Pensum

Jeg har lest mye rart som inngår i mitt pensum den siste uka. Alt fra fengselsteorier til datateknologi (det siste vel å merke på et meget lavt nivå!). Men artikkelen jeg leste i dag tok jammen kaka. Den handler om Anne, en punktroman fra det glade sekstitall. I denne artikkelen var det skrevet om billedbruk, og hvordan teksten i seg selv fungerer som bilde. Heng med videre. Dette er bra! Teksten som bilde kan altså fungere på ulike måter. Et eksempel hun trakk fram var et dikt, formet som et perfekt rektangel. Nesten i alle fall. Det som ble sagt om dette rektangelet var:

1. det representerte en dør
2. svart tekst på hvit bakgrunn representerer negre som leker i snøen.

Man skal jammen lese mye før man får en grad...

SNØ!

Nå har den første snøen falt, som alle sikkert har fått med seg, enten på TV eller på nett!

Her hos oss betyr den første snøen en overlykkelig hund. Tror vinteren er Shakra sin yndlingsårstid. Ut og leke, herje i snøen, kaste snø (både hun og vi!) og bare luske litt rundt ute. Så nå skal vi ut og leke oss litt igjen.

I går var det fyrverkeri når vi var ute. Det var ikke like gøy! Men må man på do, så må man. Med halen mellom beina ble det en kort luftetur. Hun har aldri vært så gira på å gå inn døra før. Alt var greit når hun var inne, men ute ble det nok litt for mye lyd. Det hjalp ikke akkurat at det ble sendt opp like i nærheten! Men alt blir så mye bedre med et griseøre mellom tennene!

Herlig Torsdag

Torsdagene i år har vært en minisøndag! Jeg har nemlig hatt fri både onsdag og torsdag. Som regel har jeg ikke gjort så mye på disse dagene. Slappet av, møtt litt folk og hengt på nettet... Men ikke i dag! I dag har jeg:

1. lest nesten hele "Unfun", som er like artig som tittelen antyder. Vold, mishandling og depresjon, here I come!
2. vært på IKEA med mamma, mormor og Maren
3. lagt på nye trekk på putene i sofaen
4. vasket opp
5. satt på oppvaskmaskin og vaskemaskin (x2!)
6. laget blomkålsuppe fra bunnen av
7. laget gelé
8. laget sjokoladekake
9. hengt opp klær
10. ryddet kjøkken

Så nå har jeg god samvittighet, en reinere leilighet og en god og mett mage!

Vafler

Nå ligger jeg på sofaen i min andre psykeuke. Matlysten har ikke akkurat vært på topp, men én ting har jeg hatt lyst på lenge. Vafler. Men når man ikke får noe energi inn, kommer det ikke så mye energi ut, så jeg har rett og slett ikke orket å lage det. Før i dag! Så om en liten stund skal jeg kose meg med vafler (det er etter at vi har spist fiskepinner, som er typisk psykemat når man ikke har noen smakssans som fungerer...)

Psykt...

Nå har jeg vært helt eller delvis syk hele semesteret. Og det sliter en del på kreftene. I løpet av helga trodde jeg det værste var over. Var ute en tur, og hadde det supert. Men den gang ei...

Når mandagen kom, riktig nok etter forelesning og div ærend på byen, satte jeg meg ned i to sekund. Da slo virusene til! Jeg ble (nok en gang) så tett at jeg ikke fikk puste, fikk feber og vondt i musklene. Minner litt for mye om influensa. Men på øvelse skulle jeg. Om en bare for en liten stund.

Når første pause kom, var jeg helt utslitt. Så utslitt at jeg ikke klarte å komme meg hjem fra Olavskvartalet med buss en gang. Da er det godt å ha en fantastisk samboer. Han kom på flekken, med en termos med te. Og ikke nok med det. Når jeg kom hjem, ble jeg plassert forran ovnen, med et godt, varmt teppe over meg. OG jeg fikk Ben & Jerry is. Med kakedeig. Det må være det beste som fins. I alle fall for øyeblikket.

Dette viruset har nå ført til at jeg har holdt meg til sofaen i to dager. Jeg får riktig nok servert både kaffe, te, vann, piller, mat og alt annet jeg trenger. Men jeg vil ut i verden igjen. Jeg er lei av å være tett!

Fotball

Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med alle der ute som på død og liv må ha med seg fotballen. Som reiser land og strand rundt for å følge favorittlaget. Jeg har aldri vært en superfan av fotball. Det kan ha noe med saken å gjøre. Det å se 22 menn eller kvinner springe rundt på en rektangulær gressmatte med hvite streker, for å få tak i en lærkule som skal i et nett er ikke helt min greie. Men av og til skulle jeg ønske at jeg klarte å bli så engasjert på andre sine vegne. Å kunne være villig til å reise land og strand rundt for å følge et lag. Ikke nødvendigvis fotball, men kanskje curlig? Eller Grand Prix? Å ha noe som jeg brenner så for, som jeg ikke er en så stor del av selv. For man kan ikke påstå at supporterne vinner kampen. De er tross alt ikke ute på banen og jager denne lærkula. Så klart hjelper det å ha litt støtte, det er ikke det. Jeg savner engasjementet. Å brenne for noe som jeg er en mindre del av. Der jeg sitter litt mer passivt og gleder meg på andres vegne. På de som faktisk vant kamen sin vegne. Jeg vil bli engasjert igjen!

Et bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Et kart som vise fram kor dæm kjæm fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort

Dusk

Jeg har strikket meg lue! Den er fin og blå, og en blåkopi (hehe) av en venninne sin. Derfor måtte jeg ta det til et nytt nivå. Svaret ble en dusk.

Dette hadde jeg ikke gjort siden barneskolen, så jeg brukte litt tid på å friske opp kunnskapene (bare ved å tenke, ikke ved å slå opp på nett eller i en bok om dusker). Mot slutten fikk jeg god hjelp av Bendik, siden jeg ikke ville klippe opp den fine runde garnsmultringen jeg hadde brukt noen timer (!) på... Den ble veldig fin, men på grunn av garnmangel, måtte jeg ta to ulike farger. Men hvem bryr seg om det? Jeg har nå en fantastisk blå lue, med en blå og rød dusk på toppen.

Hvorfor?

Hvorfor er det bestandig slik at når man skal legge seg tidlig, så skjer det aldri?

Jeg er i alle fall mester i dette. I dag, for eksempel, skulle jeg legge meg i rett tid, siden jeg skal skrive oppgave i samfunnsøkonomi i morgen (blæh!). I stedet blir jeg sittende våken til relativt langt på natt (i skrivende stund er klokka 01:27), spille litt spill, se litt TV, og ikke gjøre noe som helst fornuftig.

Er dette vanlig? Min teori er at jeg er for lat til å legge meg. Når klokka tipper over et visst tidspunkt, orker jeg ikke å gjøre noe. Heller ikke å tusle i seng. Sofaen er et godt alternativ da. Særlig når jeg ikke MÅ opp tidlig i morgen. For skrive kan jeg da gjøre på ettermiddagen? Dette skjer sikkert 10 % av de gangene jeg tenker det.

Lenge leve galskapen!