Jeg gjør tydeligvis det. Jeg holder på å pakke ned livet mitt i esker, og det er først når man gjør det, at man finner ut hvor mye man har. Som 10 helt ordinære, enkle hvite singletter. Jeg trenger vel strengt talt ikke ti nesten identiske klesplagg. De er anvendelige, men jeg har da vaskemaskin, og må bare lære meg å planlegge litt! Jeg har, etter en oppryddning, halvert klesskapet mitt. De klærne som ser ok ut, går til Free-Tex. Resten gikk i søpla. Jeg sitter igjen med litt over tre søppelsekker med klær. Fortsatt litt for mye, men det er plass til alt i skapet mitt nå, i motsetning til tidligere.
Jeg hadde også glemt hvor mange bøker jeg har. Jeg har sendt avgårde de fleste, men likevell fortsetter det å poppe opp bøker over alt. I helga fant jeg nesten en eske bøker i boden. I tillegg til den jeg fant i veska mi, bøker jeg har lest som har forsvunnet under senga, og bøker som dukket opp i kjøkkenskapet (riktig nok kokebøker, men det er ikke logisk å ha bøker i kjøkkenskapet!).
Vi har så mange kopper at vi kan fylle leiligheten med folk, gi de hver sin kopp, og fortsatt er det kopper igjen. Filmer er over alt. Men det var jeg klar over fra før. Skrivesaker kommer plutselig fram. Kremer, som jeg trodde var tapt for alltid, dukker opp igjen, som om de var tatt ut fra løse lufta.
Nå venter jeg bare på at enkeltsokkene skal finne sin partner, så er alt på plass.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar