Jeg hører stadig vekk ny musikk for tiden. Siden sist har jeg hørt fem album til. Mye ymse her altså. Jazz er flott - særlig den fra 50-tallet. Når det kommer, så storkoser jeg meg. Mange av nåtidens standardlåter finnes jo her. Bortsett fra at de på 1950-tallet ikke var standardlåter, men heller litt rebelsk. Herlig...
Frank Sinatra har også kommet en gang til. Fortsatt masse kjærlighet der i gården. Og det er godt at det ikke endrer seg!
Det jeg har hatt litt problem med er den Sør-Amerikanske og den Afrikanske musikken. Det er mye fordi de har et lydbilde jeg ikke er vant med å høre. Særlig den fra Afrika. Jeg kan se for meg innspillingen av albumet. Halvnakne kropper som hopper rundt i studio rundt et bål (!) iført tradisjonelle (?) masker (!!). Trommene blomstrer opp, og det samme gjør vokalen. Det er ikke så mye mer å høre. Jeg vet at jeg skaper og opprettholder mange stereotyper, men det er ikke noe å gjøre med det. Bildet som er i hodet mitt kan ikke bare forsvinne av seg selv! Noen kan kanskje synes det er kult med låter der trommene hopper rundt og vokalen skriker på et språk jeg ikke forstår. Jeg synes ikke det. Men nå har jeg i alle fall hørt de.
Jeg håper for min egen del at det kommer mer jazz, og mindre afrikansk stammemusikk framover.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar