Jeg klarer ikke helt å identifisere meg med alle der ute som på død og liv må ha med seg fotballen. Som reiser land og strand rundt for å følge favorittlaget. Jeg har aldri vært en superfan av fotball. Det kan ha noe med saken å gjøre. Det å se 22 menn eller kvinner springe rundt på en rektangulær gressmatte med hvite streker, for å få tak i en lærkule som skal i et nett er ikke helt min greie. Men av og til skulle jeg ønske at jeg klarte å bli så engasjert på andre sine vegne. Å kunne være villig til å reise land og strand rundt for å følge et lag. Ikke nødvendigvis fotball, men kanskje curlig? Eller Grand Prix? Å ha noe som jeg brenner så for, som jeg ikke er en så stor del av selv. For man kan ikke påstå at supporterne vinner kampen. De er tross alt ikke ute på banen og jager denne lærkula. Så klart hjelper det å ha litt støtte, det er ikke det. Jeg savner engasjementet. Å brenne for noe som jeg er en mindre del av. Der jeg sitter litt mer passivt og gleder meg på andres vegne. På de som faktisk vant kamen sin vegne. Jeg vil bli engasjert igjen!
Et bilde tå'n Ivers, nå'n krona frå'a mor
Et kart som vise fram kor dæm kjæm fra på jord
To lysholmer og ei RBK-skjort'
Det e' alt det du træng for å få te nå stort
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar