
Da jeg begynte på lektorstudiet, møtte jeg en funksjonshemmet. Det var det jeg så. Hun satt i rullestol. Med mine svært fastgrodde holdninger, tenkte jeg at det var lettest å holde meg unna. Ikke ta ansvar, helst ikke ha så mye kontakt. For dette ville jo i stor grad føre til merarbeid for min egen del. Tenkte jeg. Jeg så ikke personen.
Etter hvert har vi møttes flere ganger, og jeg har blitt bedre kjent med henne. Jeg har oppdaget personen. Den fandenivoldske holdningen, ståpåviljen, sarkasmen og mennesket. Jeg setter stor pris på henne.
Da praksisklassen min skulle ha om funksjonshemminger, var jeg ikke i tvil om hvem som kunne lære de det best. Det var ikke meg. Hva kan jeg si? Jeg kan snakke lenge om deres historie, NAV-system jeg ikke kjenner til, deres rettigheter, som jeg ikke har hatt behov for å finne ut av og støtteapparatene. Men kan jeg virkelig si noe om fordommene de møter? Kan jeg sette elevene inn i den situasjonen? Det er klart jeg ikke kan det.
I dag hørte jeg det beste foredraget jeg har hørt. Noen sinne. Alle satt som tente lys. Både jeg, elevene og praksislæreren. Og det rørte alle. En slik formidlingsevne er sjelden. Den som både forklarer og formidler.
Takk, for at du fikk meg til å overvinne mine fordommer. Jeg er stolt av å være din venn!
Helt fra jeg var liten, har mamma hele tiden sagt at personer med funksjonshemminger kan være krevende. Dette gjelder både sosialt og psykisk. Grunnen til dette er så klart at hun har jobbet i helsevesenet, og vet hva det går ut på. Og jeg har hørt på henne. Da jeg begynte på folkehøgskole, sa hun at jeg for all del ikke burde bli støttekontakt. Det var mitt år, og jeg skulle ikke ha ansvar for noen andre enn meg selv. Og jeg hørte på henne. Formaningene hennes ble etter hvert en del av mitt tenkesett, mine normer. Dette har ført til at jeg i stor grad har tatt avstand fra funksjonshemmede.
Da jeg begynte på lektorstudiet, møtte jeg en funksjonshemmet. Det var det jeg så. Hun satt i rullestol. Med mine svært fastgrodde holdninger, tenkte jeg at det var lettest å holde meg unna. Ikke ta ansvar, helst ikke ha så mye kontakt. For dette ville jo i stor grad føre til merarbeid for min egen del. Tenkte jeg. Jeg så ikke personen.
Etter hvert har vi møttes flere ganger, og jeg har blitt bedre kjent med henne. Jeg har oppdaget personen. Den fandenivoldske holdningen, ståpåviljen, sarkasmen og mennesket. Jeg setter stor pris på henne.
Da praksisklassen min skulle ha om funksjonshemminger, var jeg ikke i tvil om hvem som kunne lære de det best. Det var ikke meg. Hva kan jeg si? Jeg kan snakke lenge om deres historie, NAV-system jeg ikke kjenner til, deres rettigheter, som jeg ikke har hatt behov for å finne ut av og støtteapparatene. Men kan jeg virkelig si noe om fordommene de møter? Kan jeg sette elevene inn i den situasjonen? Det er klart jeg ikke kan det.
I dag hørte jeg det beste foredraget jeg har hørt. Noen sinne. Alle satt som tente lys. Både jeg, elevene og praksislæreren. Og det rørte alle. En slik formidlingsevne er sjelden. Den som både forklarer og formidler.
Takk, for at du fikk meg til å overvinne mine fordommer. Jeg er stolt av å være din venn!
13.02.2011
Friday I'm in love
På fredag var jeg garderobevakt, sammen med en fantastisk gjeng! Trivelige folk hang fra seg jakkene, og fulle men fortsatt trivelige (de fleste i alle fall) mennesker hentet ut jakkene. Men man får høre mye om den enkelte i garderoben. Her er noe av det vi hørte:
- Kjærlighetskrangel (lurer litt på hvordan det gikk!)
- Påkledningsproblem
- Overraskende spørsmål om at vi visste hvor klærne deres var (de hadde jo så klart nummer...)
- Mye skryt =)
- Generellt fyllesnakk.
11.02.2011
Ord og uttrykk man ofte hører i klasserommet
God dag/morgen
hysj...
Kan dere være litt stille
Jeg skal bare gi en kort beskjed
Han/hun er ikke her i dag
Må vi ha bøkene (Ja!)
Jeg trodde ikke vi hadde (sett inn fag) i dag, så jeg har ikke med noe bøker
Du kan låne min
Det er friminutt nå
Leksen til...
Vi skal bare ha en kort gjennomgang av...
Vi har så mye å gjøre
Kan vi få utsatt prøven/innleveringen?
Jeg var ikke her da, så jeg har ikke fått med meg at vi har innlevering
gjør oppgave____
Jeg skjønner ikke oppgaven
Telefonene skal ikke være på pulten
Hva skal du i helga (gjerne under samarbeidsoppgaver)
Kan vi ikke se film snart?
Kan vi få gå tidlig i dag?
Takk for i dag, og ha en god helg
hysj...
Kan dere være litt stille
Jeg skal bare gi en kort beskjed
Han/hun er ikke her i dag
Må vi ha bøkene (Ja!)
