Tanker om språk

Dette er ikke tanker om språk generellt, bare så det er sagt. På lektorutdanningen har vi nemlig et fag som heter språk 1001:

• gjesp
• godt med pc/internett
• sukker
• snart ferdig
• prating
• sosialisering
• ingen nytte
• kjedelig
• se på folk
• høre på summing
• ikke høre på foreleser
• tegne
• absurde tanker
• sjokolade
• facebook

Lista er lang, og trenger ikke nødvendigvis å slutte her. Det kan legges til at jeg vanligvis følger med og prøver å være aktiv. Dette er umulig her, siden vi ikke blir oppfordret til å snakke, og læreren er "Gud" (les: altvitende).

oppdatering

Ja, jeg vet at det er lenge siden jeg har skrevet noe her, og det har en grunn: JEG HAR IKKE NETT HJEMME! Så for tiden er jeg på skolen, akkurat ferdig med en lang skoledag, og skal snart hjem og snu i døra. Det går i ett med skole og fritid, og det er fantastisk godt å ha fått tilbake livet mitt i Trondheim. Studiet er gøy, vi holder på med mange ulike vinklinger på ulike ting. Leiligheten har fått sin invielse med innflytningsfest i helga, og det er 14 dager til praksis. Denne skal foregå på en 1-10 skole på byneset. Spennende =)
Ellers har vi laget film på skolen, for å lære oss å bruke programmet. For de som er interesserte, kommer den nederst på siden.
Samboerskapet går bra, selv om det til tider er litt mye å gjøre. Mange dager har gått med på å sitte i koma på sofaen etter en lang dag. Leselysten er ikke helt på topp, men jeg har kommet i gang, og er fornøyd med det. De første oppgavene er allerede levert inn, sammen med x antall framføringer. Det går med noen liter kaffe om dagen...
Vi har forøvrig fått tv-kanaler, men må bruke innendørs antenne for å motta signal utenfor vinduet. Ganske flott innretning. Vi må sette antenna i det åpne vinduet for i det hele å få signal.

Skolestart og sommerjobb

Nå er det bare en uke til skolen starter for fullt igjen. Dette semesteret skal jeg ha ped, og det innvolverer praksis. Dette er noe jeg har sett fram til siden jeg begynte på lektorutdanningen, og jeg gleder meg rastløs. Bare det å få muligheten til å prøve meg på det jeg skal gjøre resten av livet får meg til å vandre rundt som en tenkende zombie. Vi starter tidlig for at vi skal bli kjent med hverandre, og tørre å si hva vi mener om hverandre i løpet av praksisperioden. Denne begynner i september, og varer ut oktober. Sju uker med stress og morro!
I mellomtiden har jeg vandret gangene på Norske Skog Skogn, nærmere bestemt terminalavdelingen. For de av dere som ikke visste det fra før; jeg kjører truck sammen med mennene på kaia. Dette fører til at jeg nærmest har skiftet væremåte. Jeg har blitt mer direkte og mindre analyserende. Altså mer Mann! Jeg har også fått hørt historier om diverse erobringer, fylleslag og scooter-turer, samt mange andre ting som ikke egner seg på trykk.
Nedturen med sommerjobben har vært at jeg har jobbet mye mer enn det jeg trodde jeg skulle. Nærmest hver dag har vært jobbedag, og morgendagen er inget unntak. Men på mandag er det slutt. Da skal jeg nyte den lille ferien jeg har (altså én dag), før hardkjøret begynner på nytt. Satser på å få til en liten ferie i løpet av vinteren. Men kjenner jeg meg selv rett, blir det ikke tid til noe feriering før til sommeren, da det igjen blir jobbing.
Fram til da skal jeg kose meg sammen med Bendik, som har flyttet til Trondheim. I løpet av helga skal det meste være på plass, og klart for innflytningsfest! Jeg gleder meg, gjør du?

EVENTYRSTUND

En gang, for lenge, lenge siden, levde det en liten jente. Denne jenta var både blid og fornøyd, men hun hadde en stor sorg i livet; hun hadde aldri sett en ulv. Ulven var noe av det vakreste hun visste om. Den grå fargen, bevegelsene og lydene var som dratt ut av et norsk folkeeventyr. Foreldrene til jenta ville gjerne vise henne dette dyret, men de hadde aldri tid. Hver gang de hadde fri, var det noe annet som var planlagt. Tur på fjellet, fjæretur eller besøk hos venner og slektninger var vanlige hendelser. Og selv om ulvene ikke var så langt unna, ble det aldri slik at de kom seg av sted.
I mange år gikk jenta og maste om å se ulven. Årene gikk, men det ble ikke noe besøk til gråbein. Jenta ble etter hvert voksen (selv om vi ikke kaller det for voksen, for da blir man gammel), og en dag kom det en gylden mulighet.
Bilen kjørte av sted, og jo lengre nord den kom, destod mer urolig ble jenta. Hva om dyrene ikke levde opp til forventningene? Eller enda verre; hva om hun ikke fikk sett dem? Da hun kom fram, var det som å tre inn i en fordums verden. Alt var gammelt; fra gårdsplassen til personene og markedsplassen. Over alt rundt henne var det dyr. Det var som å tre inn i "bamses fødselsdag"! Hjorten var majestetisk, elgen var det enda mer. Bjørnen var diger, og reven var liten og søt. Hun gikk lengre og lengre innover i parken. Og jo mer hun gikk, desto mer utålmodig ble hun. Skulle de ikke komme snart?
Og så, plutselig, stod de forran henne; fire ulver, alle sammen halvvoksne og nysgjerrige. Hun gikk nesten helt bort til innhegningen, og de så på hverandre. Jenta så på ulvene og ulvene på henne. Og alle drømmer ble oppfylt. De svarte definitivt til forventningene, og mere til. Et mer elegant dyr skal man lete lenge etter, tenkte jenta. Etter en stund var det på tide å ta kvelden. På veien tilbake til bilen møtte hun atpåtil en flammesluker. Hmmm, tenkte hun, han må jeg bli kjent med. Og det ble hun. De snakket lenge og vel, og kjørte i samme bil hjem. Siden flyttet de sammen, og levde lykkelig i alle sine dager.

I dag våknet jeg til kaffe og sjokolade på senga. Når jeg stod opp fikk jeg servert stekte egg til frokost. Livet er herlig!