22.12.2011
10.12.2011
Feminisme
Eksamen nærmer seg, og jeg prøver å sitte og lese pensum. Men det er utrolig vanskelig, særlig når jeg blir provosert av meningene som kommer fram. Russiske formalister, amerikanske nykritikere, til og med franske strukturalister går bra. Men feministene... Der har jeg et enormt problem.
Greit nok, jeg er for like rettigheter mellom kvinner og menn. Jeg synes det er irrasjonelt at kvinner ikke får kjøre bli i Afghanistan og at kvinner fikk stemmerett lenge etter menn. Men jeg synes ikke det er greit å overdrive rollen til det patriarkalske som mange litteraturkritikere gjør.
Eksempler på meninger de har ytret er at kvinnen må ta til seg den teknologiske utviklingen, og utnytte de muligheter den gir. Det er i og for seg greit nok. Men de videre forslagene blir helt på tryne: Vi skal lage mekaniske livmorer, så kvinnen slipper å være gravid, og når ungen kommer ut, skal samfunnet som fellesskap ha ansvar for oppdragelsen. Vi skal altså ha en enorm dugnad med å oppdra hverandres barn, uten mulighet til å påvirke holdning og familieidentitet.
Et annet utsagn er at hele samfunnet er en mannlig konstruksjon. Jeg henger fortsatt med på tanken, og vet at alle klassiske vitenskaper er grunnlagt av hvite, middelaldrene, middelklassemenn fra Vesten. Det er igjen fortsettelsen som kan være litt vanskelig: Språket er også en mannlig konstruksjon, som gjør at kvinnen ikke hører hjemme i det. De fleste menn jeg kjenner ville sagt at dette ikke stemmer helt. De kjenner ingen kvinner som ikke behersker språket på lik linje med menn, om ikke bedre. Kvinner er kjent for å snakke mer enn menn. Kvinner bruker altså denne mannlige konstruksjonen i mye større grad enn oppfinnerne selv. I tillegg kommer det faktum at språk er en sosial konstruksjon, som (sannsynligvis) har oppstått i samspill mellom ulike mennesker, og som utvikles videre av andre mennesker i andre kulturer. Jeg har ikke lest noe om at språket er en mannlig konstruksjon tidligere, før jeg leste om det i forhold til feminisme.
Til slutt kommer vi til feministisk psykoanalyse, som sier at kvinnen er redd for alle ting som er lange og harde, som for eksempel en penn, fordi det er et symbol på fallos, som visstnok skal være svært sentral for den kvinnelige underbevisstheten. Om man er redd for pennen fordi den symboliserer fallos, må man i samme slengen være redd for lange stearinlys, gardinstenger og fjernkontroller. På den andre siden kan det forklare den mannlige lysten til å ha kontroll over fjernkontrollen...
Greit nok, jeg er for like rettigheter mellom kvinner og menn. Jeg synes det er irrasjonelt at kvinner ikke får kjøre bli i Afghanistan og at kvinner fikk stemmerett lenge etter menn. Men jeg synes ikke det er greit å overdrive rollen til det patriarkalske som mange litteraturkritikere gjør.
Eksempler på meninger de har ytret er at kvinnen må ta til seg den teknologiske utviklingen, og utnytte de muligheter den gir. Det er i og for seg greit nok. Men de videre forslagene blir helt på tryne: Vi skal lage mekaniske livmorer, så kvinnen slipper å være gravid, og når ungen kommer ut, skal samfunnet som fellesskap ha ansvar for oppdragelsen. Vi skal altså ha en enorm dugnad med å oppdra hverandres barn, uten mulighet til å påvirke holdning og familieidentitet.
Et annet utsagn er at hele samfunnet er en mannlig konstruksjon. Jeg henger fortsatt med på tanken, og vet at alle klassiske vitenskaper er grunnlagt av hvite, middelaldrene, middelklassemenn fra Vesten. Det er igjen fortsettelsen som kan være litt vanskelig: Språket er også en mannlig konstruksjon, som gjør at kvinnen ikke hører hjemme i det. De fleste menn jeg kjenner ville sagt at dette ikke stemmer helt. De kjenner ingen kvinner som ikke behersker språket på lik linje med menn, om ikke bedre. Kvinner er kjent for å snakke mer enn menn. Kvinner bruker altså denne mannlige konstruksjonen i mye større grad enn oppfinnerne selv. I tillegg kommer det faktum at språk er en sosial konstruksjon, som (sannsynligvis) har oppstått i samspill mellom ulike mennesker, og som utvikles videre av andre mennesker i andre kulturer. Jeg har ikke lest noe om at språket er en mannlig konstruksjon tidligere, før jeg leste om det i forhold til feminisme.
Til slutt kommer vi til feministisk psykoanalyse, som sier at kvinnen er redd for alle ting som er lange og harde, som for eksempel en penn, fordi det er et symbol på fallos, som visstnok skal være svært sentral for den kvinnelige underbevisstheten. Om man er redd for pennen fordi den symboliserer fallos, må man i samme slengen være redd for lange stearinlys, gardinstenger og fjernkontroller. På den andre siden kan det forklare den mannlige lysten til å ha kontroll over fjernkontrollen...
06.12.2011
Jul
Jula nærmer seg, og leiligheten begynner å få et lite julepreg. Det ble så klart mye bedre etter at jeg handlet litt julepynt i dag:
I tillegg var vi innom Sparkjøp en tur i går, og da gikk jeg tilbake til barndommen og kjøpte perler. Det ble det også julepynt av:
Litt utsvevende aktivitet er det lov å ha i eksamensperioden!
I tillegg var vi innom Sparkjøp en tur i går, og da gikk jeg tilbake til barndommen og kjøpte perler. Det ble det også julepynt av:
Litt utsvevende aktivitet er det lov å ha i eksamensperioden!
Abonner på:
Innlegg (Atom)