Jeg trodde ikke vi hadde (sett inn fag) i dag, så jeg har ikke med noe bøker
Du kan låne min
Det er friminutt nå
Leksen til...
Vi skal bare ha en kort gjennomgang av...
Vi har så mye å gjøre
Kan vi få utsatt prøven/innleveringen?
Jeg var ikke her da, så jeg har ikke fått med meg at vi har innlevering
gjør oppgave____
Jeg skjønner ikke oppgaven
Telefonene skal ikke være på pulten
Hva skal du i helga (gjerne under samarbeidsoppgaver)
Kan vi ikke se film snart?
Kan vi få gå tidlig i dag?
Takk for i dag, og ha en god helg
09.02.2011
Chain reaction
Nesa er tett, og øynene renner. Det klør. Over alt. Men jeg lar meg ikke stoppe. Jeg har nemlig et lite maleprosjekt på gang. Ikke noe i den kunstneriske gata, riktig nok. Det er nærmest et lite oppusingsprosjekt. Jeg skal male aviskurven vår. Vi "arvet" den av mamma og pappa etter jul, og den ser i og for seg grei ut. Men det er godt med litt farge i hverdagen. Derfor skal den gå fra å være beige til å bli knall grønn. Kurven skal rett og slett matche stuegardinene våre.
Oppusingen går vel i tre faser:
Fase en gjennomførte jeg i dag. Det gikk ut på å kjøpe nødvendig utstyr. Tror jeg fikk med alt, bortsett fra White Sprit, som jeg fant i kjelleren. Innkjøpet ble da maling, kost og sandpapir.
Akkurat nå har jeg en liten pustepause (bokstavelig talt) fra fase to: pusse den ned og få bort stygge flekker fra kurven. Det er det sandpapiret som hjelper meg med.
Fase tre begynner forhåpentligvis i løpet av ettermiddagen. Det er malingen. Det gøye arbeidet. Regner med at den trenger to strøk, så da må den tørke over natta, før jeg har på siste strøk i morgen.
Det er veldig gøy, selv om jeg er potte tett. Ulempen er at jeg ikke kan skifte gardiner på en stund...
Oppusingen går vel i tre faser:
Fase en gjennomførte jeg i dag. Det gikk ut på å kjøpe nødvendig utstyr. Tror jeg fikk med alt, bortsett fra White Sprit, som jeg fant i kjelleren. Innkjøpet ble da maling, kost og sandpapir.
Akkurat nå har jeg en liten pustepause (bokstavelig talt) fra fase to: pusse den ned og få bort stygge flekker fra kurven. Det er det sandpapiret som hjelper meg med.
Fase tre begynner forhåpentligvis i løpet av ettermiddagen. Det er malingen. Det gøye arbeidet. Regner med at den trenger to strøk, så da må den tørke over natta, før jeg har på siste strøk i morgen.
Det er veldig gøy, selv om jeg er potte tett. Ulempen er at jeg ikke kan skifte gardiner på en stund...
07.02.2011
Livet er ofte tungt og trist...
... og timene går så trådt...
Dette er det livet jeg av og til skulle ønske jeg hadde. Lange dager, som ikke trengs å fylles til randen med ting å gjøre. I stedet er jeg i praksis, timene flyr og planlegginga står av og til helt stille. Men det er gøy. Vi har vår egen lille hule, der vi er konge og dronning (JA, vi er bare to heltidsstudenter på skolen jeg er på). Og det er greit å være kongene på haugen. Særlig når vi er enige om hvordan ting skal være. Alt i alt er dagene fantastisk, og jeg begynner å glede meg til jeg er ferdig med utdanning, og kan gjøre dette hele tiden. Jeg er til og med sliten når jeg kommer hjem. Det er ikke ofte det skjer. Kun i eksamensperioder og praksis. Livet er godt.
Jeg har forresten 14,5 bukser hengene til tørk i stua mi. Noen som slår den?
Dette er det livet jeg av og til skulle ønske jeg hadde. Lange dager, som ikke trengs å fylles til randen med ting å gjøre. I stedet er jeg i praksis, timene flyr og planlegginga står av og til helt stille. Men det er gøy. Vi har vår egen lille hule, der vi er konge og dronning (JA, vi er bare to heltidsstudenter på skolen jeg er på). Og det er greit å være kongene på haugen. Særlig når vi er enige om hvordan ting skal være. Alt i alt er dagene fantastisk, og jeg begynner å glede meg til jeg er ferdig med utdanning, og kan gjøre dette hele tiden. Jeg er til og med sliten når jeg kommer hjem. Det er ikke ofte det skjer. Kun i eksamensperioder og praksis. Livet er godt.
Jeg har forresten 14,5 bukser hengene til tørk i stua mi. Noen som slår den?
03.02.2011
Kjøreturen
Siden praksisen min er et stykke unna meg, kjører jeg for tiden en god del bil. Tidlig på morgenen setter jeg meg inn i den fine saaben og kjører av gårde. Det samme gjør jeg når jeg er på vei hjem. Det fine er at jeg kjører mot rushtrafikken. Jeg kan derfor kjøre straka vegen dit jeg skal, og bare se hvor køen vokser i motsatt kjørefelt. I dag, når jeg var på vei hjem, måtte jeg bare glise. Det var så utrolig mange frustrerte fjes i bilene. De kom seg virkelig ikke noen vei. Skjønner de godt. Men de kunne da ha funnet seg en jobb der de unngikk rushet? ;)
Abonner på:
Innlegg (Atom)