Hjem til Levanger

Da har det gått nesten en uke med valp, og alt fungerer utmerket. Etter eksamen på lørdag, var det på tide å reise hjem til Levanger. Mamma og Pappa hadde forbarmet seg over meg, og kom og hentet oss så jeg rakk handballkampen. Det var en livlig hund som hoppet inn i bilen, og en litt mer skeptisk hund som krøp ut igjen når vi kom til Levanger. Der stod det nemlig en liten hvit dott og ventet på oss. Den hvite dotten var Coda.
Men etter to minutt var alt greit, og det som ser ut til å bli tidenes jul var i gang. Siden da har de vært uadskillelige. De leker sammen, krangler og sover sammen. De deler nesten alt. NESTEN. For når det kommer til mat, er det ingen kjære mor. Om det er noen som kommer nær matskåla tilk en av dem (det vil si de på fire bein), brummes det. Det er en ting om vi på to bein kommer, da er det 'no stress', det er noe annet om det kommer en firbeint trussel.
Selv om størrelsesforholdet mellom dem er stor allerede, er de ganske jamnbyrdige når de sloss. Det Shakra har i styrke og størrelse, tar Coda igjen når det kommer til erfaring og kroppsbeherskelse.
At Shakra er Riesenschnauzer fikk mamma erfare en dag. Nå, like før jul, er det baking og matlaging for full rulle. I går var det medisterkakene som stod for tur. Mamma, som regel stødig på handen, mistet en på gulvet. Coda, som enda ikke har funnet ut av de store (mat)gleder i livet, reagerte ikke i det hele tatt. Men mitt lille matvrak var som et lyn. Rett og slett *svupp*. Det skal i denne sammenheng legges til at hun ikke er vant med slik kost. Det går vanligvis i tørrfor og tyggebein.
Det er også mye mer gøy og gå på tur sammen. Leking i snøen er også mye mer interessant med en som deler interessen for å snuse på alt verden har å by på. For ikke å snakke om alle de nye spennende smakene i mors hage. Lyng er så langt favoritten!
Men nå er idyllen tilbake. I skrivende stund er det rolig, med en valp sovende oppå den andre!

Tur i dag igjen...

I dag har jeg og Shakra vært på den første ordentlige turen. Fra Angelltrøveien til Strindheim kirke (ved valentinlystsenteret) og tilbake. Det var ene og alene for å levere tilbake nøkkelen etter adventskonserten med BUK/BVK. Vi startet med friskt mot klokken kvart på ti, etter litt frokost og andre morgenrutiner. Da vi gikk ut døra, beit kulda i nesa, men flinke som vi er, bestemte vi oss for å gjennomføre turen med en gang. På veien møtte vi mange spennende personer og dyr, blant annet en engelsk setter som ikke var redd for en schnauzer (det er nesten første gang jeg har opplevd), mange små hunder med eiere i pelskåper, og mange gamle damer (valentinlystsenteret er jo tross alt "the place too bee" for folk over 65), som syntes det var så søtt at vi var ute på tur. I kirka luktet det vafler. Selv om Shakra ikke helt vet hva hun går glipp av, luktet det forferdelig godt uansett. Det måtte en kraftig overtalelse til for å få henne med ut igjen.
Klokken ti over elleve var vi tilbake igjen. Valpen ble da forvandlet til et slakt i fotenden til Silje. Men tur var forferdelig gøy =)

UT I SNØEN

en gren er aldri å forakte, selv om den er litt i minste laget. Og så lager den ingen lyder...

Kanskje det er en større en her borte?

Dette var da en stor gren. Lurer på hvordan det går ann å bite over denne?

Fugl??? Hvor da? Er jeg en fuglehund? Hva karakteriserer en fuglehund? Hva er forskjellen på en fuglehund og en Riesenschnauzer? Leser Guro på ex.phil?

Dette var en mer overkommelig grein. Mange greiener. Livet er godt...

Da er det kun 5 dager til det er juleferie. Ordentlig julefeire. Og så er det bare 10 dager til Bendik kommer hjem. Og så har jeg hatt Shakra i 5 dager. Tiden flyr.

I det siste har det gått veldig mye i valp. Mitt sosiale liv har vært ikke eksisterende, jeg har vært borte fra Shakra, eller Yapyards Psychomodo, i en halv time til sammen (hun var ikke alene, jeg var det). Det er så vidt jeg kan gå på badet uten at det står en liten krabat utenfor døra og skriker. Og det er akkurat sånn det skal være. Akkurat i dag har hun bestemt seg for å gjøre akkurat som hun sdelv vil. Det vil si at hun ikke vil ut, men vil ligge på gangen. Hun vil ikke ligge i kurven, men rett i buret. Pipeleker er nesten like skummelt som biler i bevegelse. Men det skumleste på denne jord, er likevell doruller som henger på veggen. Disse skal helst drepes med en gang, for alles beste.

Ellers går det i adventskalender (ja, jeg har pakkekalender som jeg har fått av mamma), stearinlys og ex.phil, når det passer, noe som ikke er alt for ofte. Filosofer og vitenskapsfolk er ikke akkurat det som frister når hjernen er innstilt på julefeire...

Juleferie?

Da har jeg skrevet min andre, og siste viktige eksamen, og anser selv at jeg har juleferie. Enda bedre er det at jeg henter Shakra i kveld. Så da er det valp og juleferie til tusen=)