Det har vært stille på hundefronten i det siste, og jeg beklager dette. Akkurat nå sitter jeg med en vendig kosesyk valp på fanget, som forventer en god porsjon kløing etter en lang dag alene. Og hva er vel triveligere enn det?
For en liten uke siden ble Shakra ferdig med løpetid, og har blitt roligere. Den største forandringen på hypervalpen så jeg imidlertid i sommer. Jeg jobbet, mamma jobbet, det samme gjorde pappa og Maren, og Knoll og Tott (eller Shakra og Coda) ble en del hjemme alene. Dette har ført til at mellom åtte og fire har Shakra blitt vant til å være i ro. Selv om det er noen hjemme, ligger hun stort sett i ro, og jeg har gode muligheter for å lese. Men det er ikke fordi at hun er lat eller dum.
Det siste fikk vi tydelig beskjed om på mandag. Bendik var på arbeid, og jeg skulle på skolen. Som vanlig plasserte jeg Shakra i buret like før jeg skulle dra. Når jeg åpnet døra etter en lang skoledag, hvem stod så og ventet på meg? Jo, det var den "lille sorte". Med store øyne kunne jeg konstatere at hun hadde kommet seg ut, og med hjertet i halsen måtte jeg sjekke skadeomfanget. Det var heldigvis begrenset. Så begrenset at ingen ting hadde rørt seg fra jeg gikk ut til jeg kom hjem. Min teori er at hun har kommet seg ut (Bendik sier hun har brutt opp en sveis) og bare lagt seg i senga for å vente på at vi kom hjem. Logrende glad var hun i alle fall når jeg gikk inn døra!
På innflytningsfesten var hun det store midtpunktet. Eller rettere sagt dørvakt. Ingen kom seg inn uten at hun la merke til det. Men når folk holdt seg inne, lå hun pent og pyntelig under bordet, selv om chilinøttene var litt fristende...
Ellers går dagene med på lydighet. Vi trener fortsatt på "på plass" kommandoen, men holder på å utvide reportoaret med innkalling. Foreløpig med bånd eller inne, men hun har fått med seg poenget. Litt hjemme alene blir hun, men ikke mer enn i sommer. "Babyen" min holder på å vokse, og det er kjempeherlig å se hvordan hun utvikler seg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar