Jeg vet at det siste innlegget er litt klagende. Ordlyden er (ikke helt bevisst) blitt en klagemur. Det er ikke meningen! I løpet av den siste måneden har jeg også oppdaget hvor heldig jeg er, men på en negativ måte!
En barndomsvenn av meg ble for noen måneder siden diagnostisert med kreft! Denne tanken er for meg helt absurd, men for henne er det en realitet. Daglig kjemper hun mot denne styggedommen, som jeg, og de fleste andre på min alder, slipper å i det hele tatt tenke på. Det er alt for lenge siden jeg har møtt henne, og snakket ordentlig med henne, både om det vi har gjort, hva som foregår nå, og ting vi har lyst til å gjøre senere! For dere som er interessert i det, er bloggadressen hennes følgende: http://mirakela.blogg.no/.
Som dere kanskje har skjønt, så er dette noe jeg tenker ganske mye på. Altså hvor heldig jeg er, som har fått utdelt disse flotte kortene til livet, mens hun kjemper for å overleve. Frisørtimer og potetgull blir overflødige tanker i denne sammenhengen.
Jeg føler med deg (om man kan prøve seg på en så stor emosjonel styrkeprøve) heier på deg, Marthe!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar