Underholdning

I sommer hørte jeg på radio at når man kjeder seg, så reflekterer man over tilværelsen. Dette hadde en professor i psykologi funnet ut. Man har visst nok sine mest reflekterende øyeblikk når man kjeder seg. Dette er ikke tilfellet hos meg. Om det er det, så reflekterer jeg så dypt inni meg, at jeg ikke er klar over det selv!

I dag har jeg vært hjemme hele dagen. Og kjedet meg deler av den. Det er begrenset hvor lenge kabal er interessant. Selv om man skal løse den på tid. Det er begrenset hvor mye man kan vaske og ordne. Etter å ha vasket hele leiligheten (noe som ikke tok mer en ett par timer, inkludert en del rydding), tok det på en måte slutt. Filmene er organisert ved en tidligere kjedeseganledning. Det er for få cd'er å organisere. Skapene er rimelig ryddige, så det var ikke noe vits i å ta tak i noe der. Shakra har vært ute x antall ganger (men klarte likevel ikke å oppføre seg eksemplarisk under styremøtet). Jeg har drukket mange kopper te, hørt masse musikk, og er lei av å sitte i ro. Jeg har reflektert litt, men det handlet mest om hvor vondt det må være å gå ut i spagaten uten nevneverdig trening på forhånd.

Plutselig slo en tanke ned i hodet på meg. Jeg kan lese gjennom noen blogger. Men det var ingen andre som hadde kjedet seg, så det var ikke noe nytt der. Er det virkelig sånn at jeg må skrive noe, for at andre skal skrive noe, tenkte jeg kjapt...

Nå har jeg skrevet litt, og sender dermed staffettpinnen videre, og håper noen tar den!

P.S.: Selv om jeg kjedet meg stort sett hele dagen, klarte jeg likevel å få for dårlig tid til alt jeg skulle ordne før styremøtet. Ironien lenge leve!