Ny tur ned memory lane

De siste dagene har vært mer sosialt enn normalen denne eksamensperioden. Det har vært utrolig trivelig å endelig se litt flere fjes enn Bendik og Shakra. Ikke noe galt med mine to yndlingspersonligheter, men det ER godt med litt variasjon. Felles for alle sosiale sammenkomster har vært en tur ned memory lane.
Husker dere for eksempel disse?

Jo da, det er gode, gamle polly pocket. De små dukkehusene, med minidukker, som bare kunne stå alene på bestemte plasser. Geniale på lange bilferier. Hvilken jente av 90-tallet hadde ikke en, for ikke å snakke om flere, slike? Jeg husker at min søster fikk en polly pocket med kassettspiller. Det var stas. Nesten like stas som da hun fikk

Også denne var på kassett. Men så mange hits den hadde... Jeg nevner i fleng:
Macarena: en uforglemmelig, og uforståelig hit med en ensformig, men akk så fengende dans
Wannabe: Spice Girls på sitt beste. Denne hiten har sikkert vært tolket på mange skoleforestillinger
Lemon Tree: Like bra den dag i dag. Nå vet jeg til og med hva de synger om, og jeg kan teksten. På ordentlig engelsk.
Captain Jack: Svært grov for mine (daværende) unge ører. Men jeg digget den likevell!


My little pony var også en liten favoritt. Hester med glitter i håret og bilde på rompa. Fantastisk. Om å gjøre å ha flest. Og størst. Med mest glitter.

En annen ting vi har mimret om er barne-TV - det var tross alt mye bedre før! Dyrene i hjorteparken, herlig nynorsk tegnefilm for barn. Hvem kan glemme ssssslange (med uttalt g!), rrrrrøyskatt, grevling eller mullvarp. Tror denne serien har gitt meg ett av mine tristeste TV-øyeblikk noen sinne. De stakkars piggsvinene som dør på motorveien like før de har nådd målene sine. Sukk... Men: "ikkje få panikk, ikkje få panikk!"
Lørdagsmorgen var hellige. Da gikk jo Kykelikokos. 8 1 5 4 9 3 00.
Andungen kvakkkvakk er en annen fantastisk barne-TV serie. Origami på sitt beste.
Men ingen av disse slår gode gamle (?) Disney-serier. Ducktales, for eksempel. Det var drømmen over drømmene å kunne se disse. Ole, Dole og Doffen på nye eventyr. Ducktales, oh yea. Eventyr med Ole, Dole, Doffen... Stakkars alle barn i dag, som vokser opp uten disse klassikerne! ;)

Og når vi først er inne på Disney. Min yndlingsdisneyfilm gjennom tidene:

Sverdet i stenen. På svensk! "Pysen, Pyyyyysen!". Tatt opp på en god, gammeldags VHS-maskin. Ingen HD-kvalitet på bildene. Heldigvis gode signaler. Jeg har ikke lengre mulighet til å mimre til denne. Den er ihjelsett. Slik går det med kvalitetsfilmene. De blir ødelagte til slutt. I alle fall VHS-filmene.


Det er godt å mimre litt tilbake. Særlig når man sitter midt oppe i X, G, S, NX, elastisitet, marxisme, dekonstruksjon og andre vage, uforståelige og nærmest unyttige begrep man må kunne. Men det beste er at minnene er gode. Jeg har hatt en fin oppvekst. Takk, mamma og pappa!